Ulike visjoner for fremtiden …

...men for å snakke om fremtiden, må man kjenne til fortiden...

...ble vi jaget bort fra den lille jorda vi hadde. Våre ledere ble fengslet eller drept av rike jordeiere som var støttet av regjeringen.

...ble markedet frigjort og vi ble tvunget til å konkurrere med de største agro-eksportørene i verden. I dag importerer Mexico mais.

Regjeringen svarte med å implementere Plan Puebla-Panama.

Autonomi for hvem? For aktørene med hovedsete i Washington DC, eller for regionens befolkning?

Vi, urbefolkningen og bøndene som er avhengig av jorden for å leve og produsere, utgjør 43.5% av befolkningen der Plan Puebla-Panama skal implementeres Vår region har de høyeste tallene for marginalisering i Mexico Vårt krav: Fullstendig integrering i de regionale og nasjonale politiske planene, og at det blir tatt hensyn til vår jordbrukskultur og våre indianske røtter Vårt problem: Plan Puebla-Panama søker ikke å sikre overlevelsesmuligheter, eller kulturelle verdier for den indianske bondebefolkningen

…eller er hensikten å forenkle produkjsonen og eksporten til de transnasjonale selskapene? Selskaper som leter etter stadig “bedre” vilkår for å etablere seg med maquiladoraer - for en stund.

For investorene, som nå vil ta lederposisjonen i denne nye utviklingsprossessen, betyr gode vilkår: “Tilstrekkelig med arbeidskraft til konkurransedyktige priser på verdensmarkedet” og... ”rikelig med naturressurser og ekstraordinær biodiversitet” …noe som er akkurat hva Plan Puebla-Panama lover dem i Mexico. (Se “Plan Puebla- Panamá. Documento de Base” s.10. Utgitt av Mexicos Regjering).

Å være mottager av planen betyr at vi må forandre levemåten vår, forlate jorda vår, flytte til byene... bli instrumenter og forbrukere i stedet for subjekter.

Landsbyen er ikke en utopi uten problemer. Men i landsbyen løser vi disse problemene, og tar våre beslutninger. Å være indianer er det å ha vårt eget bilde av verden vi lever i, snakke våre egne språk, bo i våre landsbyer der vi kan bevare vår tradisjon og kultur... Å være indianer og småbonde er å dyrke jorda, leve av den og arbeide med den, men med verdighet, helse og livskvalitet.

Trusselen vi aner er større enn de dårlige arbeidsforholdene de vil tilby oss etter installeringen av 90 nye maquiladoraer, trusselen er større enn de lave lønningene og større enn de urettferdige kontraktene... Trusselen er større enn det at de grunnleggende interessene bak PPP tilsvarer interessene til det som blir kalt verdensøkonomien. “En økonomi” som i virkeligheten ikke tilhører alle, men bare en liten gruppe investorer og selskaper, hvis ledere bor i en utvalgt gruppe land, og hvis overhode i dag egentlig bare er ett eneste land... Den største trusselen består i at vi vil fortsette å være ekskludert fra konstruksjonen av regionale og nasjonale planer, og at mulighetene til å kunne skape en utvikling med menneskeheten og ikke økonomisk vekst for øye, stadig blir mindre.

Vi vet alle at det er nødvendig med endringer i det sørøstlige Mexico. Det er nødvendig med utvikling. Men det grunnleggende spørsmålet er: Hvordan? Hvem har retten til å bestemme over utviklingen? Hvem har spurt oss hvordan utviklingen og fremtiden til våre familier bør være?

Denne gangen, uten å vente på at de skulle spørre oss, foreslo vi forandringer i Mexicos grunnlov for slik å sikre at vi blir tatt hensyn til. For å sikre at det aldri mer skulle bli lagt planer for oss og våre barn uten at vi blir spurt. Men svaret var et annet...

Den nye “urfolksloven” som ble godkjent av kongressen er, igjen, en lov fra dem om oss....og vår stemme?

Hvem er det vår regjering og våre lovgivere representerer? Folket som ga dem sitt mandat, eller storkapitalens interesser? Hva betyr suverenitet og hvem har retten til å definere den, undergrave den, eller utelukke den? Verdensbanken og lånegiverne fra IMF, eller folket i Mexico?

I Chiapas er det i dag flere militære enn noen gang før i den moderne historie. Er dette for å redde den nasjonale suverenitet, eller for å “kontrollere og stabilisere” de som ikke er enige i denne drømmen om “utvikling”?