Paul Larsson Professor ved Politihøgskolen i Oslo 10 mars 2016 Om kunsten å selge inn sentralisering som en nærpolitireform.

”Crime control strategies and criminological ideas are not adopted because they are known to solve problems. The evidence runs out well before their effects can be known with any certainty. They are adopted and they succeed because they characterize problems and identify solutions in ways that fit with the dominant culture and the power structure upon which it rests.” (Garland 2001 s. 26)

Reform? Reformer innen politiet er ikke noe nytt. Tidligere reformer som siktet på metodeutvikling (POP), regelverk, rekruttering, opplæring med mer. Dagens reformer handler ofte om strukturelle forhold og aspekter ved styring / ledelse.

Grunner til reform Økonomiske hensyn – økt ”effektivitet” Som svar på kriser – enkelthendelser, media og politisk press. Som svar på ”ideologisk trykk” – det er dette man tror på. Som svar på behov for fornyelse – ”en organisasjon i utakt med sin tid”. Som svar på internasjonalt påtrykk. For å vise handlekraft.

Bakgrunn for Politianalysen Langsiktige prosesser; Stortingsmelding 22. ( ) «Politireform 2000 – et tryggere samfunn» Akutt krise; NOU2012:14 «Rapport fra 22. juli-kommisjonen»

Politireform 2000 Halvering av antall politidistrikt fra 54 til 27. Lensmannskontorene ikke rørt. Reform II var bebudet. Bakgrunn var ønske om effektivisering, bedre styring, mer politi ute, som svar på «det nye kriminalitetsbildet» særlig organisert kriminalitet. Politidirektoratet opprettet. Ingen forskning på reformen, men en analyse av Statsconsult på bestilling fra POD i 2004.

22 juli (Gjørv)rapporten NOU2012:14 Tildels meget skarp kritikk av politiet. Angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjöre nye angrep … burde vært iverksatt. Helse og redning bra PST kunne ha kommet på sporet av ABB – men likevel … I ettertid økt fokus på beredskap og skarpe oppdrag – ikke ledelse, ”ukultur” og læring.

Mandat til Politianalysen Mandat: ”blant annet å vurdere politiets ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering. Den må vurdere om sentrale administrative ressurser kan omdisponeres for å gi mer politikraft ute i distriktene. Den skal også vurdere hvilke endringer som kan gjøres for at politiets oppgaver kan løses bedre og mer effektivt.” – En forutsetning for analysen er at nærpolitiet styrkes. Lensmannskontorene og lokale politistasjoner og politiposter skal fortsatt være nervetrådene i det kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende arbeidet, sier Faremo.

Politianalysen NOU2013:9 Stikkord: ressurser, ledelse (387), styring (389), kompetent (430), robust (93), organisering og effektivitet (450). Nærpoliti (0), forebygge (98), kultur (19). Blikket rettes innover og oppover i organisasjonen – fra oppgaveløsning ute i feltet mot styring. Økt makt til Politidirektøren. Avgrensing av politiets ”kjerneoppgaver” – snevert. Fokus på kriminalitet, skreller bort ”sivile oppgaver”. Hvor ble det av ”kulturen”? Løsningene er strukturelle.

Sentralisering – fra 27 til 10 distrikter. Kutt i de 354 tjenestesteder (210?). Større «robuste» enheter. Organisert og økonomisk kriminalitet – dedikerte forebygger. Ulikhet presenteres som et problem. Et mobilt utrykkende politi (utrykningstid). Beredskap

Reformen blir ”nær”. Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) Proposisjonen forholder seg til Politianalysen uten å stille grunnleggende spørsmål ved dens perspektiver eller løsninger. Viderefører samme tenkemåte, men retorikken er annen. Omdøpes til nærpolitireform. Hva menes med nærpoliti??? Stikkord: nærpoliti 28, robust 32, kjerneoppgaver 12, forebygging 54, sikkerhet 84, beredskap 91, styring 137, kriminalitet 175. Ungdom 4, offer 7.

De 10 idealene Politiet skal gjenspeile samfunnets normer og verdier* Politiet skal ha et sivilt preg* Det skal være et enhetlig politi Politiet skal være desentralisert* Skal være generalister* Politiet skal virke i samspill med publikum* Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet* Politiet skal ha bred rekruttering. Politiet skal prioritere mellom sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet. (?) Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side*

Realitetene Ikke nært politi – sentralisering. Generalister? Økt spesialisering og profesjonalisering. Økt styrings- og målepress – ”kjerneoppgavene” prioriteres. Byråkratisering – vekst på toppen – POD. Fortsatt økt internasjonalisering. Tro på teknologiske løsninger – ”gladnyheten” i reformen har vært politiarbeid på stedet og økt bruk i-pad etc. Sterkere vektlegging av de skarpe sidene – beredskap.

Et par merknader «Analysen» er lite analytisk. Ingen motforestillinger mot presenterte modeller. Ingen alternative modeller. Ingen åpning for kritisk drøfting – take it or leave it. Hviler ikke på forskningsbasert kunnskap om effekten av sentralisering og større enheter. Grunnspørsmål som hva slags politi vi ønsker og hva som er godt politiarbeid tas ikke opp! Feil bilde av politiet? Politiet assosieres med ”militæret”. Hva med sosialarbeideren? Politiet tilkalles når man har”situations which ought not to be happening and about which something ought to be done NOW!” (Bittner)

Forskningsfunn fra naboland ”Verdens bedste politi” 2011, Balvig, Holmberg og Nielsen. Tap av lokalkunnskap og forankring. Svekking av forebygging og nedbygging av nærpoliti. Med større enheter brukes mer tid og ressurser på kjøring og frakt. Svekket service overfor befolkningen. Personell blir ikke frigjort til ”utearbeid” ved reformer, spises ofte opp av andre oppgaver. Tap av spesialister og kunnskap, fordi de ikke vil flytte.