Hvordan bør oppgaven bygges opp? Avsluttende arbeid Spama

Oppbygging av oppgaven De viktigste delene av oppgaven er en innledning der man presenterer problemet, noen hovedkapitler der man redegjør for arbeidet som er utført og en avslutning som viser hvilke konklusjoner man har kommet fram til.

Forslag til oppbygging Omslag/tittelblad Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning med case og problemstilling Hovedkapitler Konklusjoner Refleksjon over egen læringsprosess Litteraturliste med referanser Vedlegg

Omslag og tittelblad Tittelbladet skal innholde:  Tittel på oppgaven  Forfattere  Sted og dato  Studium og utdanningsinstitusjon

Innholdsfortegnelse Viser hva rapporten inneholder og hvordan den er bygget opp. Det bør ikke være mer enn tre nivåer av overskrifter; kapittel, underkapittel og under- underkapittel (også kalt avsnitt). Vi nummerer for å betegne nivåene:  1. Kapittel  1.1 Underkapittel  Avsnitt

Sammendrag Et konsentrat av rapporten på ca. 1 side. Må kunne leses og forstås uavhengig av rapporten for øvrig. Dette må være med:  Problemstilling  Hvilket arbeid som er gjort for å utrede og løse problemet.  Hvilke konklusjoner man har kommet fram til.

Innledning med problemstilling Et av de viktigste kapitlene! Legger grunnlaget for oppgaven. Kan bestå av  Valg av tema, problemstilling  En presentasjon av hvordan problemet vil bli angrepet  Kort orientering om hvordan oppgaven er bygget opp (rød tråd).

Problemstillingen Kjernen i oppgaven Er det sentrale spørsmålet dere skal utforske gjennom arbeidet. Caset er utgangspunktet, men dere må likevel formulere problemstilling (er).  Eks: Hvilke anbefalinger bør Kari Olsen få m.h. arveplanlegging og plassering?

Hovedkapitlene Disse redegjør for:  Framgangsmåten dere har valgt  Utredningene og drøftingene  Løsningsforslagene Alle skal gi bidrag til å besvare det spørsmålet som er reist gjennom problemstillingen. Hvert kapittel bør behandle en avgrenset del. Bygg opp kapitlene systematisk. Drøftingen skal være logisk, konklusjonene skal følge av drøftingen. Bruk teorier.

Å drøfte – hva er det? En redegjørelse beskriver eller forklarer noe om et saksforhold. Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Forventes alltid at du drøfter.

Konklusjon Skal være et sammendrag av de anbefaliger og resultater som dere har kommet fram til i forhold til problemformuleringen i innledningskapitlet. Bygger på resultater og delkonklusjoner fra tidligere kapitler. Et samlende svar – helhetsperspektiv.

Refleksjonsnotat En kritisk vurdering av prosjektprosessen. Beskrive, men først og fremst drøfte og reflektere over prosessen.Hva lærte vi? Hvorfor gjorde vi det vi gjorde – kunne vi ha gjort noe annerledes?

Litteraturliste En samlet oversikt over den litteraturen det er henvist til. Følgende skal være med:  Bok: Forfatter(e), tittel, Forlag, Utgave, Utgivelsessted, Utgivelsesår.  Artikkel: Forfatter(e), Artikkelens tittel, Tidsskriftets navn, Nummer, År

Slik skrives litteraturhenvisninger i teksten: Vanlig å bruke en kortform, ikke hele referansen, ofte bare forfatter og utgivelsesår.  (Andersen og Schwenke 1997)  Hvis dere siterer fra boka, angi også sidetall (Andersen og Scwenke 1997, side 27)  Marker tydelig hva som er sitat, med for eksempel anførselstegn, innrykk eller kursiv.

Vedlegg Materiale som er nødvendig for å fostå oppgaven, men ikke har naturlig plass i hovedkapitlene. Eksempler:  Tabeller, utregninger og andre plasskrevende arbeidsdokumenter  Tegninger, diagrammer  Fagstoff som gir innsikt i temaene

A – B – C – D – E - F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått selvstendighet og analytisk forståelse kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold ferdigheter i anvendelse av denne kunnskapen Karakterskalaen

Kunnskapsstigen A: Kandidaten viser stor grad av selvstendighet og analytisk forståelse. Særdeles god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Svært gode ferdigheter i anvendelse av denne kunnskapen B: Kandidaten viser evne til selvstendighet og god analytisk forståelse. Meget god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Ferdigheter i anvendelse av denne kunnskapen ligger over gjennomsnittet C: Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Rimelig god oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige grunnlag. Gjennomsnittlig evne til å anvende sin kunnskap

Kunnskapsstigen D: Kandidaten viser i noen grad analytisk evne og forståelse Oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengen i fagets faglige grunnlag og innhold, men denne oversikten er preget av vesentlige mangler. I noen grad evne til å anvende kunnskapen aktivt, men prestasjonen er dårligere enn gjennomsnittet E: Kandidaten viser mangelfull analytisk evne og forståelse Gjennomgående noe, men sporadisk preget oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengen i emnets faglige grunnlag og innhold. Behersker anvendelsen av sin kunnskap i så begrenset grad at det kan være aktuelt å vurdere prestasjonen i lys av minimumskravet i emnet. F: Ikke bestått Kandidatens prestasjoner faller under minimumskravet som stilles i emnet når det gjelder kunnskap, analytisk evne og ferdighet til å anvende emnets kunnskapsinnhold.