Utfordringer i klimakampen: Fag- og miljøbevegelsen Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Felles interesser? Fagbevegelsen: Interesseorganisasjoner etablert for å kjempe for de økonomiske og sosiale interessene til en samfunnsklasse Miljøbevegelsen: Ideelle organisasjoner som uegennyttig kjemper for ’en sak’ Dette gir to helt ulike tilnærmingsmåter En alliansepolitikk må ta høyde for det

Et utgangspunkt Klimaendringene er i gang og kan bli katastrofale Hovedårsaken er bruken av fossilt brennstoff Måten vi lever og arbeider på vil endre seg radikalt, som resultat av valgte eller påførte endringer Å utsette nødvendige tiltak vil forverre situasjonen Styrkeforholdet mellom samfunnskreftene vil avgjøre i hvilken retning endringene vil gå

Teknologi eller makt? Klimaproblemet handler ikke primært om teknologi, men om grunnleggende sosiale og politiske spørsmål Det dreier seg først og fremst om hva slags samfunn vi ønsker å utvikle Mao. en grunnleggende interessekamp

Miljø- = systemkrise Økonomisk vekst – og rovdrift på ressursene – er en innebygd del av den kapitalistiske akkumulasjonsprosessen Et snevert fokus på miljøpolitiske enkeltsaker vil ikke kunne løse problemene Nødvendig med systemkritisk tilnærming

Viktige utfordringer Fagbevegelsen under et massivt press Nylig oppnådde statusforbedringer i fare – privatbilisme, bensinpriser, utenlandsferier… Individualisering og “konsumerisme” Tenderer til å være reaktiv heller enn proaktiv Benektelse, frykt for jobben, «ikke vår sak»

Bagatelliseringen Stoltenbergs og de rødgrønnes posisjon Kjøp av CO2-kvoter i utviklingslandene Treplanting og bevaring av regnskog Fangst og lagring av CO2 i bakken (CCS) Ellers skal alt fortsette som før Demobiliserer og motvirker endringsvilje

Sektor- eller fellesinteresser? Motsetningen mellom enkeltgruppers umiddelbare sektorinteresser og hele bevegelsens mer omfattende fellesinteresser Er vi en gruppe arbeidere som ‘trues’ av omstrukturering, eller er vi homo sapiens som står overfor en potensiell katastrofe?

Utvid perspektivet Fagbevegelsen må prioritere klimakampen Må settes inn i et bredere politisk perspektiv En visjon om et bedre samfunn er nødvendig for å kunne mobilisere arbeidsfolk for endring Det betyr at den interessebaserte, politisk- ideologiske kampen må gjenreises Forutsetter brudd med partnerskapsideologien

Klima- og finanskrise ‘Klimaendringene representerer den største markedssvikten i historia’ (Stern-rapporten) Den pågående finanskrisa representerer den andre store markedssvikten i historia Vi kan ikke basere oss på at de samme markedssviktene skal løse disse krisene Dvs. krisene utgjør en ny mulighet for oss

Fra defensiv til offensiv Klimapolitikk ikke bare et spørsmål om å ofre, men om å skape et bedre samfunn for alle Finansieringen av reduserte utslipp må gå hånd i hånd med en radikal omfordelingspolitikk En vellykka klimapolitikk vil nødvendigvis kreve økt demokratisk kontroll av økonomien Nøyaktig hva vi trenger av mange andre årsaker

’Et bedre liv…’ «Å bli miljøvennlig er ikke bare et spørsmål om å skape grønne arbeidsplasser, det er et spørsmål om å skape et bedre liv for arbeidsfolk.» Roger Toussaint, TWU in the USA

Hva er fordelene? Millioner av nye arbeidsplasser – innen kollektivtrafikken og i fornybar energi ‘Renere’ arbeidsplasser og lokalsamfunn Redusert konkurranse, kortere arbeidstid Muligheter for omfattende sosial endring En mer demokratisk styrt økonomi Menneskehetens og jordas overlevelse

Sosial mobilisering Like lite som sosial utjevning, arbeid til alle, verdige arbeidsforhold, bekjempelse av fattigdom, likestilling mellom kjønnene osv er oppnådd gjennom globale toppmøter, vil klimakrisa bli løst på den måten. Det vi trenger er en samfunnsmessig mobilisering for alternative løsninger bygd på solidaritet, likeverd og folks behov.

Bygg rødgrønne allianser Øke forståelsen av den sosiale konflikten innen miljøbevegelsen Øke forståelsen for de miljømessige problemene innen fagbevegelsen Understreke behovet for omfattende demokratisering av økonomien Omfordeling, skatt, offentlig sektor

Sosiale bevegelser Den Blå-Grønne Alliansen «er innrettet på å bringe inn et nytt element mellom den offentlige debatt og deltakelse i valg […] nemlig det å skape bevegelser […] uten sterke og godt organiserte sosiale bevegelser, som mobiliserer langs de viktigste konfliktlinjene i samfunnet, vil endringer vanskelig kunne oppnås».

Hvor står miljøbevegelsen? Den norske miljøbevegelsen er i internasjonal sammenheng eksepsjonelt snever i sin politiske tilnærming Fokus på idealisme, argumentets makt, lobbyvirksomhet, moralisme og aksjonisme – uten sosial maktanalyse

Samfunnet eller klimaet? Samfunnsmessige endringer er en forutsetning dersom vi ønsker å stanse klimaendringene.

Så hva må gjøres? Utvikle vår egen klimapolitikk og -strategi Forankre den i en bredere sosial kontekst Heve bevisstheten blant våre medlemmer Strategisk allianse med miljøbevegelsen Langsiktig: Bygge den alliansen som må til for å endre samfunnet, ikke klimaet