Ufullkommen konkurranse I kapittel 5 ser vi på markedsformer som ligger mellom fullkommen konkurranse og monopol. Det betyr at vi nærmer oss virkeligheten.. Det er først og fremst to kriterier som er viktige for å klassifisere markedet: – Antall bedrifter på tilbudssiden – Om produktene som tilbys er standardiserte, eller om kundene oppfatter produktene fra de ulike produsentene som forskjellige

Oligopol Dersom det er få bedrifter i markedet kaller vi det oligopol. Oligopolistene har gjerne betydelig markedsmakt Det mest lønnsomme for oligopolistene er å samarbeide om å holde prisen høy. Et slikt samarbeid er imidlertid både ulovlig og vanskelig å organisere i praksis. Oligopolister vil gjerne forsøke å svekke priskonkurransen. Dette kan de oppnå ved å gjøre det vanskeligere for kundene å sammenligne priser. Produktene gjøres derfor forskjellige (for eksempel forsikringer) eller det gis rabattordninger. Det finnes ingen enkel tilpasningsbetingelse for oligopol. Bedriftene må ta hensyn til hvordan det de selv gjør påvirker hva andre gjør. Dette kalles strategisk atferd og kan analyseres ved hjelp av spillteori.

Kartell Kartell er en sammenslutning av produsenter der de avtaler å dele markedet mellom seg. Slike avtaler er vanligvis forbudt, men et viktig eksempel er OPEC (organisasjonen av oljeeksporterende land). OPEC har gjennom historien påvirket oljeprisen ved å regulere eksportnivået av olje fra de ulike medlemslandene.

Monopolistisk konkurranse Et marked har monopolistisk konkurranse dersom det består av mange bedrifter som selger lignende produkter, som dekker det samme behovet hos forbrukerne. Forskjellen fra oligopol ligger først og fremst i antallet bedrifter. Ved monopolistisk konkurranse er det mange bedrifter, og bedriftene samarbeider derfor ikke om høye priser. Ved monopolistisk konkurranse har hver enkelt bedrift en viss markedsmakt. Grunnen er at produktene er noe forskjellige, såkalte differensierte eller heterogene produkter, for eksempel ulike merkevarer.

Ved monopolistisk konkurranse er tilpasningen den samme som ved monopol, dvs. grenseinntekt = grensekostnad. Men fordi etterspørselskurven ved monopolistisk konkurranse er slakere enn ved monopol blir effektivitetstapet mindre. Monopolistisk konkurranse

Konkurransepolitikk For at markedene skal fungere best mulig har vi en egen konkurranselov. Konkurransetilsynet håndhever loven. Konkurranseloven gjør det forbudt for bedrifter å samarbeide om å begrense konkurransen. Unntak kan gjøres dersom det gir bedre produksjon og forbrukerne også får fordel av det. Konkurransetilsynet kan stanse fusjoner og oppkjøp som begrenser konkurransen. Det er forbudt for store bedrifter å misbruke sin stilling. Det offentlige påvirker også konkurransen i markeder gjennom offentlige reguleringer og ordninger, offentlige innkjøp og organisering av offentlig virksomhet.