Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta TRESS 90.

Presentasjon om: "Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta TRESS 90."— Utskrift av presentasjonen:

1 Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta TRESS 90

2 Hva vil det si å lykkes? Suksess er kontekstavhengig, men ofte en prioritert kombinasjon av: Levert nytte (gevinster, måloppnåelse, ROI) Kostnadskontroll Tidskontroll Prosjekteffektivitet Tekniske produktegenskaper (kvalitet, utvidbar, bærekraftig)

3 Korrelasjon mellom suksessdimensjoner NytteKvalitetBudsjettTid Kvalitet0.6 Budsjett0.2 Tid0.30.50.6 Effektivitet0.40.60.50.8 Budsjettoverskridelse får ofte mest fokus, men korrelerer lite med nytte! Skala: 1: Suksess - 2: Akseptabelt - 3: Lav suksess - 4: Svært lav suksess/fiasko

4 Hvor gode er IT-bransjen til å levere nyttige løsninger? Ca. 10% av IT-prosjektene fører til ingen eller svært liten nytte (Nasjonale og internasjonale tall fra flere kilder) Ca. 50% oppfattes å levere bra mhp nytte. (Nasjonal undersøkelse) Ca. 50% oppfattes å mislykkes på minst en suksessdimensjon. (Nasjonal undersøkelse) I gjennomsnitt leveres ca. 30% mindre enn planlagt nytte (internasjonale tall fra Oxford-undersøkelse). Kun små forskjeller mellom offentlige og private prosjekter i hvor ofte de lykkes. (Nasjonal undersøkelse).

5 Prosjektstørrelse og suksessrate < 10 mill10-100 mill> 100 mill Nytte31%47%35% Kvalitet24%28%25% Budsjett24%47% Tid29%35% Effektivitet24%12%24% Ingen klar sammenheng mellom budsjett-størrelse og andel prosjekter som er suksessfulle. MEN, de store (> 100 mill) er sterkt overrepresentert i gruppen av fiaskoprosjekter! (2-3 ganger mer risikofulle) I en annen studie finner jeg at en tidobling av størrelsen dobler risikoen for fiasko.

6 Kontrakttype og suksessrate (noen anga mer enn en type kontrakt) FastprisPer time”Smidig”Risikodeling Nytte0%59%29%22% Kvalitet22%24%43%22% Budsjett33%31%71%22% Tid11%29%43%44% Effektivitet0%19%29%33% Andel18%37%14%41% NB: Lite data om noen av kontraktstypene. Fastpris gjør det svært dårlig. Stemmer med annen studie jeg har gjort. Ingen store forskjeller i prosjektstørrelse eller type for ulike kontraktstyper.

7 Endringshåndtering og suksessrate I hvilken grad ble behov, krav eller løsninger endret underveis i prosjektet som et resultat av eksterne endringer eller læring innad i prosjektet? I stor gradI liten grad/fraværende Nytte67%21% Kvalitet53%13% Budsjett47%27% Tid33%25% Effektivitet33%10%

8 Andre resultater Prosjekter som (i stor grad) utarbeidet plan for realisering av nytte og fulgte dette opp i prosjektgjennomføringen hadde dobbelt så høy andel av prosjekter som var svært vellykket mhp nytte enn andre prosjekter. Prosjekter der kunde vektet lav pris ved valg av leverandør med minst 30% gjorde det dårligere (ca. 30% vellykket mhp nytte) enn prosjekter som vektla lav pris mindre enn 30% (ca. 50% vellykket mhp nytte). Prosjekter som ble offshoret (det var ikke så mange, så tallmaterialet er usikkert her) var i mindre grad vellykket enn prosjekter der alt arbeid ble utført i Norge (ca. 20% vs ca. 40% vellykket mhp nytte). Hyppige leveranser (til kunde) var forbundet med høy grad av suksess på levert nytte.

9 Evidensbaserte tiltak 1.Reduksjon i prosjektstørrelse, og dermed ambisjonsnivå per prosjekt, gjennom oppdeling av større satsninger i mindre prosjekter/leveranser. 2.Hyppige leveranser underveis i prosjektene. 3.Gjennomgående nyttestyring, fra konseptanalyse, gjennom prosjektet og hos mottager av leveransene. 4.Bedre, utprøvingsbaserte, evalueringer og valg av leverandører. 5.Kontraktstyper som gir riktige insitamenter for leverandør. I særlig grad synes fastprisprosjekter i mange sammenhenger å være uegnet og føre til mindre grad av levert nytte i IKT-prosjekter. 6.Omfattende medvirkning og god kompetanse fra kunde-siden underveis i prosjektet. 7.Utviklingsprosesser som ser endringer i krav og målsetninger som muligheter for økt nytte av IKT-leveransene. Dette omfatter bruk av ”smidige” utviklingsprosesser. 8.Vektlegging av risiko og usikkerhetsanalyser for å skaper risikobevissthet hos involverte aktører, god risikostyring og sikre at ambisjonsnivå ikke legges for høyt