Den gode kunde Kompetanse, involvering og kultur Magne Jørgensen Simula Research Laboratory.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har.
Advertisements

Hva vet vi om IT-bransjens evne til å levere nyttige løsninger med god kvalitet? Når er risiko for at det går galt størst? 20 Mai, 2015 Magne Jørgensen.
9 Juni, 2015 Magne Jørgensen Simula Research Laboratory, Scienta og Universitetet i Oslo Å (mis)lykkes med IT-prosjekter.
Hva skiller IT- prosjekter som lykkes fra de som mislykkes? Hva vil det si å lykkes? Magne Jørgensen Simula og Scienta Maleri av: Carrie Jackson.
Mobilt vanntåkeannlegg. Mobilt vanntåkeanlegg Mobile vanntåkeanlegg er utviklet med tanke på å beskytte personer som ikke er i stand til å ta vare på.
Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta TRESS 90.
Ingen flere store offentlige IT- prosjekter? Magne Jørgensen Simula, UiO og Scienta.
Stor, større, smidigere … Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta TRESS 90.
1 ​ Vedvarende forbedringer og spredning ​ Læringsnettverk 3, 27. mars 2014 ​ Mette Fredheim.
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
Holdninger til helseforsikring
Hva kjennetegner IT-prosjekter som lykkes?
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Vurdering av modenhet i salgsstyrken
ROS-analyse.
Norsk Finansbarometer 2014 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Kapittel 18: Ansatte som merkevarebyggere
Prosjektpresentasjon – Innsikt og idé
Suksess med offentlige IT-prosjekter
Maleri av: Carrie Jackson
Et lett utvalg av resultater fra Sjøstrand skole
Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?
Håndtere endringer i organisasjonen
Samarbeid og medbestemmelse
Sak 8: Status fra etableringsprogrammet
SAK 6: Oppdatering av bilag 3 til Samarbeidsavtalen Krav til tjeneste
Dokumentene i sammenhengen
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
«Et FAU blir det som vi foreldre gjør det til»
PRESENTASJONER Minutter Foiler Font 10 –
Økonomiplanprosessen Budsjett 2018 Økonomiplan
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.
Kompetanseutvikling og Effektiviseringsprogrammet Kompetanse koster, men inkompetanse koster mer! Det skal lønne seg å være seriøs ! NVF 2. mars 2015.
Verktøy for leverandørkategorisering
Presentasjon for virksomhetens ledelse
Veiledning - Verktøy for vurdering av strategier i en anskaffelse
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
E-handel.
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Matematikk på ungdomstrinnet
Hva er markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI
Strategiske kostnadsdrivere
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Kunnskapsgrunnlag (kap. 4 og 5.5)
Naturmangfold i internasjonalt farvann
Plan for forbedring av kundetilfredshet FORBEDRE KUNDE-TILFREDSHETEN
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Ingen flere store offentlige IT-prosjekter
Interne analyser - for utvikling av kategoristrategi
EN KORT PRESENTASJON AV PROSJEKTET
Prisstrategier på bedriftsmarkedet
Søker logger på med pinkode fra mobil eller kodekort.
Den skandinaviske biogasskonferansen 2018
Folketrygdens ansvarsområde (§ 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10)
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Hvordan lager du en åpen kravspesifikasjon og behovsbeskrivelse når du skal lage en IKT-løsning Kapittel 2 i SSA-S, SSA-T og innovasjonspartnerskapskontrakten.
Inflasjons kostnader (og fordeler)
Arbeid i styringsgruppene -planlegging og risiko
NVP – Avstandsoppfølging på Agder Prosjektperiode: 2018 – okt 2021
Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO
Mellom barken og veden vol. 2 - Rådgivers rolle
Digitaliseringsprogram for administrative tjenester
Utskrift av presentasjonen:

Den gode kunde Kompetanse, involvering og kultur Magne Jørgensen Simula Research Laboratory

Idealkunden … Har veldig mye penger Har svært god tid Har beskrevet alle krav i detalj Endrer ikke på noe av det som skal leveres underveis i prosjektet Legger seg ikke opp i hvilke personer leverandør bruker i prosjektet (Gir gjerne leverandør betalt opplæring av nyutdannede) Aksepterer leveranser uansett kvalitet, bare funksjonaliteten er der Velger leverandør som langsiktig partner for vedlikehold og videreutvikling uansett utfall av prosjektet Disse egenskapene er oftere tegn på en dårlig kunde dersom målet er et vellykket og effektivt prosjekt! (men kanskje ønskekunden for noen leverandører?)

Noen IT-kunder lykkes oftere enn andre IT-Offshoring (undersøkelse av småprosjekter): Den halvparten av kundene som hadde lykkes best med tidligere prosjekter, hadde ca. 50% lavere risiko for å feile i neste prosjekt. Den halvparten av leverandørene som hadde lykkes best med tidligere prosjekter, hadde også ca. 50% lavere risiko for å feile i neste prosjekt. Stor ulikhet mellom hvor ofte kunder fra ulike land/kulturer feiler (data fra samme offshoring-undersøkelse) Leverandør i Ukraina: Prosjekter med indisk kunde feilet mer enn dobbelt så ofte som prosjekter med norsk kunde (30% vs 13%) Leverandør i India: Prosjekter med indisk kunde feilet ca. 25% oftere som prosjekter med norsk kunde (37% vs 29%) – til tross for ”samme” nasjonale kultur. India-India kombinasjonen var den 122. verste av 127 kunde- leverandørkombinasjoner (mellom land med mer enn 100 prosjekter). Verste var kunde fra Malaysia og leverandør fra India.

Kan kultur si noe om ”den gode kunde” (helt ferske resultater) Hofstede’s kulturfaktorer (basert på kultur-kartlegging hos IBM i mange land) ”Power Distance” (aksept for hierarkier) Individualisme (individuell ansvarlighet) Maskuline verdier (f eks prestasjonsfokus vs fokus på livskvalitet) Unngåelse av usikkerhet (ofte indikasjon på dogmatisme) Analysen av offshoringsprosjektene tyder på at den gode kunde er: Mindre hierarkisk (ingen indikator for lev.) Mer individualistisk (også for lev.) Mer feminine verdier (motsatt for lev.!) Mer toleranse for usikkerhet (også for lev.) Norge scorer bra på kulturfaktorene som er viktige for å være den gode kunde! Delvis (individualisme) også for den gode leverandør

Undersøkelser i HIT-regi (norske prosjekter) Undersøkelse 1: Lite kompetanse eller involvering ga mye høyere sannsynlighet for å feile Alle de mislykkede prosjektene hadde en kunde uten særlig grad av egen IT-kompetanse og/eller en kunde som i liten grad hadde involvert seg i prosjektet. (Flere andre lignende resultater) Men, høy kompetanse og involvering var i seg selv ingen god indikator på prosjektsuksess! Undersøkelse 2: Type kompetanse og involvering (mer enn grad av kompetanse og involvering) telte mest for å forklare hvilke kunder som hadde svært vellykkede prosjekter: Dersom kunden hadde vært i stand til å: 1) Prioritere krav, 2) Ta viktige avgjørelser, og 3) Fokusere på nyttestyring underveis i prosjektet lyktes 66% av prosjektene svært godt. Der ingen av disse var tilstede, lyktes kun 14% av prosjektene svært godt.

Å være den gode kunde handler om å legge gode prosjektrammer, å bidra konstruktivt til prosjektsuksess underveis, og å realisere gevinster. Hvordan?

VALG AV LEVERANDØR: DEN GODE KUNDE HAR EVNE OG VILJE TIL Å VEKTLEGGE HØY KOMPETANSE HOS LEVERANDØR (OG PROSJEKTDELTAKERE)

… OG VET AT LAV PRIS OFTE HAR EN HØY PRIS

For lav pris gjør både gode og dårlige leverandører dårligere …

DEN GODE KUNDE BIDRAR AKTIVT TIL REALISTISKE ESTIMATER OG BUDSJETTER … UNNGÅ ANKEREFFEKTER, UNNGÅ ”WINNER’S CURSE” OG UNNGÅ Å PRESSE ESTIMATER UNDER FORHANDLINGER. …. BIDRA MED RELEVANTE ERFARINGSTALL

VALG AV KONTRAKTSFORM: DEN GODE KUNDE VET AT FASTPRIS- KONTRAKTER GIR DÅRLIGERE VILKÅR FOR Å LYKKES ENN PER-TIME BASERTE AVTALER

Ingen (0%) av fastprisprosjektene i undersøkelsen vår var svært vellykket mhp nytte eller effektivitet. 59% av per-time betalte prosjekter var vellykket mhp nytte. Per timeFastpris Nytte59%0% Kvalitet24%22% Budsjett31%33% Tid29%11% Effektivitet19%0% Andel37%18%

Den gode kunde tar inn over seg at leverandør og kunde i stor grad er i samme båt! Fastprisavtaler vil oftest svekke samarbeidet, øke kostnader og øke risiko for fiasko. Da er det en mager trøst at fastpris (kanskje) gjør det lettere i en rettssak ved totalhavari!

DEN GODE KUNDE VELGER EN SAMARBEIDSMODELL SOM MULIGGJØR EFFEKTIV NYTTESTYRING

Eksempler på hva vi så langt ser er de kundestyrte samarbeids-elementer som bidrar mest til å være den gode kunde (resultater fra irsk og egne undersøkelser) Kunden har kompetente personer som tar et klart ansvar for prosjektet. Dersom kunde har egen prosjektleder, må denne ha tid tilgjengelig, god kompetanse og nødvendig autoritet. Kunde utarbeider og kommuniserer plan for hvordan nytte skal styres og realiseres. Evne og kapasitet til hyppig prioriteringer og mulighet for endringer basert på nyttestyringsplan (eks: bruk av produkt-kø og iterasjoner, der produkteier bidrar aktivt) Mulighet for å ta ut/endre/tilføye krav (fleksibilitet i hva som skal leveres) Evne og kapasitet til hyppige, realistiske evalueringer av del-leveranser (helst sette leveranser ut i produksjon), som gir læring. Bør også omfatte evalueringer av kvalitet (inkl. på kodenivå) Fokus på hvordan (og når) nytte skal realiseres