© Tempolex ® To veier inn i leksikonet * De to veiene er gjensidig avhengig av hverandre og utvikler hverandre * Fonologisk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Aski Raski Velkommen til en kort informasjon om Aski Raski lesetrening
Advertisements

NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
LeseUtviklingsSkjemaet
Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen
Jørgen Frost, ISP: Mediering av lesing Hordaland og Sogn og Fjordene Logopedlag Fredag den 31.1 kl
”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE”
Solveig-Alma Halaas Lyster Institutt for spesialpedagogikk
Leselos Koding/metakognisjon
Intensivt uttalekurs 40 timer 40x12 setninger.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
DYSLEKSI OG DYSKALKULI
Odd Haugstad ABC-en Pedagogisk Forlag 2002
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Denne presentasjonen er en del av Foreldrepulsen ® - Kan kun benyttes av infoREGI kunder Spørmål rettes til Foreldrepulsen ®
Leselos Ordforråd/metakognisjon
velkommen til sertifiseringskurs
Foreldre; viktig ressurs til barnets læring!
1 S PESIALPEDAGOGISK HJELP OG SPESIALUNDERVISNING – KVA INNEBER RETTEN ? Tysvær
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Forskjeller på tale og skrift
Hva skal til for å lære å skrive?
Tekstkompetanse og skriveutvikling
AITeL Studentaktivitet, raske tilbakemeldinger og åpenhet - er WIKI løsningen? Øyvind Hallsteinsen Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-Læring.
Nøkkelområde 1 Generelle språkferdigheter
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Morgenaktiviteter Gul avdeling Barna har blitt kjent med ulike rytmeinstrumeneter på noen av morgenaktiviteter. Målsettingene ved dette er at barna skal:
Hva er lesing? Lesing som grunnleggende ferdighet
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Alternativ leseopplæring Aslaug Moltubakk
Mål 1. trinn Skriftlige tekster:
Velkommen til foreldremøte 1. trinn.
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Oppsummering del 1 LUB
Teorier om lesing LUB
Info om barn og begreper
Å lære å lese og skrive.
v/ Maria Elisabeth Moskvil Eik, 4.september 2006
Morfologi.
Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk.
LESEOPPLÆRINGEN Hva er lesing?  Å lese innebærer at eleven må kunne:  avkode tekst  forstå teksten.
Foto: Geir Hageskal v/Eva Marie Granbo. UTREDNING OG TILRETTELEGGING AV STUDENTER MED DYSLEKSI 10. Nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø –
Kapittel 2 Lesing View Pictures/UIG via Getty Images.
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
L ÆREFORUTSETNINGER OG AUTOMATISERING B JØRN E INAR B JØRGO N EVROPSYKOLOG 1.
L ÆR Å LESE MED T EMPOLEX ! O PPNÅ GOD LESEFLYT MED T EMPOLEX ! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog ©
Lese- og skrivevansker
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Språkløyper i Mylingen barnehage
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
Velkommen Foreldremøte 4. klasse.
Systematisk Observasjon av Lesing.
God undervisning og dybdelæring i matematikk
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Skriving 1 Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Revidert læreplan i engelsk
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Lesskriv 4.
Les og skriv 3.
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Leseutvikling og læringsstrategier
Utskrift av presentasjonen:

© Tempolex ®

To veier inn i leksikonet * De to veiene er gjensidig avhengig av hverandre og utvikler hverandre * Fonologisk avkoding av nye ord (ukjente skriftbilder). * Visuo-ortografisk (leksikalsk) avkoding av kjente ord. © Tempolex ®

* Omkode sekvensen av bokstaver til enkeltlyder. * Trekke sammen lydene. * Bruke lydpakken til å lete opp uttalen og ordlyden til ordet i leksikon. * Enkeltbokstaver oversettes til de enkelt lydene de vanligvis representerer. * Fonologisk vei bygger på: * Fonembevissthet * Bokstav-lydlæring * Benevningshastighet * Ordforråd © Tempolex ®

* Enkle fonologiske vei er: * Langsom * Anstrengende * Konsentrasjonskrevende * Belastende for den fonologiske korttidshukommelsen © Tempolex ®

* Avkoding består i direkte og umiddelbar identifisering av et ords stavemønster (bokstavrekke) som den skriftlige representasjonen av et kjent talt ord. * Ortografisk ordidentifisering krever at ordet er lest noen ganger og at det er dannet en * Mental * Ortografisk * Representasjon av ordet i leksikon i langtidshukommelsen. * Fra da av kan hele ordet leses som en enhet direkte fra minnet uten lydering. © Tempolex ®

* Ved avansert fonologisk vei foregår avkodingen med større orddeler enn enkelfonemer: * Stavelser * Enkle lydrette rim * Opptakter med konsonantklynger * Kompliserte- og lydstridige rim * Avansert fonologisk vei er en raskere og mer effektiv måte å avkode nye og ukjente ord på. © Tempolex ®

* Elevene har lært noen MOR og fortsetter å avkode nye ord fonologisk de gjenkjenner og lærer de større bokstav-lydenheter som går igjen i mange ord. * Rim, opptakter, bøyningsmorfemer, forstavelsesfonemer, endelsesmorfemer og sammensatt ord. * Elevene lærer å avkode multibokstavenheter. * Elevene lærer tidlig slike større ortografiske mønstre. © Tempolex ®

* Øket forråd av større enheter videreutvikler avkodingsferdigheten på tre måter: * 1) Multibokstavenhetene gir mer effektiv avkoding av ukjente skriftbilder (ord). Kravene til arbeidsminne, synsferdigheter og kognitive ressurser reduseres. * 2) Lettere å avkode det ukjente ordet skjegget hvis en kjenner det komplekse grafemet skje, rimet egg og stavelsen et. * Skj+egg+et versus s+k+j+e+g+g+e+t * 3) Et større forråd av presise MORs muliggjør analogilesing og staving av ukjente skriftbilder * F.eks. sommer analogi til kommer. © Tempolex ®