Argumenterende skriving

Hva er argumenterende skriving? Hensikten med argumenterende tekster er å påvirke eller å overbevise leseren om noe Teksten blir mer troverdig hvis vi viser fram både for- og motargumenter Du trenger: 1. God kunnskap om emnet du skal skrive om 2. Kunnskap om hvordan teksten skal se ut – altså tekststruktur og språkføring 3. Kunnskap om språkbruk og oppbygging Og alle disse bidrar til å overbevise leseren!

Vurdering Du må vite hva som kreves av en god argumenterende tekst Et vurderingsskjema for argumenterende skriving skal brukes i dette arbeidet Det er viktig at vi diskuterer litt hva som kreves, og at du spør om det du lurer på

Bygge kunnskap om argumentasjon Retoriske virkemidler: For å informere, påvirke og overbevise leseren ved hjelp av språket: Etos: Skriveren forsøker å framstå som tillitvekkende og troverdig Patos: Skriveren forsøker å vekke følelsene hos leseren Logos: Skriveren forsøker å appellere til fornuften hos leseren

Fdg Retoriske grep: bruke påstander og argumenter Vi diskuterer og uttrykker vår mening gjennom ulike påstander og argument. En påstand er et utsagn der vi hevder noe som både kan være sant og usant: «Dagens unge er late og driver dank»» For å overbevise andre om at vi har rett i saken vår, må vi argumentere for å underbygge påstanden. Se vedlegget om ulike argument-typer: ekspertargument, faktaargument, flertallsargument, fornuftsargument, parallellargument.

Å skape variasjon Tilhengere – de som er enige i en sak.. Motstandere - de som er uenige i en sak.. Andre ord du kan bruke: Tvilere, kritikere, støttespillere, entusiaster, skeptikere, talsmenn for, pesimister, optimister…

Å skape sammenheng i en tekst Bruk setningskopling: tekstbindere. Det finnes flere typer og du skal få en utdypende liste av lærer her. Eksempler: Noen av tekstbinderene er additive: og, samt, også, videre, dessuten. Andre er adversative: men, enda, selv om. Bruk også referentkopling Bygger på prinsippet om gjentakelse. Et element blir – på den ene eller den andre måten – gjentatt i neste. Leksikalske eller grammatiske.

Fra hverdagsspråk til fagspråk Uformelt språk: Skriveren er tydelig tilstede i teksten Bruk av personlig pronomen (jeg/vi) Bruk av subjektivt språk Eksempel: Jeg mener at regjeringa bør øke flyktningskvoten til Norge. Formelt språk: Skriveren er «skjult» i teksten Trekker inn andres perspektiv Lite bruk av personlig pronomen Normaliseringer Støtte seg på andre faglig Eksempel: Det er ingen tvil om at regjerningen bør tillate at flere flyktninger kommer til Norge.

Avsnitt Bygg opp avsnittet ved å bruke: Temasetning og kommentarsetninger. Det gjør artikkelen oversiktlig. Temasetning: en påstand eller et spørsmål. En setning som inneholder viktig informasjon. Kommentar: utdyping av påstand eller spørsmål. Ofte eksempler, noe som «backer» opp påstanden din. Leseren kan se hva teksten handler om bare ved å lese temasetningene. Når du drøfter/diskuterer er det veldig bra om du tar for deg ett moment i hvert avsnitt.

Tema-, og kommentarsetninger? Noen gonger må vi vere vår eigen helt. Ein må alltid rydde opp etter seg om ein har gjort noko gale eller tatt feil val. Ofte kan ein få hjelp til dette, og man kan oppsøkje personar som kan skaffa deg den hjelpen du treng. Likevel er det ikkje alltid det er nokon som kan hjelpe deg, og du må sjølv trå til. Ein rusmisbrukar som har rota seg borti feil miljø, og som har droppa ut av skule og arbeid, har mista kontakten med familie og venar. Han må sjølv ta valet om å oppsøkje den hjelpen han treng. Velje ein ny sti, og starte på nytt.

Og dette? Men kva er eigentleg ein helt? Ein helt for mange er heltar som gir motivasjon, nokon som dei bare liker og sjå opp til eller ein helt som bekjemper kriminalitet, eit døme på det kan vere: Politiet. Politiet er våre kvardags heltar, det same med brannmenn. Men det finnes utruleg mye heltar i verda. Eg ble litt sjokkert over korleis det var «Ingen» som var på nummer 1 på topp 15 lista, altså fleirtalet av folket var det som sa «Ingen». Eg syntest alle burde ha ein eller annen helt som eg sa, som gir motivasjon, liker eller bare førebilete. Nokon døme på heltar i dag er: Supermann, deg sjølv, Nelson Mandela eller Gud.

Avslutningen Skal gi en konklusjon, eller oppsummering av oppgaven – se igjen oppgave-ordlyden La teksten gjerne «bite seg i halen» – ta opp igjen noe fra innledningen. Sirkel- komposisjon Hvis det passer med sjanger; oppfordring, appell.

God slutt? Eg, personleg synes at å ha heltar e ein veldig bra ting. Du trenge noe som kan vise vei og kva vei du må gå for å bli ein helt eller noe stort. Eg trur at verda hadde vore rar og håplaus utan nokon store heltar som vi kan sjå opp til.

Og denne? Som ein konklusjon meina eg at Bringsværd har rett. Me burde ikkje hylla til dømes piratar for heltar, for det var dei ikkje og burde derfor ikkje late som de var. Og eg trur at me kanskje hyllar usympatiske heltar fordi det er enklare for oss og leve oss inn i korleis de er og kan få et «nærmare» forhold til de i forhold til ein perfekt helt som verkar mykje meir distansert.

Noen begrep Å ta stilling til - vil si at ditt standpunkt, ditt syn på saken, er i fokus. Men her òg bør du se saken fra flere sider før du oppsummerer og skriver en konklusjon Å drøfte – vil si å se et emne eller en sak fra flere sider og diskutere de ulike sidene Å reflektere – å gi uttrykk for dine egne tanker om emnet eller problemstillingen

. Kåseriet, et uhøytidlig, morsomt foredrag. Bruk masse virkemidler. Alvorlig undertone. Eg, på mi side, likar å tenkje at ein kan dele heltar i to ulike grupper – kor begge er like viktige! Nesten som pølse og ketchup. Pølsa er jo det viktigaste, men utan ketchup smaker den ikkje noko godt. Difor er kanskje ketchupen like viktig som pølsa likevel?