L ÆR Å LESE MED T EMPOLEX ! O PPNÅ GOD LESEFLYT MED T EMPOLEX ! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog ©

Presentasjon om: "L ÆR Å LESE MED T EMPOLEX ! O PPNÅ GOD LESEFLYT MED T EMPOLEX ! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog ©"— Utskrift av presentasjonen:

1 L ÆR Å LESE MED T EMPOLEX ! O PPNÅ GOD LESEFLYT MED T EMPOLEX ! Bjørn Einar Bjørgo Nevropsykolog bjorn.einar@tempolex.no www.tempolex.no © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 1

2 U TROLIG HVA SOM ER LESBART ! © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.nowww.tempolex.no 2

3 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.nowww.tempolex.no 3 F ILOSOFIEN BAK T EMPOLEX P RINSIPPER BASERT PÅ ”B EST PRACTICE ” Øve hele spekteret Lydene Lydering Flyt Intonasjon Forståelse Effektivitet Høy intensitet i øvingene Korte økter Raskt å stille inn programmet ”Alle” øvinger forhåndslaget Fleksibilitet Lage tilpassende ordlister Tilpasse øvingstid Måling/motivasjon Måling av fremgang Fra dag til dag Over tid Mål på når flyt er oppnådd Synlig mål for eleven Oppdage mangel på fremgang Dataprogrammets utforming Enkelhet / rene flater Kun en meny og innstillingsside Ingen snakkende elefanter Lett å forstå øvingsprinsippene

4 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 4 T EMPOLEX B YGGER PÅ SOLID EMPIRISK FORSKNING Fonologisk leseopplæring er den mest effektive innlæringsformen! National Reading Panel Report (NRP) God leseflyt er avgjørende for god leseforståelse! Connecticut Longitudinal Study (CLS) Repetert lesing Tiltak som har den desidert beste effekten på leseflyt og lesehastighet er ulike former for repetert lesing.» Sol Lyster, 2012. s. 68, 70. Presisjonsopplæring: En effektiv måte å øve leseflyt på! Morningside Academy - Ogden R. Lindsley

5 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 5 L ESETEORI L ESEFORMLER Lesing = Avkoding x Forståelse Leseforståelse = Avkoding x Lytteforståelse Disse to faktorene forklarer neste hele variasjonen i leseforståelsen. Lytteforståelsen er medfødt, men kan oppøves i noen grad. Avkodingen krever mye øving for å tilegne seg. Leseopplæring: Avkoding + lytteforståelse Avkoding er det første og viktigste læremålet. Avkoding er nødvendig for å forstå meningen i en tekst, uavhengig av nivået på lytteforståelsen. God avkodingsferdighet tidlig, fremmer begrepsutvikling og lytteforståelse.

6 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 6 L ESETEORI T ILEGNELSE AV LESEFERDIGHETER Avkoding er spesifikk for lesing: Skal en forstå meningen i en tekst må en kunne avkode enkeltordene. Svak avkoding fører til nedsatt leseforståelse. Ingen blir en god leser uten effektiv avkodingsferdighet. Lytteforståelse er en del av barnets generelle språkferdighet: Lytteforståelsen er den samme ferdigheten barnet bruker når det lytter til og forstår talt språk. Lytteforståelse har høy sammenheng med språkforståelse og evneressurser.

7 V IKTIGE BESTANDDELER I ET GODT LESEOPPLEGG «Hovedbestanddelene i et undervisningsopplegg som skal fremme avkodingsferdigheter på ordnivå er et øvingsopplegg som kombinerer trening i fonembevissthet med trening i bokstav-lydkunnskap og hvor disse to ferdighetene forsterkes i en lesekontekst. Torgesen, 2005, Snowling & Hulme, 2011.» Snowling & Hulme, 2012 s. 28. «En god lesehastighet er avhengig av en automatisert ordidentifisering, det vil si at leseren har utviklet en evne til å bruke ortografisk strategi ved ordidentifiseringen.... Tiltak som har den desidert beste effekten på leseflyt og lesehastighet er ulike former for repetert lesing.» Sol Lyster, 2012. s. 68, 70. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 7

8 8 L ESETEORI T ILEGNELSE AV LESEFERDIGHETER Barnet kan ikke leseforstå bedre enn det lytteforstår. Lytteforståelse varierer mye fra barn til barn, noe som får konsekvenser for leseforståelsen uansett avkodingsferdigheter. Lytteforståelsen blir viktigere for leseforståelsen, etter hvert som barnet mestrer grunnleggende avkodingsferdigheter. Jobbing med leseforståelse har effekt innenfor visse grenser. Barnets evneforutsetninger/språkferdigheter er avgjørende for hvor mye barnet kan forstå.

9 N ORMALFORDELINGEN © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 9

10 10 L ESETEORI S AMMENHENGEN MELLOM AVKODING OG LYTTEFORSTÅELSE Dysleksi: Dårlig avkoding. Normal lytteforståelse. Svak leseforståelse. Hyperleksi: God avkoding. Svak lytte- og leseforståelse. Generelle lesevansker: Dårlig avkoding og svak lytte- og leseforståelse. Gode lesere: God avkoding og god lytte- og leseforståelse.

11 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 11 L ESETEORI K ORRELASJON MELLOM AVKODING OG LESEFORSTÅELSE B ARN I ALDEREN 7 TIL 10 ÅR (CLS- STUDIEN ) Korrelasjonen mellom ordavkoding (enkelt ord) og leseforståelse er på hele.89, i 7 til 10 års alder. Med andre ord: Ordavkodingsferdighetene forklarer ca 80 % av barnets evne til å forstå det han/hun leser, på småtrinnet. Connecticut Longitudinal Study

12 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 12 L ESETEORI G ODE AVKODINGSFERDIGHETER FREMMER UTVIKLINGEN AV HJERNEN Tidlig og god utvikling av avkoding fremmer vekst i lytteforståelse og verbal intelligens. Årsak: Barnet leser før. Barnet leser vanligvis mer. Leser en mer lærer en flere begreper Reduserer faren for vegring. Barn med lesevansker skårer dårligere på IQ- tester med økende alder.

13 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 13 L ESETEORI E R TEKNISK AVKODING NYTTIG TIL NOE UTEN FORSTÅELSE ? For en del barn og voksne er gode tekniske leseferdigheter viktig, selv om leseforståelsen er dårlig. Veiskilt, dørskilt, kortfattet informasjon, navn på matvarer, beskjeder med mer God teknisk avkoding kan utgjøre forskjellen mht. å klare seg selv eller ikke. Viktig for selvfølelsen!: Det er stor forskjell på: Jeg kan lese! (uavhengig av formlene til ekspertisen) Jeg kan ikke lese!

14 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 14 L ESETEORI D EFINISJON LESEFLYT Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt. Flytende lesing er rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på den mekaniske lesingen, slik som avkoding. Klinkenberg, 2005

15 Kartlegging og Øvingsprosedyrer © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 15

16 K ARTLEGGING / Ø VINGSPROSEDYRE Kartlegg med standardiserte tester: Carlsten STAS LOGOS Kartlegg med Tempolex: Lydkunnskap (alle svake lesere) Lesing av: Enkeltord (2 min) (kan lydere) Setninger (2 min) (noen automatiserte ord) Historie (5 min) (leser 10-15 ord eller mer pr. min) Start øving der eleven er: Lære lyder fra grunn av / supplere lyder Lære lydéring / optimalisere lydering Leseflyttrening Enkel fonologisk vei Avansert fonologisk vei © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 16

17 Ø VING MED T EMPOLEX BEDRE LESING Øving hver dag, 5 (7) dager i uken Lære å lese God leseflyt/automatisering Oppnås gjennom: Rask og nøyaktig lesing Høy intensitet i øvingene 30 sekunder x 10 omganger = 1 økt Mengde 2 til 5 økter pr. dag Øving til fylt (automatisering) Daglig og presis måling av fremgang Øker motivasjonen. Gjør at en kan følge med på om leseopplegget har effekt. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 17

18 L ESEOPPLÆRINGEN L ÆR LYDENE GODT ! Lær 8 lyder - Lær å lese med lydrette småord som inneholder de 8 lydene. Eller: Lær 24 lyder. Lær så å lese. Langsom progresjon mht. å lære lydene til bokstavene, kan medføre mange nederlag i spontanlesing. Jobb med lyder og basisøvelser. Forming av lyder – hvor lyden sitter Rim med mer. Knekk lesekoden på 8-12 uker God leseflyt tidlig gir mye «gratis» mht. leseforståelse. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 18

19 P RAKTISK GJENNOMFØRING R EKKEFØLGE PÅ ØVINGSOPPGAVER Lydene til de små bokstavene (minus cqwxz). Lære lydering med høyfrekvente lydrette småord. Enkel fonologisk vei: Øve leseflyt med høyfrekvente lydrette småord. Les små setninger/fortellinger med mye høyfrekvente lydrette småord. Øve leseflyt med de 500-600 mest høyfrekvente ordene. Avansert fonologisk vei: Øve leseflyt med stavelser, enkle lydrette rim, opptakter- og konsonantklynger, samt kompliserte og lydstridige rim. Øve på ikke-lydrette ord som inneholder: skj-lyden: skj, sky, ski, sj j-lyden: j, ge, gi, gj, gy, hj kj-lyden: kj, ky, ki, tj nk, ng Diftonger : øy, ei, au Øve spesifikt der eleven har svake ferdigheter © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 19

20 Ø VINGSPROSEDYRE K ARTLEGGING / JUSTERING Karlegging underveis Tempolex kartlegger kontinuerlig Kartlegg med Tempolex en gang pr. mnd. Kartlegg med standardiserte tester hver 4-6 mnd. Carlsten STAS LOGOS Justering av leseopplegget Basert på den daglige registreringen Analyse av læringskurver (viktigst) Kontrollert og kvalitetssikret gjennom Månedlig kartlegging Kartlegging med standardiserte tester © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 20

21 Ø VING FOR HVEM ? Fem-åringer som har tegn på at teknisk lesing blir vanskelig (i barnehagen). Evt. alle femåringer Alle i 1. klasse De i 2. og 3. klasse som er blant de 30-40% svakeste leserne på sitt klassetrinn. Alle med dysleksi: Teknisk lesing dårligere enn forståelse Lytteforståelse bedre enn leseforståelse Alle med svak leseforståelse kombinert med dårlig teknisk lesing. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 21

22 O RGANISERING AV ØVING MED T EMPOLEX Tilrettelegg for øving hver dag Leseøvingen må ha høyeste prioritet Prioriter minimum en leseøkt på dg. med alt. skoleopplegg Lær opp flere voksne Reduserer sårbarhet ved sykdom Lettere å gjennomføre øving når den er fordelt på flere Velegnet for assistenter Kunnskap om metoden bevares selv om noen slutter Leseøvingen må ledes av pedagog Alle må lese brukerveiledningene nøye Riktig, jevnlig og nok øving er avgjørende for resultatet © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 22

23 H VA NÅR FREMGANGEN UTEBLIR ? Øk antall øvingsøkter Øv alle skoledager ( Øving må ha første prioritet) Flere økter pr. dag i skoletiden Økt(er) på ettermiddag/SFO Vedlikeholdsøkter i helger/ferier Ingen skam å snu ( Kartlegging for å avdekke hull ) Repeter tidligere øvingsmateriale Øv mer på: Lyder (eks.: b - d - p / æ – ø - å) / lydering Gjør tilpasninger for å optimalisere øvingen Lag lister der halvparten er lyder/ord eleven kan Antall ord på linja – for få eller for mange Reduser antall ord i listene Juster skriftstørrelse Reduser omgangstiden: 20 sek. evt. kortere Uteblir fremgang: Bredere kartlegging for å avdekke årsak © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 23

24 D ET TOTALE LESEOPPLEGGET Hva skal prioriteres? – En grov skjematisk skisse. Øving av leseflyt og automatisering viktig uansett alder. Småtrinnet: Mye øving av leseflyt – enkel fonologisk vei. Sørg for at fonembevisstheten og bokstav-lyd kunnskapen bedres. Jobb parallelt med leseforståelse i økende grad fra 1. til 3. Mellomtrinnet: Avansert fonologisk vei Fortsett med mengde og flyt – fonembevissthet og bokstav-lyd trening. Mye fokus på leseforståelse. De på mellomtrinnet som leser teknisk på nivå med småtrinnet bør øve mye leseflyt med høyfrekvente enkeltord (enkel fonologisk vei) Sørg for at fonembevisstheten og bokstav-lyd kunnskapen bedres. Øv bredspektret Viktigere jo eldre eleven er. Øk lesevolumet gjennom spesifikk trening og variert lesing. Ha alltid fokus på at innholdet skal forstås. Husk at lesing først og fremst er noe som foregår i bøker. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 24

25 V EILEDERE FOR T EMPOLEX BEDRE LESING / BETRE LESING Jan Erik Klinkenberg Bjørn Einar Bjørgo © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 25

26 Automatisering Lesevansker Teknisk veileder Prosedyreveileder Leseveiledere Ferdighetsmål Lenker vedr. lesing STAS O VERSIKT OVER VEILEDERE © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 26

27 Hvordan øve med Tempolex bedre lesing - Foreldreveileder Hvordan øve med «Tempolex bedre lesing» Rasjonale for valg av ordlister og ord i «Tempolex bedre lesing» Veileder i bruk av «Tempolex bedre lesing» med utgangspunkt i ordlistekatalogene Begynneropplæring med «Tempolex bedre lesing» Spesialundervisning og tilpasset opplæring med «Tempolex bedre lesing» Fra enkel til avansert fonologisk vei. STAS og Tempolex bedre lesing – Bokmålsversjonen. Leseveileder – Stavetips – Støttetrening i fonemanalyse. L ESEVEILEDERE © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 27

28 Støtte i fonemanalyse med tre-lydsord Substantivbøyninger – bokmål / nynorsk Verbbøyninger – bokmål / nynorsk Adjektivbøyninger – bokmål / nynorsk F ORKLARINGER TIL ELEVEN © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 28

29 O M ORDLISTESTRUKTUREN Tema 00 - Kartlegging Tema 01 - Enkel fonologisk vei Tema 02 - Ortografisk vei Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter Tema 04 - Om bøyningsendelser Tema 05 - Fortellinger, fabler og vers Tema 06 - Ikke-lydrette ord Tema 07 – Morfermlesing Tema 08 - Egne ordlister 29 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no

30 L ESEØVING OG STAVEØVING H ÅND I HÅND «Et godt treningsopplegg bør òg legge vekt på skriveaktiviteter og formell trening i rettskriving. Skriving og lesing understøtter hverandre og fremmer lese- og skriveferdigheten.» Høien & Lundberg 2012. s. 301. «Det er imidlertid grunn til å tro at forsøk på å fremme utviklingen av hurtig og flytende avkoding bør kombineres med særskilt undervisning rettet mot avanserte staveferdigheter.» Bråten, 1994a. s. 56. «Knowing the spelling of a word makes the representation more sturdy and accessible to fluent reading.» Snow et al. 2005 s. 86. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 30

31 R EFERANSE Høien, T. & Lundberg, I. (2012). Dysleksi. Fra teori til praksis. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo. Bråten, I. (1994a). Skriftspråkets psykologi. Om forholdet mellom lesing og skriving. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Snow, C.E, Griffin, P. &Burns, M.S. Eds) (2005). Knowledge to support the teaching of reading: Preparing teachers to a changing world. San Francico: Jossey-Bass. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 31

32 E KSTRA LEKSE Erfaringsvis får de som leser best, ekstra lese-lekse under fanen: De må også få noen utfordringer! Flott! Hva med de som ikke leser så bra! Hvordan skal de komme seg mer ovenpå? 1) Den leksen de får må tilpasses optimalt! Den skal være lettere enn det de klare få til under anstrengelse! 2) De må få mer av det som er passe vanskelig! Ekstra øving på lyder de er usikre på. Øving på bokstaver de blander og lyder de blander. Leseøving med høyfrekvente småord mm. De svakeste leserne må ha ekstra øving, hver eneste dag på skolen og hjemme. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 32

33 H VILKE TYPE LEKSE ? Hva bør ekstraleksen bestå i?: De som leser best får litt vanskeligere ekstralekse. De som leser svakest må få lettere ekstralekse enn normal- leksen: Ofte bør normal-leksen også erstattes med noe lettere. Alternativt at foreldrene læres opp til å hjelpe eleven å opprettholde flyt i lesingen i normal-leksen forutsatt at det er innenfor rekkevidde. Må individuelt tilpasses. De som leser midt på treet bør få mer av det de har som normal-lekse. © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 33

34 U NNGÅ DETTE : Ikke gi samme leselekse en hel uke. Ikke la lesesvake elever velge boken de leser i, når elevene leser alene. Ikke godta at eleven sitter å gjør ingen ting eller ser på bilder, når det det skal øves på lesing. 34 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no

35 E T LITE REGNESTYKKE Det er lesekvart tre ganger i uken i 34 uker. Herman leser ikke fordi boken han har valgt er for vanskelig. Hvor mye øvingstid går tapt? Ett kvarter x 3 = 45 minutter 45 minutter x 34 = 1530 minutter 1530 minutter : 60 = 25,5 timer 25,5 timer med øving går tapt for Herman i løpet av skoleåret 2016/17, fordi eleven ikke blir fulgt tilstrekkelig opp av lærer. Pågår dette i 3 år snakker vi om 76,5 timer mindre lesing enn Berit får. 35 © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no

36 E T LITE REGNESTYKKE, 2! 10 minutter mer lese-lekse 4 dager per uke. Svært viktig at det er noe eleven leser lett og som foreldrene kan gi ros for. 10 minutter mer mengdetrening 5 dager per uke på skolen. Skal være noe eleven leser lett. 10 min x 4 = 40 minutter på en uke. 10 min x 5 = 50 minutter på en uke. 90 minutter x 34 uker = 3060 minutter = 51 timer 40 minutter x 34 uker = 1360 minutter = 22,5 timer © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.no 36

37 Ø VE LESING V EILEDNING TIL FORELDRE Lær opp foreldrene til hvordan øve lesing med sitt barn. Til alle eller til dem som trenger det mest (gjerne på foreldremøte). Vær rask til å hjelpe dersom et barn begynner å vegre. Trygg foreldrene på at det er viktig at de sier fra om vegring raskt. Uten påpekning fra skolen: Når foreldre sier fra, har vegringen trolig pågått en tid. Vegrere eleven på skolen: Ta kontakt med hjemme og hør hvordan det er hjemme. Elever som vegrer hjemme gjør det ikke nødvendigvis på skolen. Iverksett tiltak umiddelbart, ved tendenser til vegring. Ta kontakt med foreldrene. Innfør lettere tekst umiddelbart. Øk øvingsmengden med lettere ord/tekst på skolen. Sjekk lydkunnskapen. Øk fonembevissthet og bedre bokstav-lyd kunnskapen. Snur en den negative utviklingen umiddelbart, sparer en mye ressurser senere. Faren for atferdsproblemer/innesluttethet reduseres vesentlig. Og ikke minst: En sparer barnet og foreldrene for mye fortvilese/bekymring. (se foreldreplakater) © 2010 - 2016 Tempolex ® www.tempolex.nowww.tempolex.no 37