Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

«Jeg kan jo ikke kalle det noe annet enn vold…» Et eksplorerende, kvalitativt forskningsprosjekt om mødres vold mot barn (2013-2014) Anja Emilie Kruse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "«Jeg kan jo ikke kalle det noe annet enn vold…» Et eksplorerende, kvalitativt forskningsprosjekt om mødres vold mot barn (2013-2014) Anja Emilie Kruse."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Jeg kan jo ikke kalle det noe annet enn vold…» Et eksplorerende, kvalitativt forskningsprosjekt om mødres vold mot barn (2013-2014) Anja Emilie Kruse Kriminolog / forsker III, NKVTS

2 I denne workshop’en vil jeg … …presentere noen av de viktigste funnene fra en eksplorerende, kvalitativ intervjustudie med norske mødre som har brukt vold mot barna sine.  Hva skjedde?  Hvordan skjedde det?  Hvorfor skjedde det?

3 Om studien Igangsatt juni 2013 Rapporten publiseres oktober 2014 Finansiert av det norske barne- og likestillingsdepartementet (BLD) Prosjektleder: Solveig Bergman Forsker: Anja Emilie Kruse

4 Vold mot barn og unge i Norden - I Fysisk vold fra foreldre Norge: 20 % har i løpet av livet opplevd vold fra mor, 14 % opplevd vold fra far. Både jenter og gutter rapporterte mer mindre alvorlig vold fra mor enn fra far. Like mange hadde opplevd alvorlig vold fra hhv. far og mor. (Mossige & Stefansen, 2007) Sverige: 14 % har i løpet av livet opplevd å ha blitt slått minst én gang av en voksen i hjemmet. Nesten like mange oppgir at mor har slått som far – både de som har opplevd det én gang og mange ganger. (Janson, Jernbro & Långberg, 2011)

5 Vold mot barn og unge i Norden - II Fysisk vold fra foreldre Finland: ca. 20 % har i løpet av livet opplevd mindre alvorlig vold fra foreldre. Mødre begår noe mer av den mindre alvorlige volden enn fedre, mødre og fedre begår like ofte den alvorlige volden. (Ellonen, Kääriäinen, Salmi & Sariola, 2008; Fagerlund, Peltola, Kääriäinen & Sariola, 2014) Danmark: ca. 20 % har i løpet av de siste 12 måneder opplevd noen form for fysisk vold fra foreldre. Om man betrakter alle voldstyper under ett, er det ingen markant forskjell i andelen utsatt av henholdsvis mor eller far. (Korzen, Fisker & Oldrup, 2010)

6 Om intervjustudien - metode Intervjuer med 7 kvinner Rekruttering via tredjeperson, fra kommunal førstelinjetjeneste (barnevern/familievern) og behandlingssteder Kriterium: en viss erkjennelse av vold mot barn Fokus i intervjuene: voldssituasjonene og hendelsesforløpet, bakgrunnen for og konteksten rundt situasjonene, samt hvordan mødrene forstår og fortolker situasjonene og sin egen voldsbruk

7 Våre 7 informanter Alder: I 30-årene  50-årene Barnas alder: 3 / 7 har små barn (0-4 år), 4 / 7 større barn (8 år og oppover) Landbakgrunn: 6 / 7 norsk landbakgrunn, 1 / 7 bakgrunn fra Asia God geografisk spredning og spredning by/bygd Sivilstatus/omsorg for barn: 2 / 7 gift/samboer, 5 / 7 skilt/separert. Av de 5: 3 delt omsorg 50/50 %, 1 har 100 % omsorg, 1 ikke barn boende hos seg Utdanning/arbeidsliv: 5 / 7 høyere utdanning. 4 / 7 fulltidsarbeid, 3 / 7 deltidsarbeid

8 Det komplekse voldsbildet Hva slags vold forteller mødrene om? Utøvelse: fysisk, psykisk og materiell vold – og barn som opplever foreldres vold mot hverandre. Gjentatt, flere typer vold i samme relasjon. Utsatthet: fysisk og psykisk vold, omsorgssvikt (?) fra foreldre (i oppvekst) og fra partnere.

9 Sinne og aggresjon - berettigelse «Jeg gjorde ting som jeg virkelig ikke ville gjøre. Men at det der, i den situasjonen føltes, liksom, helt berettiget å (…) si [sånne] ting til henne.»

10 Frustrasjon, stress – tilkortkommenhet og avmakt «Jeg tenker det at jeg prøver og prøver og prøver å få til noe, og så når jeg ikke får det til, jeg føler at jeg feiler da. Jeg klarer ikke dette her. Det er jeg som ikke er bra nok. Det tror jeg er en fellesnevner.»

11 Mangel på autoritet, respekt og tillit I: «…følelsen av å ikke bli respektert, da. At ikke folk bare kan si: ‘Okei, det skal jeg endre på’. Og så ferdig med det, liksom.» II: «Jeg antar at det var sånn at størrelsen min og stemmen og ansiktsuttrykk ikke skremmer nok, at da er man opp med hånda i tillegg.»

12 Instrumentelle hensikter med volden «[Jeg vil] true ham til å stå opp om morgenen, true ham til å gå på skolen, true ham til å gjennomføre den skolegangen.»

13 Emosjonelle hensikter med volden «Kanskje fordi jeg vil at hun skal (…) oppleve det samme som meg, eller kanskje for at jeg inni meg vil ha en bekreftelse på at hun er glad i meg. For når jeg sier at jeg ikke er glad i henne, og ser at hun blir lei seg, så skjønner jeg at hun er glad i meg.»

14 Mødrene om barnas opplevelser «Men (…) en sånn opplevelse, det skal jo ganske mye til av godhet og omsorg for å reparere sånt.»

15 Å være mor og «en sånn en» - I «Det her med utvikling av menneskesinnet, og ikke minst barnesinnet (…). Du kan si at det har vært både en styrke og en litt sånn frykt, fordi det da også blir så høye ambisjoner du skal nå opp til i forhold til hva et barn trenger. Og da faller jeg så dypt når jeg gjør det jeg gjør.»

16 Å være mor og «en sånn en» - II «For det er jo på en måte verre etterpå, når man har vært fysisk enn [når man har vært] psykisk. (…) Det er noe med eget selvbilde i etterkant. (…) Nei, det er jo avmaktsfølelsen etter at man på en måte ikke har klart å holde seg i skinnet verbalt, da. Men når man på en måte har sunket så lavt at man i tillegg slår, da… Så, nei, jeg har i hvert fall ikke hatt det noe godt med meg selv da.»

17 Å være mor og «en sånn en» - III «…samtidig så har jeg en oppfatning av hva en som utøver vold, hva slags person det er. Og det føler jeg, det vil jeg ikke identifisere meg med. For da føler jeg at (…) da er det liksom ingen håp om bedring heller. (…) Det her er ikke noe jeg planlegger, og det er ikke noe jeg vil. Men når jeg liksom tenker på en voldsperson, så er det liksom noen som planlegger og som ønsker å gjøre det.»

18 For å oppsummere … Kvinner står for en betydelig andel av den volden barn og unge utsettes for Voldsbildet er komplekst - både når det gjelder utsatthet og utøvelse Kvinners vold mot barn henger sammen med kvinnenes livssituasjon og ambivalente opplevelser av det å være mor Volden er ofte instrumentell Vold mot barn er forbundet med skam og oppleves som normbrudd

19 Takk for oppmerksomheten! Rapporten kommer i oktober. Se www.nkvts.no, eller send mail: anja.kruse@nkvts.unirand.no.


Laste ned ppt "«Jeg kan jo ikke kalle det noe annet enn vold…» Et eksplorerende, kvalitativt forskningsprosjekt om mødres vold mot barn (2013-2014) Anja Emilie Kruse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google