April 2001 KUNNSKAPSSAMFUNNET HVORDAN HINDRE AT POLITIKK, POLITISKE PARTIER OG DEMOKRATISKE ARENAER BLIR IRRELEVANTE? Ivar J. Knai IKT-rådgiver Master of Management in Public Administration

April 2001 Hvem sa du?  Ivar J. Knai  Prosjektleder - LiNK Elektronisk forretningsvirksomhet  Produktsjef NoByKom, EDB Intech AS  IT-leder, OU og lederutv. i Bærum kommune  Master of Management, Handelshøyskolen BI  Luftforsvaret - Luftkrigsskolen

April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

April Demokrati-teori  Hva er den viktigste verdi? ”Frihet” svarer verdikommisjonen – men er det det?  ”Når mennesket blir befridd fra materiell, religiøs og sosial ufrihet, vil det erfare en uant kulturell blomstring!” (Torolf Elster 1956)  Erling Loen (”L”, 1999) skildrer unge menns tragikomiske forsøk på å utrette noe stort i et samfunn der de har blitt overflødige. ”….ingen er aktive på noe som helst. Vi tror ikke at det nytter.”  De savner en kongstanke. Livet er uten mening og kall. Midt i vår frihet til å gjøre hva vi vil, føler vi oss dømt til å være tilskuere. (Kvalbein, Aftenposten 2001).

April 2001 Demokrati  Internett gir uendelige valgmuligheter. Men hvilken verdi har friheten hvis ”Big Brother” fanger oppmerksomheten?  Hvis frihet bare blir brukt til valg av varer, nytelse og underholdning, blir friheten etter hvert kjedelig, ja, uutholdelig”  Frihet er ingen overordnet verdi. Det er en ”formal verdi” – en tom hånd som er nødvendig for å kunne gripe om verdier som er større enn friheten selv! Formale verdier kan aldri gi livet mening.  De høyeste verdier har alltid med tro og livssyn å gjøre – og muligheten til å skape noe ut fra en overbevisning om ”rett” og ”sant” (Kvalbein, Aftenposten 2001).

April 2001 Hva kan dette tyde på?  Hva kan bl.a. politisk aktive mennesker bidra med overfor de menneskene de skal tjene?  Stikkord: Rollemodeller når det gjelder å synliggjøre tro og overbevisninger Bidra med opplyste synspunkter om ”rett” og ”sant” ”Empowerment” – sikre folk muligheter og evne (i sitt lokalsamfunn) til å skape og utrette – i overensstemmelse med personlige overbevisninger. Skal ikke styre andre/skape for andre - men sørge for at folk kan styre/skape selv.

April 2001 Demokrati og demokratisk dialog - verdigrunnlag, mål og hensikt. z Vårt demokrati-idéal forener kristendommens idéaler om menneskeverd, likeverd og rettferdighet med de greske filosofers idéer om personlig ansvar og en uløselig knytning mellom (demokratisk) dialog, tenkning, læring og samfunnsstyring. z Demokratiets institusjoner er bl.a. stemmeretten, valg av representanter og den individuelle ytringsfriheten. Mange synes imidlertid å tro at disse institusjonene er selve demokratiet!

April 2001 Sokrates z Sokrates stilte sine medborgere i Athen helt grunnleggende spørsmål om rett og galt i forhold til samfunnsstyring og den enkeltes egen rolle, ansvar og atferd. Han insisterte på at folk måtte ha en høy grad av bevissthet når de skulle delta i samfunnslivet og samfunnsstyringen. Provoserende spørsmål var hans måte å engasjere folk i bevisst deltakelse. (Han provoserte selv om han visste det ville koste ham dyrt. Ref. Arne Næss sr.: ”Du plikter aktivisme!”).

April 2001 Platon z Platon var opptatt av at styringen av et samfunn må bygge på demokratisk, læringsorientert dialog. z Ingen annen metode for tenkning, læring og (dermed) forsvarlig samfunnsstyring, enn dialogen. z Uløselig knyttet til overlevelse - til selve ”Eros” - er vår drift og søken mot kunnskap og "det sanne". Tilsvarende er sannheten knyttet til "det gode". Eros- kraften består altså av en søken mot tre like viktige fenomener: det skjønne, det sanne og det gode. z Platon utleder at hvis vi ikke får delta og bidra i en kollektiv læringsprosess som dreier seg om løsningen av samfunnsproblemer, vil livet oppleves som meningsløst.

April 2001 Hva kan dette tyde på? z En politisk leder bør søke å engasjere andre i styringen av samfunnet gjennom å stille spørsmål - gjerne provoserende. z Når samfunnet står over for stor utfordringer, må det totale mangfoldet av kunnskaper og idéer som finnes blant folk mobiliseres gjennom dialog. z Læringsorientert dialog er basert på ”likeverd”, ”respekt” og ”ekte interesse for å lære”. z Styre = fokus på kunnskapsutvikling blant folk i egen kommune/region.

April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

April Nettverksøkonomi Selvforsterkende suksess - Når et nettverk (for eksempel av personer/bedrifter) vokser, øker antall mulige forbindelser (muligheter) og nytten av nettverket for den enkelte, eksponentielt med antall deltakere. Verdier skapes av overflod - I industri- samfunnets logikk er det knapphet på ressurser som skaper verdiene (etterspørsel – høy pris). I nettverkslogikken skapes verdier på grunnlag av overflod.

April 2001 Nettverksøkonomi Gi bort kostnadsfritt – Transaksjons- kostnadene i nettverksøkonomien går stadig nedover. Det beste blir stadig billigere (jfr. Moore’s lov). Ting og tjenester gis bort (”gaveøkonomi”) for å kunne selge verdiøkende tjenester. Den eneste knapphetsfaktoren i en verden av overflod, vil være menneskelig oppmerksomhet.

April 2001 Nettverksøkonomi Invester i nettverket først - Selskapers fokus vil skifte fra å maksimere selskapets verdi til å maksimere nettverkets verdi. Om ikke nettverket overlever vil selskapet gå til grunne. Investeringer i nettverket, gir større gevinster enn interne investeringer. Hjelp andre å lykkes. Koordinere innsatsen/tjenestene/produktene fra mange aktører/leverandører

April 2001 Nettverksøkonomi Fra sted til rom - Cyberspace er en elektronisk skapt arena. I motsetning til fysiske steder har dette rommet nærmest ubegrensede dimensjoner, med et utall nye muligheter for forbindelser og relasjoner. Muligheten for å skape virtuelle ”communities”, eller fellesskap på nettet, har blitt et av de mest karakteristiske, og potensielt viktigste, egenskapene ved Internett.

April 2001 Nettverksøkonomi Ingen harmoni, kun stadig forandring – Innovasjon og utvikling gjennom ”Kreativt kaos”. Delegering, desentralisering og store frihetsgrader. Det største potensialet ligger i å ”utnytte” mangfoldet og kreativiteten ”nede” i organisasjonen, ikke i ytterligere raffinering av styringsferdighetene i toppledelsen. Det er fortsatt behov for samfunnsorienterte, visjonære og helhetstenkende ledere (som også er gode til å kommunisere) som kan gi retning til mangfoldet og kreativiteten.

April 2001 Nettverksøkonomi Relasjoner i fokus – fra teknologi til tillit - Omdømme, lojalitet og tillit er lite kvantifiserbare størrelser, men er like fullt grunnleggende forutsetninger i effektiv læring og samarbeid mellom aktørene. Nye muligheter framfor effektivitet - I industri- økonomien er effektivisering grunnleggende. I nettverksøkonomien er dette feil fokus. I stedet må det legges vekt på å skape nye muligheter. Flere suksesser fordrer flere eksperimenter og feil.

April 2001 Nettverksøkonomi  Mer om nettverksøkonomi og ”Regionale innovasjonssystemer, se  Eksempel Silicon Valley og andre regioner, se:

April 2001 Hva tyder dette på?  Nettverkssamarbeid (støttet av IKT) gjør det mulig å utnytte kompetansen og koordinere innsatsen til svært mange aktører.  Samarbeid på tvers av organisasjoner, bransjer og sektorer i en region, gjør det mulig å utnytte eksisterende ressurser mer effektivt og skape flere goder => mulig = nødvendig.  Virksomheter i nettverk, vil ”spisse seg” på det de er best til og overlate andre funksjoner til de som kan det best => gir dramatiske endringer i kostnadsstruktur og hele verdikjeder.

April 2001 Hva tyder dette på?  Nettverk og regioner som er tidlig ute, vil trekke til seg virksomheter og kompetanse i stadig økende grad.  Nettverk og ”communities” erobrer plassen som hovedarenaer for læring, påvirkning og skapende virksomhet.  Politikere må delta i de nettverk og communities som etableres, skape egne - og knytte sine nettverk sammen med mange andre nettverk.  Fokus på kunnskap (”sannhet”), deling, muligheter og tillit – ikke konkurranse og interessekonflikter (i hver fall innen egen region/nettverk).

April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

April ”Internett-demokrati”  Eksempler:  Demokratitorget Demokratitorget  York York  Eurobate (kuult ungdomssted!) Eurobate  Smart Voter (Silicon Valley) Smart Voter  Kvinnenettverket (Kongsberg og Numedal) Kvinnenettverket  Moderata Ungdomsforbundet (Sverige) Moderata Ungdomsforbundet  Regjeringens IT-koordinator Regjeringens IT-koordinator

April 2001 Hva tyder dette på?  Når mange personer/grupper via internett  Når grupper som vanligvis ikke er politisk aktive eller oppsøkende  Det skapes nettverk/communities  Gir innsyn (informasjon og kunnskap)  Lett å ytre seg  Ikke mange politikere deltar på arenaer utenom de mest offisielle  Politisk innflytelse – antakelig liten

April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

April Lokaldemokrati - begrunnelser Professor Harald Baldersheim beskriver tre klassiske verdier (og begrunnelser) knyttet til det kommunale selvstyret: z  Demokrati z  Effektivitet z  Autonomi (Baldersheim m.fl.;1995).

April 2001 Lokaldemokrati - autonomi Autonomi (uavhengighet eller selvstyre) dreier seg bl.a. om maktfordelingen i det norske samfunnet. Hensynet til maktfordeling tilsier at all offentlig makt ikke skal eller bør være sentralisert i de statlige organer.

April 2001 Lokaldemokrati - effektivitet Fevold, Hagen og Sørensen (1994; s.129) skiver: "Begrunnelsen for kommuner er at de er organisasjoner som kan sikre deltakelse og tilpasse offentlig politikk til variasjoner i velgernes preferanser." Kommunelovutvalget understreker at "Som legitimeringsgrunnlag (for det lokale selvstyret/lokaldemokratiet) må den indre effektivitet vike plass for den ytre effektivitet ….".

April 2001 Lokaldemokrati - effektivitet Ytre effektivitet - den effekt eller verdi som det kommunale selvstyret skal tilføre innbyggerne - gjelder altså evnen til treffsikker dekking av lokale behov og forventninger. Videre er målestokken for effektivitet, even til samordning av offentlige tjenester og ikke minst evnen til å motvirke følelser av avmakt og "fremmedgjøring" i forhold til de etter hvert så komplekse offentlige styringsorganer. Altså skape nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt (NOU 1990:13).

April 2001 Lokaldemokrati - effektivitet Professor Baldersheim m.fl. skriver: "Uten tilbakemelding fra innbyggerne kan(?) ikke kommunen vite om den produserer de riktige tjenestene til riktig kvalitet eller i riktig mengde. Og uten slik kunnskap er ikke effektivitets- målinger og effektivitetsforbedringer mulig." (Baldersheim m.fl.; 1995).

April 2001 Lokaldemokrati - idéalet Kommunelovutvalget skriver: "Demokrati-idéalet rommer oppfatningen av at aktiviseringen av borgerne gjennom lokale organer, deres engasjement i løsningen av lokale problemer, er av verdi både i seg selv og som et instrument for å styrke demokratiet i samfunnet" (NOU 1990:13).

April 2001 Demokrati-idéalet Kommunelovutvalget peker på to sider ved dette: Kommuneinstitusjonen karakteriseres for det første som en "skole i demokrati" hvor stadig nye generasjoner lærer å praktisere demokratiske spilleregler. For det andre sier utvalget at: "Vi har kommuner og fylkeskommuner fordi de bidrar til å minske avstanden mellom de styrende og de som blir styrt."

April 2001 Demokrati-idéalet Det er grunn til bekymring når det gjelder deltakelse, engasjement og nærhet mellom de styrende og de som blir styrt i norske kommuner. I Kommunal Rapport (28/4-95) skriver KS-leder Halvdan Skard: "Mye tyder på at folk har gått trøtt av av de tradisjonelle kanaler for påvirkning. De politiske partiene sliter med medlems- rekruttering og med å få medlemmer til å ta på seg verv i folkevalgte organer."

April 2001 Demokrati-idéalet Skard skriver videre: "Hensikten med mye av det nybrottsarbeidet som i dag foregår i norske kommuner, er å minske avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt. Og dette er helt sentralt: skal man se vitsen med å engasjere seg, må man ha følelsen av å ha reell innflytelse."

April 2001 Demokrati-idéalet Vi har (1999) hentet følgende beskrivelse fra FoU- sidene til KS på internett: ”Nøkkelområdene er:  - å øke deltakelsen i lokalpolitikken  - å forbedre dialogen mellom kommunene og innbyggerne - å øke medvirkningen i utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn.”

April 2001 Hva tyder dette på?  Nettverksøkonomiske prinsipper har mange sammenfall med våre formelle begrunnelser for lokaldemokrati og demokratiets historiske hovedprinsipper; dialog – læring – styring.  Fokus i mange kommuner – i administrasjonen og blant politikere, politiske partier og folkevalgte – er i for liten grad rettet mot de formelle begrunnelser for lokaldemokratiet og det som faktisk ”driver folk og gir livet mening” – man ser på innbyggerne som (kravstore, passive) kunder og forbrukere – det blir fort en selvoppfyllende profeti.

April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

April Irrelevante?  20 % tjenesteprodusent - 80 % samfunnstilrettelegger (i dag er det omvendt)  Nettverksdeltakelse og nettverksbygging – ikke minst skape nettverk innen regionen på tvers av grupper, organisasjoner, bransjer og sektorer og bli en del av nasjonale og globale nettverk  Fokus på ”veien” (opplevelsen av meningsfull deltakelse og mulighet/evne til utfoldelse, gir den største velferd!)  Nettverk (og muligheter) bygger seg selv når man støtter de som tar initiativer og tillater mange eksperimenter og feil => en ny form for demokratisk styring.

April 2001

April 2001 ”Offentlig nettverksøkonomi”  I nettverksøkonomien vil økt nettverksamarbeid og læring mellom private og offentlige aktører skape helt nye og betydelige "rom" for verdiskapning og muligheter.