Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VITENSKAPEN OM SAMFUNNET
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Inkludering i skole og fritid
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Lek og spill: Kunnskaps og identitetsutvikling med digitale medier. Hans Christian Arnseth Pedagogisk Forskningsinstitutt, UiO.
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
Teori: Heggen, Kåre: Risiko og forhandlinger, 2004
Teknologi og forskningslære
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Læreplanen i eldre historie
Entreprenørskap i Zambia Seminar på Hamar
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Kultur for samarbeid? Statssekretær Åge R. Rosnes FUG konferanse, Gardermoen 22. oktober 2005.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Ung frivillighet Frivillig innsats blant ungdom og unge voksne under 30 år i Norge Åsta Dyrnes Nordø, UNI Rokkansenteret.
Fra FLU til BLU Ny barnehagelærerutdanning
Demokratisk fornyelse Lokale praktiske erfaringer og mulig implementering i nasjonal politikk. Tone Tellevik Dahl-bydelsutvalgsleder Morten Nordlie-kultur-
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Oppstart pilotprosjekt: Barnehagens om lærings- og danningsarena Torsdag 8. desember am. Bengt-Ove Andreassen.
Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem
Hva skal ledes i menigheten? Noen refleksjoner om hva som særpreger menighet til forskjell fra andre institusjoner og organisasjoner Ledelse.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Av: Anette Helene Smørdal
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Etnisitet i et minoritetsperspektiv. Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig.
Hva er egentlig læringsutbytte og hvorfor er det viktig?
Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?
Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge.
Utdanningsreformer i et historisk perspektiv
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Kapittel 2. Familie og forbruk Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale.
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Personalmøte Bachelorprogrammet i pedagogikk i ny drakt.
1 Pedagogisk institutt Bachelorprogram og Årstudium i pedagogikk.
Innføring i pedagogikk Av Emilie. Definisjon av pedagogikk Er vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Inneholder kunnskap og erfaring fra flere vitenskaper.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Kompetanse for mangfold
Samfunnsfag.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Kommer fra latin ”colere” som betyr å dyrke eller foredle
Utdanning som sprenger grenser
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
Ny læreplan… Høst 2017.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Tverrfaglige tema.
Gjennomgang før eksamen
Fra valg til læring.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn

Demokrati, danning og globalt medborgerskap Kunnskap om barn og unges sosialsering (i og utenfor skolen som danningsarena) Undervisning og læring som intensjonal aktivitet Utdanningsreformer: historisk og aktuelt Ambisjoner og implikasjoner for pedagogisk virksomhet Ideologi/struktur Resultater (i vid forstand) Individuelle og interaksjonelle prosesser Organisasjonelle prosesser Institusjonelle og samfunnsmessige prosesser

PEDAGOGIKK, UTDANNING OG OPPVEKST Dagens utdanningssystem tilbyr barn og ungdom ressurser og utviklingsmuligheter som tidligere generasjoner ikke kunne forestille seg. Samtidig organiserer skolen og andre institusjoner en mye større del av livet enn tidligere. I denne søylen studerer du ulike sider ved utdanning, blant annet: hvordan det er å være deltaker i et stort utdanningssystem; hva målene med utdanning kan eller bør være; endringer i utdanning og oppvekst over tid; hvordan migrasjon og andre internasjonale forhold påvirker vårt eget utdanningssystem, og hvordan skolen som arena fungerer. Vi utforsker området ved hjelp av både normative, historiske, teoretiske og empiriske perspektiver.

Skolen som danningsarena Dette emnet gir deg innsikt i samfunnsteoretiske og didaktiske perspektiver på skole og utdanning. Fokus rettes mot utdanningspolitikk og reformarbeid på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå. I emnet studerer du profesjonelle og politiske aspekter ved skolen som danningsarena slik de uttrykkes gjennom tekster, teknologi og lokale praksiser. Sentrale begreper er utdanning, opplæring, undervisning, danning og demokrati. I studiet arbeider du med faglitteratur, utdanningspolitiske dokumenter og empiriske undersøkelser som omhandler historiske utviklingslinjer og «det siste nye» i reformfeltet. Emnet gir innsikt i teoretiske begreper og empiriske studier som belyser ulike sider ved skolen som sted for opplæring og undervisning. Målet er å gjøre deg i stand til å anvende teoretiske modeller og begreper som verktøy for å analysere forholdet mellom politikk og praksis og til å drøfte normative og empiriske spørsmål forbundet med opplæring og danning i vår tid.

Barn og ungdom – oppvekst og opplæring Dette emnet tar for seg sentrale sider ved barn og unges oppvekst og utdanningsløp i dagens samfunn. Sentralt i emnet er det å belyse grunnoppgaver der skole på samme tid skal være for alle og bidrar til forskjeller gjennom vurderinger av prestasjoner. Viktige nye trekk emnet tar opp er omfattende institusjonalisering av sosialisering og intensivering av foreldreskap, og utvikling av sosiale og teknologiske arenaer som gir barn og unge frirom utenfor tradisjonelle sosialiseringsarenaer. Oppvekst og utdanningsmønstre vil forstås i lys av sosiale strukturer og identiteter knyttet til etnisitet, kjønn, sosial bakgrunn og seksuell orientering. Sentrale delområder og begreper er sosialisering og identitet, migrasjon, pedagogiske institusjoner, fellesskole, kvalifisering, meritokrati, marginalisering. Emnet gir innsikt i teoretiske begreper og empiriske studier om skole og utdanningens konsekvenser for barn og unges sosialisering og oppvekst, og for samspillet mellom skole, familie, fritidsarenaer og ny teknologi. Videre studerer du endringer i utdanningsmønstre og skoletradisjoner som preger dagens utdanningssystem i Norge. Målet er å gjøre deg i stand til å anvende kunnskaper fra emnet til å forstå aktuelle trekk ved oppvekstmiljø og pedagogiske institusjoner.