Læring og sosiokulturelt perspektiv

Presentasjon om: "Læring og sosiokulturelt perspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læring og sosiokulturelt perspektiv
RESULT 2017

2 SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
Hvordan kunnskap blir videreført til stadig nye generasjoner REDSKAPER: Intellektuelle (I) / Fysiske (F) MEDIERING: Omverden medieres vha I/F Skriftspråkets betydning Kommunikasjon og kollektive pros.

3 Msk: lærende vesener Historisk har msk bygget en mengde kunnskaper, innsikter og ferdigheter Alle samf har former for religion og kosmologi, system av normer og etikk, fortellinger om egen historie – komplekse ideverdener Kunnskapen har endret omgivelser og livsstil

4 L foregår overalt, på mange plan, hos individ og kollektiver – har gitt ulike livsformer og samfunn gjennom tusenårene; ulike språk, teknikker, kulturer og normer…. Utg.pkt for sosiokult persp på L: Hvordan blir kunnskap (k) og ferdigheter (f) hos msk videreført i samfunnet, til nye generasjoner? Hvordan sikrer samfunnet at viktigste k og f ikke glemmes?

5 Samf.behov for organisering
Barn/unge settes i situasjoner for å erfare det de trenger for overlevelse – avhg av samf.kompleksitet hvordan de sosialiseres Dagliglivet – grunnleggende k og f her Økt behov for spesialisering: fam/småbyfellesskap strekker ikke til

6 Skole Lesing/skriving – og regning - adm/øk/jus/forsvar/planlegg.: bylivsbehov (dokumentsamfunnets opprinnelse, fra Mesopotamia) L av mer systematisk karakter - studier

7 Skriftspråket - literacy
Samf med TEKST fungerer annerledes enn samf uten

8 I sosiokult persp er k og f utviklet gjennom hist (stadig)
opprinnelse og foredling kan ses som SOSIOGENESE nye probl/vansker -> nye gjennombrudd/løsn, nye hjelpemidler, ny kunnskap, nye ferdigheter - i nye generasjoner

9 REDSKAPER: INTELLEKTUELLE
Intellektuelle redskaper– også emosjonelle – mentale – språklige – diskursive; er kodifisert i språklig form (også tallsystemer, oppskrifter, periodisk system, grammatikalske system osv) Sosial og kommunikativ opprinnelse Bruk av I.R. går forut for individet og dets tenkning

10 Bruk av i.r. anvendes på to nivåer:
Når vi kommuniserer m andre Når vi kommuniserer m oss selv (indre tale) TENKNING ER KULTURELL I SIN NATUR * KOMMUNIKASJON ER FORBINDELSEN MLM DET YTRE OG INDRE

11 FYSISKE REDSKAPER - ARTEFAKTER
Msk talent for å benytte/konstruere f.r. Omskapt sin måte å leve på – nye artefakter gir nye praksiser og levemåter

12 Annerledes k, ikke nødv.vis mer k..
Ikke mulig å skille artefakter fra msklig handling og læring Artefakter ses som msklige ideer og tanker (intellektuelle redskaper) TRANSFORMERT til materiell form, og INTEGRERT i msklige handlinger

13 Intell.redsk. utviklet i en kultur finnes dermed materialisert i objekter, men også i kommunikative og kognitive operasjoner

14 MEDIERING Medierende redskaper er kollektive
Gjennom kontakt m disse lærer msk å tenke og handle innenfor rammen av kulturen/samf. Medierende redskaper gjør det mulig å oppfatte visse aspekter av omverden og kommunisere her Samordning mlm F og I redsk er vesentlig for msklig kunnskapsoppbygging

15 Individuell læring Blir i stand til å beherske kollektivt skapte redskaper for å håndtere situasjoner og problemer Ikke passiv prosess! Brukeren kan modifisere, forandre, sette i nye smnhenger, omforme.. Både redskapen og aktiviteten kan bli forandret

16 SKRIFT: permanens! Har både intellektuell og fysisk karakter
Hvordan ville kunnskap se ut uten tekster, ordbøker, oppslagsverk (også elektronisk) TALTE ENHETER representeres i fysisk form DOKUMENTER bevarer informasjon og kunnskap, og utgjør en slags KOLLEKTIV HUKOMMELSE

17 …

18 Læring endret karakter..
Ikke samme begrensning når info og kollektiv hukommelse blir eksosomatisk og allment tilgjengelig Tilgang – lesing – spredning i tid og rom Omverden større, mer variert – tekst utvider referanserammer

19 ..fra det konkrete til det abstrakte
Fra egne opplevelser til fenomener man ikke har støtt på, ikke-umiddelbare – Hva gjør dette med ideen om kontekstualisering, og med samtalen, som har vært viktig for delaktighet og etablering av felles forståelser?

20 Appropriering Appropriering av kunnskaper og ferdigheter er stadig pågående prosesser Msk approprierer ved læring et bestemt begrep, en ferdighet, et perspektiv.. Lærer å bruke redskaper i egnede sammenhenger

21 Vygotskij - Utviklingssone
Noe kan vi godt, noe er vi mindre sikre på, og noe kan vi ikke – ennå: Den nærmeste utviklingssone: noe vi ikke mestrer men som er innen rekkevidde – avstanden mlm det en person klarer på egen hånd og det vedk. kan klare m assistanse fra en som er mer kyndig; Scaffolding (stillasbygg./forskaling)

22 SITUERT LÆRING Studier vist at kunnskap vokser fram gjennom sosial praksis Gateselger-barn – kjøp- og salg-eksemplet Agere m utg.pkt i forutsetningene vi oppfatter gjelder i et bestemt miljø Både å definere situasjon og å kunne strukturere problemer

23 Institusjonalisering – hånd i hånd m spesialisering
Vi eksisterer i et stort antall miljøer: innen disse utvikles kunnskaper relevante for en bestemt virksomhet i samfunnet Skole – en spesiell form for praksis som skal introdusere msk til visse typer k og f