Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
System for kompetansekrav NRHS – møte
Advertisements

Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Dag Dag 10:30 Velkommen til samlingen Mette H. og Jostein Soland
- felles forståelse av hva dialogen handler om - det vi samarbeider om er håndterbart for alle parter - dialogen er meningsfull for alle parter Samarbeidets.
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Motivasjon.
KOM MED. KOM MED – Status før prosjektet  Godt arbeidsmiljø (ref. MU)  Gode tilbakemeldinger fra gjester  Ingen umiddelbare områder utpeker seg som.
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Velkommen til nettverkssamling 14. mars 2013 KS Agenda Møtesenter
MEDARBEIDERSAMTALEN Planleggings-samtalen Oppfølgings-samtalen
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Tillit Tillit er bærebjelken i gode relasjoner
Avslutning av arbeidsforhold på grunn av langvarig sykefravær
Hvordan få til endringer? Johan Grieg Alberts 7. Oktober 2004
Kan økonomiske insentiver bidra til god prosjektledelse (i staten)? Dag Morten Dalen Handelshøyskolen BI og Frischsenteret Prosjekt 2004, torsdag 7. oktober.
Teambygging og fasilitering
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
Jakten på kvaliteten.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Å leve med ADHD i familien
Kp 4 Målformulering Godt formulerte mål skal:
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Del 3 God intern kommunikasjon – vær trygg
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Lederstil og Motivasjon.
Motivasjon i arbeidsforhold
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Varige forbedringsresultater ”Sustainability - Bærekraft” Utfordringen er ikke å komme i gang, men å fortsette etter at den første entusiasmen har lagt.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Ansattes perspektiv på endring & omstilling
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Kapittel 1.4 Modul I Kvalitetsledelse
Arbeidslivstrender Hvordan møter Hydro Polymers disse utfordringene Torsdag 4. november 2004 Leif Hellebø, Hydro Polymers AS.
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Veilederskjema Quality Hotel og Resort, Sarpsborg 21. – 22. mars 2009.
Politisk påvirkning.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Risiko og usikkerhet i prosjekter Bjørn Johs. Kolltveit.
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
16. Mars 2007 Mobilisering, involvering og eierskap til resultater.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Strategi i styrerommet – en praktisk tilnærmingsmåte StyreAkademiet Kjell A Storeide.
Nettkurset i samarbeid og medbestemmelse Dilemma: Omstillingsprosess – fra god start til dårlig gjennomføring.
Mulighetenes Oppland Ledere med mot Lederutvikling i Oppland fylkeskommune Åsmund H Sandvik HR-sjef.
Nav Østfold Samling: evaluering og læring. Målgruppe: partene, øverste ledelse og tillitsvalgte. Opplæringsmaterialet.
Teknologi og samfunn 1 Interessenter – hvem er interessenter til et prosjekt? Hvem er prosjekts primære kunde hva er formålet med prosjektet og hvem er.
Fylkesmannen i Telemark Samling: Godt samarbeid med dilemma omstilling Målgruppe: øverste ledelse og tillitsvalgte.
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
Fremtidens spesialsykepleiere
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Lederforventninger (fokus i perioden )
MODELLKOMMUNEMETODIKK
De viktigste resultatene
Skole- hjem samarbeid.
Sett inn video fra Vimeo:
Ulvejakt og media.
Samarbeid og medbestemmelse
Systematisk utviklingsarbeid - drivkrefter og motkrefter
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Midtveisvurdering IA-avtalen 2016
Strategibegrepet Strategi som plan: Et forsøk på å vise tiltak og delmål på vei mot overordnede og mer langsiktige mål. Strategi som mønster: Det mønsteret.
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Introduksjon til prosjektpresentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU

2 Innledning Av de mange endringsinitiativene som settes i gang er det kun et fåtall som virkelig lykkes. Likevel er endring helt nødvendig for å henge med og for å holde seg relevant. Å mestre endring er da både nødvendig og utfordrende som leder. Denne seksjonen tar for seg suksessfaktorer i en endringsprosess, modeller for involvering, og en modell for interessentanalyse. ModellSide Suksessfaktorer i en endringsprosess3 Involvering4 Interessentanalyse5

3 Modell 1: Suksessfaktorer for gjennomføring av en endring. Bilde: 4 suksessfaktorer for gjennomføring av endring Flere forutsetninger kreves for at en skal lykkes med endring. Over er 4 viktige suksessfaktorer som bør være tilstede for at endringsprosjekter skal være vellykkede. Bilde: Konsekvenser av manglende forutsetninger Bildet viser konsekvensene av at de ulike forutsetningene ikke er tilstede. Fravær av opplevd forandringsbehov blant interessenter leder til lite fokus og lav prioritet. Fravær av felles fremtidsbilde gir et prosjekt som starter lovende, men som snart svekkes. Fravær av tilstrekkelige ressurser og kapasitet til omstillingsprosessen kan skape uro og frustrasjon. Om de første skrittene ikke gjøres på riktig måte kan det føre til at utviklingen går i feil retning – starten av en endringsprosess kan derfor være avgjørende.

4 Modeller for involvering Bilde: Modell for å skape aksept En konstruktiv tilnærming til samme tema er å jobbe for aksept – det motsatte av motstand. Aksept forutsetter både kunnskap og motivasjon. Kunnskap har både en informasjons- og en treningskomponent. Uten informasjon oppstår det usikkerhet og mistillit – har ledelsen noe å skjule? Det å ikke kunne kan være til stor hinder for å gjennomføre endringen. Som Kanter viser er redsel for å ikke mestre den nye situasjonen et hovedårsak for motstand. Motivasjon har på samme måte to komponenter: Å ville er drivkraften for all atferd. Her er igjen avveiinger” What is in it for me?” viktig. Hvilke insentiver kan man bygge for sine ansatte for å være med? Det siste element -” å ha lov” – eksempel: Linke det opp mot konsekvenskultur God lederatferd for å skape aksept: Sørg for god informasjon og mye dialog! Møt motargumenter med åpenhet – hva er kjernen i det? Tren på ny atferd, formidle nye kompetanser Prøv å forstå den personlige “What´s in it for me?” – kan du gjøre endringen attraktiv? Sørg for tilpasning av systemer og prosesser Gi positiv oppmerksomhet til ønsket atferd Lev læren selv! Forskning peker på følgende sammenheng med involvering: Økt arbeidsmotivasjon Økt tilfredshet Høyere kvalitet i beslutninger Høyere akseptanse for beslutninger Bedre kompetanse Usikkert: Sammenheng med prestasjon Spørsmål og utfordringer rundt involvering: Hvor mange og hvilke medarbeidere skal involveres? Dilemma: Bred involvering koster tid og ressurser Hvordan håndtere divergerende interesser? Dilemma: Kan ikke gjøre alle til lags NB! Gå aldri inn i ”late”-prosesser – gjør rammen for involvering tydelig Dilemma: Akademisk frihet vs overordnede rammer Bilde: Modell for involvering

5 Modell 3: Interessentanalyse En interessentanalyse inneholder følgende komponenter: Identifisering av viktige grupper/nøkkelpersoner Subjektiv vurdering av grupper/nøkkelpersoner med blikk på grad av påvirkning, holdning og posisjonering i matrisen Utvikling av budskap og tiltak for å adressere/involvere på en hensiktsmessig måte. Oppdatering av endringsstrategi basert på de ovenstående vurderinger Mulighet til påvirkning Lav NegativPositiv Høy Gjøres tilfredse – møt behovene Mobiliser – bruk som sponsor Samarbeid - hold informert Lav prioritet – følg med Holdning til endring