Sosiokulturelle perspektiv på læring Camilla Wiig, torsdag 27. januar 2011

Torsdag 27. januar. C.Archer – 0915 Studentforberedt innlegg. Gruppe 4: “hverdagsbegreper og faglige/vitenskapelige begreper” Studenter 0915 – 0930Pause 0930 – 1015 Sosiokulturell læringsteori. Forelesing om: “Språk og tanke” Camilla 1015 – 1030Pause Studentforberedt innlegg Gruppe 5: “læringsfellesskap – praksisfellesskap.” Studenter Pause 1125 – 1230?Oppsummering og evaluering. Planer for uke 5Line og Camilla Camilla Wiig2

Mål for uken: Studentene skal selvstendig og i fellesskap: Analysere klasseledelse og læringsaktivitet i lys av teoretiske perspektiv på læring Reflektere over lærer- og elevrollen med bakgrunn i teoretiske begrep Begrunne praktiske valg i undervisningen med teoretiske innfallsvinkler Camilla Wiig3

Hvordan forske på læring? Makroperspektiv: – handlinger og aktivitetssystemer Mikroperspektiv: – språk Camilla Wiig4

Hvorfor forske på språk? Å tenke er en taus indre prosess som det ikke er mulig å iaktta eller følge for en utenforstående, og som vi strengt tatt aldri helt og fullt kan få tak i Tale derimot, er en ytre, observerbar aktivitet som følger kompliserte sosiale spilleregler for hvordan en kommuniserer med andre mennesker i interaktive situasjoner (Säljö 2001:111) Camilla Wiig5

I et sosiokulturelt perspektiv er det imidlertid mer naturlig å anta at tenkning også kan være en kollektiv prosess, noe som finner sted mellom mennesker så vel som i dem (Lave 1988) Camilla Wiig6

Oppsummering Å mediere betyr å formidle. Kulturelle redskaper formidler kunnskap. Når vi tar dem i bruk, tar vi samtidig i bruk den kunnskapen som ligger nedarvet i dem. De kulturelle redskapene kalles artefakter. Artefakter: 1.Fysiske redskaper: er midler til å mestre verden rundt oss. – fysiske kjøkkenredskaper, hammer og sag, IKT, ski og staver. – Vygotsky omtaler slike redskaper som midler for menneskets utadrettede aktivitet. 2.Tegn (intellektuelle redskaper): et middel til å mestre egen kunnskapskonstruksjon. – Språk og symboler, bilder og modeller Camilla Wiig7

Tenkningens utvikling: Dewey: «Communication is a process of sharing experience till it becomes a common possession» (Dewey (1916/1966:9) «Vi re-presenterer verden for oss selv og for andre med samme redskap; kommunikasjonen har en utside vendt mot andre og en innside vendt mot oss selv og vår egen tenking.» (Säljö 2001:108) Camilla Wiig8

Språk som sosialt og psykologisk redskap «Å lære seg å kommunisere er å bli et sosialt vesen; det gir oss tilgang til eit kulturelt mangfald som stadig utvidar seg, frå den innerste familiesirkel til dei mange og ulike kontekstane vi etter kvart får del i og inngår i. Innanfor kvar av desse til dels svært ulike «diskurssamfunna» lærer vi å bruke språket for å påverke andre eller få dei til å handle, og vi formar både oss sjølve og andre gjennom kommunikasjon» (Olga Dyste 2001: 48) Camilla Wiig9

Vygotsky og språk «enhver funksjon i et barns kulturelle utvikling opptrer to ganger eller på to plan. Først finnes den på det sosiale planet deretter på det psykologiske. Først opptrer den som en interpsykologisk kategori og deretter som en intrapsykologisk kategori» (Vygotsky 1981:163. Säljös oversettelse) Camilla Wiig10

Diskuter Hva mente Vygotsky med at språket utvikles fra kommunikativ bruk av språket til indre tale? (Interpsykologisk og intrapsykologisk) Camilla Wiig11

Vygotsky og språk Høyere mentale prosesser: Hvordan barn transformerer sosialt samspill til å bli en del av sin tenkning Vi tilegner oss mer komplekse og sammensatte tankeformer og kategorier som vi bruker til å strukturere våre egne handlinger. Vi lærer oss strategier for å løse problemer, for å huske ol. Eks. barn som peker Camilla Wiig12

Vygotsky og språk Egosentrisk tale: Overgangen mellom den kommunikative og den indre talen Monolog fremført i andres nærvær, en slags høyttenking og bevisstgjøring. Camilla Wiig13

Kritikk av Vygotskys dualisme Internalisering er relatert til reproduksjon av kultur, mens eksternalisering er utvikling av nye artefakter som gjør transformasjon mulig (Engeström og Miettinen 1999) I de sosiokulturelle teoriene hevder Engeström at det er de eksternalisering gjennom språkhandlinger som er det sentrale forskningsobjekt. Camilla Wiig14

Wells IRF struktur Gordon Wells forsøker å konkretisere «den nærmeste utviklingssonen» med fokus på dialoger: Gjennom initiativ- respons – tilbakemeldings/evaluering-strukturen (IRF- strukturen) kan vi analysere hvordan og i hvor stor grad elever får eksternalisere og reflektere over sine aktiviteter gjennom medkonstruktjon i samtaler. Camilla Wiig15

Bakhtin «Utterance» betyr ytring. Sosialt språk er språket som snakkes av en gruppe innenfor et sosialt system på et gitt tidspunkt f.eks. en aldersgruppe. «The word in language is half someone else’s. It becomes «one’s own» only when the speaker populates it with his own intention, his own accent, when he appropriates the word, adapting it to his own semantic and expressive intention» (Bakhtin 1981 i Wertch 1998:54) Når vi snakker, tilegner vi oss ordene som er halvt noen andre sine. Slik blir vi sosialisert inn i ulike kulturelle fellesskap og vi er medskapere av ny mening Camilla Wiig16

Læringsfellesskap! Camilla Wiig17

Hva er språk? Irf-struktur Eksternalisering som fokus I følge Wells (1999) innebærer samtaler en strategisk måte å konstruere læringsaktiviteter på fordi språket fungerer som et verktøykasse («a kit of tools») Den nærmeste utv sone Camilla Wiig18