Helserett Oversikt over helseretten Anne Kjersti Befring.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Hva er forsvarlighet i LAR?
Kontroll ved bruk av tvang
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Brukermedvirkning og pasientmakt
Advokatfullmektig Per Harald Pettersen, Advokatene Enoksen og Steiro,
Kjersti Harnes, Jur.rådgiver
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Tilpassede helsetjenester
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Prosessuell Materiell Personell
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Ny helse- og omsorgstjenestelov – forskrifter Signe L
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Barn som pårørende.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
L. A. Heløe: Samhandlingsreformen
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Arbeidsrett En gjennomgang av regelverket. Oversikt over regelverket  Lov om arbeidsmiljø (fra 17. juli 2005)  Forholdet mellom individuell og kollektiv.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
Arbeidsrett – Den individuelle del Høst 2010 Universitetet i Oslo Arbeidsrettens grunnlag og tema Advokat (H) P.hD Jan Fougner.
PASIENT- OG BRUKERMEDVIRKNING REALITET ELLER PAPIRBESTEMMELSER? KJERSTI HARNES, JUR.RÅDGIVER.
Innføring i helseretten Anne Kjersti Befring. Omfatter: Helsetjenesten Aktører, begreper og perspektiver Utviklingen av helserett Grunnprinsipper Rettskilder.
Arbeidsgivers styringsrett Konvertert fra spesialkurs.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Arbeidsgivers styringsrett Grunnopplæring del 2. Historie Industriell revolusjon og salg av arbeidskraft Arbeidstakerne samlet seg om krav mot arbeidsgiver.
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
Helseforetak – bedrift eller forvaltning?
Journalføring.
Arbeidsgivers styringsrett
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Helserett Oversikt over helseretten
Grunnleggende juridisk metode
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 16. januar
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 10. januar
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Hva er helserett? Oversikt, prinsipper og kilder
Utskrift av presentasjonen:

Helserett Oversikt over helseretten Anne Kjersti Befring

Oversikten omfatter: Helsetjenesten Aktører, begreper og perspektiver Utviklingen av helserett Grunnprinsipper Rettskilder og anvendelse av rettskilder Helselovgivningen Lovgivning som politisk virkemiddel Helseforvaltningen

Om helsetjenesten og organisering Kommunene: Primærhelsetjenesten: Inngang og «base» - Lov om helse- og omsorgstjenester De regionale helseforetakene (RHF): spesialisthelsetjenesten -Lov om helseforetak -Lov om spesialisthelsetjeneste Fylkeskommunen: -Lov om tannhelsetjeneste

Regionalt helseforetak Helseforetak, sykehus, andre spesialisthelsetjenester Kommunal helsetjeneste Primærhelsetjenesten: Fastleger, sykehjem, helsestasjon, fysioterapitjenester, mv.

Primærhelsetjenesten: 15 milliarder, økning på 8 prosent fra 2013, se SSBs helsestatistikk, Sykehus og andre spesialisthelsetjenester: 112 milliarder i 2014 (reduksjon sml m året før). Legemidler: 6 milliarder i sykehus + 9 milliarder over folketrygden + egenbetaling: 6 milliarder Antallet ansatte øker: ca (SSB) I kroner i statsbudsjettet

Aktør Pasient Bruker Pårørende Pasient Bruker Pårørende Helse- Personell Helse- Personell Helse- virksomh Komm Aktører Komm Aktører Helse- forvaltning Helse- forvaltning Figur 1. Hvem som er omfattet av helseretten. Aktører (A.K. Befring)

Pasient/bruker i vid forstand Personen Helseopplysninger Biologisk materiale

Systemansvar/arbeidsgiveransvar Regulerer arbeidsgiveransvaret Regulerer styringsretten Regulerer rettslig ansvar for virksomheter Pålegg fra tilsyn, stenging (spesialisthtj), foretaksstraff. Erstatningsansvar Straffeansvar

Arbeidsgivers styringsrett begrenses av: (Illustrasjon, A.K. Befring) Avtaler Arbeidsmiljølov Ferielov Diskrimineringsl Helselover: Hpl Pbrl Hol Spesialhtj mv. Tariffavtaler Hovedavter Særavtaler Arbeidsavtaler Lovgivning

Profesjonsansvar/individansvar Def. Helsepersonell Autorisasjon Uten autorisasjon Reaksjoner

Individ – virksomhet: tilrettelegging Arbeidstakers behov – aml: HMS, arbeidstid, bemanning, utstyr. -Hensynet til arbeidstakeren Helsepersonells profesjonsutøvelse – hpl. § 16 - Hensynet til pasienten

Grunnlaget for helsehjelp Samtykke Informert samtykke Samtykkekompetanse Ikke et vilkår for forskning og helsehjelp at pasienten kan samtykke Andre rettsgrunnlag Hjelp uten samtykke. Tvang.

Alder Kompetanse Informasjon Forståelse Vilje GYLDIG SAMTYKKE EMK – Biomedisinkonvensjonen - helselovgivningen

Rettsvirkninger av samtykket Kan gi helsehjelp/forske – dersom øvrige vilkår er oppfylt Kan ikke beslutte behandling, men kan medvirke Ingen overføring av ansvar for helsehjelpen

Begrensninger i den enkeltes råderett Begrensninger i andres råderett Grunnlaget for helsehjelp Grunnlaget for forskning Respekt for menneskeverdet Samtykke - lovhjemlet unntak Omsorgsplikt, Verdighet Plikten til å ikke skade

Historikk o Internasjonal utvikling o Menneskerettigheter: Nurnbergprosessen o Nasjonal utvikling av o Helsetjenesten o Profesjoner og autorisasjonsordninger o Påvirkning fra andre rettsområder o Balansering av makt – og vern o Erstatningsrett o Offentlig rett

Hva er et grunnprinsipp? Normer som formidler grunnverdier innenfor helseretten Normene kommer til uttrykk i: Internasjonale reguleringer Nasjonal lovgivning Rettspraksis

Grunn- prinsipper Ikke skade Respekt for menneskeverdet Likhet, likeverd Samtykke Frihet Autonomi Verdighet Integritet Klagerett Overprøvning Omsorg, helsehjelp og forskning utfra mennesket Uavhengighet HELSERETTENS GRUNNPRINSIPPER (Illustrasjon: A.K. Befring)

Håndhevelse av prinsipper Domstolene håndhever ikke brudd på moral eller etikk – og prinsipper I anvendelsen av lovgivningen: er prinsipper integrert: i formål, som alminnelige rettsgrunnsetninger. Brukes i rettslig argumentasjon

Rettskilder Internasjonale rettskilder Nasjonale rettskilder -Grunnloven -Lovgivning -Forarbeider -Rettspraksis -Forvaltningspraksis -Reelle hensyn MenneskerettslEUAndre: EMK - EMDFriheterOviedo-konv. ØSKVarer, tjenesterUttalelser Lovgivning mvPraksisReelle hensyn GrunnlovsrevHøyesterettSmh m lovgivn Alm. lovgivnUnderettenVerdier mv SærlovgivnAndre rettsomrRimelighet MotstridNemnder ForarbeiderTilsyn VeiledereForvaltningsorg Rundskriv

Praksis Få saker for domstolene Mange saker i nemnder og forvaltningsorganer

Helselover Tjenestelover Organisering virksomheter Helseforetaksloven, spesialisthelsetj.loven, helseforetaksloven, tannhelsetj.loven Personlover Aktører Helsepersonelloven, pasient - og brukerrettighetsloven, alternativ behandlingloven Særlover Oppgaver Psykisk helsevernloven, smittevernloven, abortloven, bioteknologiloven, biobankloven med flere Produktlover Produksjon, salg Legemiddelloven, apotekloven, lov om medisinsk teknisk utstyr

Helsereformer Helsereform? Fritt behandlingsvalg reformen Samhandlingsreformen Rusbehandlingsreformen Eierskapsreformen Fastlegereformen Helselovreformen HVPU-reformen