Utredning med Scid 2

 Definisjon: Gjennomgående mistillit og mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle.  Forstyrrelsen starter tidlig i voksen alder, og er tilstede i en rekke sammenhenger.  også det motsatte trekket - patologisk lojalitet (eks kultledere). Altså et ”tema på tillit – mistillit” enn at de bare har trekket mistillit?

 Primærforsvar: eksternaliserende:  Finner årsak til plager utenfor seg selv  Projeksjon: misforstår det som er en selv, med det som kommer utenfra.  Avspaltede deler av selvet, tillegges andre, og aviser at det har noe med en selv å gjøre.  Innhold typisk: ”andre fordømmer meg”, ”andre er misunnelige”, ”andre forfølger meg!”  Følelsene dette skaper minner om karaktermord!

 Prevalens: ca 1,5% (Torgersen, 2005)  Størst komorbiditet med andre pf (høyest antall pf kriterier; gj snitt: 24 kriterier)  Forekomst samvarierer med visse sosiokulturelle forhold (Grant et al 2004):  NESARC-undersøkelse; Minoritetsgrupper, stigmatiserte grupper, fargede, immigranter, flyktninger, lavtlønte, skilte, ugifte og yngre. Ingen studier om årsak, hva kommer først?

 Arvbarestimat 0,23 (Kendler et al 2008)  Genetisk forbindelse til schizofreni og paranoid psykose (vrangforestillingslidelse)?  Sprikende funn.  Tyder altså på en svak genetisk sammenheng mellom ppf og schizofreni, og noe sterkere med paranoid psykose.

 ICD 10 vekter dem mer i narsissistisk retning – opptatt av ”personlige rettigheter” og ”egen betydning”, samt sensitivitet for ”nederlag og avisning”.  ICD 10 mangler aggresjonspotensialet  DSM 4 dekker det ”narsisstiske raseriet som svar på krenkelser”, men nedtoner grandiositeten

 Begge deler:  - Mistenksomhet – feiltoker andre som fiendtlige  - Selvhenføring  - Ser ofte konspirasjoner  - Bære nag/vansker med å tilgi  - Mistenker partneren for utroskap.

 Tre faktorer (Falkum, 2006):  1. Mistenksomhet (kriterie 1-4)  2. Fiendtlighet (kriterie 5-7)  3. Grandiositet (har sett en del sammenhenger som ingen andre forstår)  Sjalusi vekter minst

 Spm: Passer du ofte godt på for å hindre at folk utnytter eller skader deg?  Årsak: Mistenker, uten tilstrekkelig grunnlag, andre for å ville utnytte, skade eller lure vedkommende

 Spm: Er du svært opptatt av om du kan stole på dine venner eller arbeidskolleger?  Beskriv situasjonen hvor du har hatt denne følelsen.  Årsak: Beskjeftiger seg sterkt med ubegrunnet tvil omkring lojaliteten og påliteligheten til venner og andre mennesker vedkommende omgås.

 Spm: finner du det tryggest ikke å la andre få vite for mye om deg?  Årsak: Er forsiktig med å betro seg til andre av grunnløs frykt for at det en sier vil bli brukt mot en på skadelig vis (ikke bare frykt for avvisning)

 Spm: Oppdager du ofte skjulte meninger bak det folk sier eller gjør?  Bekrefter trekk og minst ett eksempel  Årsak: oppfatter uskyldige bemerkninger eller hendelser som noe skjult nedverdigende eller truende

 Spm: Er du en slags person som bærer nag eller har vanskelig for å tilgi folk som har fornærmet eller krenket deg?  Fortell. Er det mange mennesker det gjelder?  Årsak: Bærer nag over lengre tid, har vanskelig for å tilgi fornærmelser, urett, eller krenkelser.

 Spm: Blir du ofte sint eller går til motangrep når noen kritiserer eller fornærmer deg på en eller annen måte  Gi meg noen eksempler  Årsak: Opplever at ens person eller omdømme blir angrepet, uten at det er åpenbart for andre, og reagerer så raskt med sinne eller motangrep.

 Spm: har du ofte mistanke om at din ektefelle eller partner har vært utro?  Hva slags holdepunkter hadde du?  Hva gjorde du med det? Hadde du rett?  Årsak: Mistenker stadig, uten at det er grunn til det, ektefelle eller partner for å være utro

 Paranoid PF er ute av DSM 5  Erstatttes med:  1. Vurder forstyrrelse i personlighetsfungering.  2. Spesifikke patologiske personlighetstrekk - mistenksomhet - intimitets-unngåelse - fientlighet - uvanlige antagelser

 Flere studier funnet sammenheng mellom traumer og ppf  Økt forekomst av ptsd (29%)  Muligens sterkere sammenheng med fysisk mishandling enn seksuelt misbruk  Nærliggende å tenke seg oppvekst i fiendtlig og fysisk mishandlende miljø fremmer mistillit og paranoid beredskap (Karterud, Wilberg og Urnes 2010)

 Barndomserfaringer med gjentatte ydmykelser som ikke kan ”skyves vekk” eller bli navngitt og dermed aldri er blitt gjennomarbeidet. Ofte verre enn skamming, likner mer på ”sjelemord”.  Oppvekstklima preget av erting, plaging, latterliggjøring, tyning, (benektet) sadisme.  Eks først skremme vedkommende, for så å latterliggjøre vedkommende for å være redd og hjelpeløs.

 Fra psykotiske tilstander til nevrotiske.  En nevrotiker er villig til å se på muligheten for at hans mistenksomhet kommer fra en indre overbevisning om andres destruktive hensikter  En med bord.alv. grad (eller i psykotisk område) vil putte et intenst press mot terapeuten for at de skal joine dem i deres overbevisninger om at vanskelighetene er eksterne. Uten en slik forsikring, er de heller ikke trygge med terapeuten

 Uttrykk for paranoiditet kan være:  Kranglete, grov, argumenterende,  humørløs, gretten  kynisk, kald  defensiv  selvrettferdig, arrogante og retthaverske.  Bærer nag/lite tilgivelse/hevn over bagateller.  Mange brudd i relasjoner.  ”Enkelt” syn på relasjoner  Affektreguleringsproblem: Aggresjon (fra fiendtlighet til vold)  Reaktivt motangrep: ”Hva mente du med det?“  Forsvarsposisjon – for å komme en ydmykelse i forkjøpet?

 Utelukke paranoid psykose  Utforsk motivene bak handlingen man spør om for å skille fra andre pf (unnvikende)  Tilfredsstiller ofte også andre pf (75%) (Golier et al 2003)  Paranoid PF kan inngå som en del av ”malign narsissisme” – dvs. har i tillegg antisosiale og narsissistiske trekk.

 Psykopatene: I motsetning til psykopatene er de paranoide dypt relasjonelle og kan/vil elske  Tvangspregede: I motsetning til de tvangspregede, skiller de seg i sine historier på ydmykelse. Den tvangspregede er redd for å bli kontrollert, men mangler den paranoides frykt for fysisk avstraffelse og emosjonelle mord.

 Unnvikende: Paranoide betror seg ikke til andre da de tolker andres intensjoner som truende (eks. bruke informasjonen mot dem), unnvikende ser i den andre en negativ mening (eks. latterliggjøring) av dem selv  Schizoide: I motsetning til den schizoide som finner trøst i distanse fra andre, vil den paranoide verken finne trøst i eller utenfor relasjoner

 Motoverføring:  Føle seg truet, fortvilelet, hjelpeløs, verdiløs, dvs. de samme følelsene som den paranoide benekter?  Har jeg gjort noe galt? Vil denne personen saksøke meg?  Følelse av å være truet/truende