Frontotemporal demens FTD Lege/stipendiat Tor Rosness Psyk-IT undervisning Tirsdag 27. april 2010.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Advertisements

Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Hva er psykisk utviklingshemming?
Demens hos personer med utviklingshemming
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiske utfordringer ved MS
Frontallapps demens – En diagnostisk utfordring
- en nyttig test i demensutredningen?
Kognitive symptomer etter små hjerneslag
Nevrofibromatose type 1 (NF1) Nevrofibromatose type 2 (NF2)
Pituitær apopleksi.
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Noresund 5/11-09 Utfordringer i diagnostikk og oppfølging
Kirsten Halse - Tema: Demens
KRISTIANSUND Klinikk for Voksenpsykiatri Alderspsykiatrisk Enhet May-Britt Storjord.
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Frontotemporal demens (FTD)
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Cri du chat (kromosom 5p- syndrom)
informasjon fra Haugesund kommune1 Demens Hva er demens? Symptomer Demenssykdommer Utvikling Behandling.
KOGNITIVE UTFORDRINGER – HVA BETYR UTVIKLINGSHEMNING??
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Geriatri WHO Eldre: år. Gamle: 75år og eldre
Aldersdemens Birger Unneland Håvik.
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Demens – husk de som glemmer. Fra tuberkulose til demens.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Genetiske variasjoner som årsaker til nevropsykiatriske symptomer ved demens Psyk IT 22. mai 2012 Sverre Bergh Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
A Skjerve, Hukommelsesklinikken NKS Olaviken, Bergen 1 Hvor nyttig er kognitiv testing ved utredning av mild demens hos eldre? Arvid Skjerve Hukommelsesklinikken.
Risiko og beskyttende faktorer for demens Professor Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse eens.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Knut A. Hestad, NTNU Psykologisk Institutt. Blodtrykk relatert til demens hos eldre er et komplisert bilde Det reiser spørsmål om demenstype, Alzheimer.
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
”Nye” kognitive tester Peter Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken Ullevål sykehus.
1 Frontallappsdemens Overlege Nina Voss Skaane Geriatrisk avd. Ullevål sykehus.
Samhandling med eldre Tekst, figur, bilder etc.. Hvem er de eldre?
Spes.ped Marianne, Tove, Henning 1 AUTISME AUTISME Autisme er en alvorlig psykisk forstyrelese som kan opptre i en schizofreni eller utvikles i tidlig.
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
Kognitiv svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Avdeling for geriatri, slag og rehabilitering Sykehuset Asker og Bærum HF 23.september.
Evidenced based diagnostisk utredning av demens Knut Engedal Professor dr.med. NKA, UUS.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Demensaksjonen september.
Atypisk parkinsonisme
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
NORMALTRYKKSHYDROCEPHALUS
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Velkommen til fagdag for lærlinger Torsdag 5. okt
Likeverdige helsetjenester for eldre
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Demensutredning ved bruk av hjerne-SPECT
Elektrisk rullestol Per-Ola Rike Psykolog og phd-stipendiat
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer med daglige gjøremål Svikt i planleggingsevne.
Yngre personer med demens
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Frontotemporal demens FTD Lege/stipendiat Tor Rosness Psyk-IT undervisning Tirsdag 27. april 2010

Litt historikk om FTLD Arnold Pick,1900 tallet: Argyrofiliske inklusjoner => Pick legemer Akromatiske nerveceller => Pick celler Begge hos pasienter med afasi og atferd endringer Neary 1986, Brun 1987, Gustavson 1987 => Fant pasienter med og uten Pick celler men det kliniske bildet var det samme

Litt historikk om FTLD- forts I 1994 Manchester-Lund konsensus: Alle former med frontotemporale utfall ble kategorisert som: Frontotemporal degenerasjon / demens (FTD) I de senere år har begrepet stadig utvidet seg til å omfatte flere sykdommer som progressiv afasi og semantisk demens

Hvordan de delte inn typene 1) Taupatier (tau positiv) A) Pick’s sykdom B) PSP (progressiv supranuklær palsi) C) PSP / Alzheimer kombinasjon D) FTD uten inklusjoner E) FTD variant -> MAPT mutasjon 2) Ubiquitinpatier (tau negativ) A) FTD variant -> Progranulin mutasjon

Hvor mange snakker vi egentlig om? Forekomst: ut i fra beregninger til Harvey utført i 1993 overført på norske forhold: ca personer under 65 år med en demenssykdom, og ca nye tilfeller hvert år, men det er mye mørketall. Hvor mange med FTLD? ca % => ca personer på landsbasis. Og nye tilfeller per år på landsbasis 10 – 15 pers

Er de gamle eller unge personer? Gjennomsnittalder ved symptomstart 52.8 (Ratnavalli et al. Neurology 2002;58: ) I gjennomsnitt regner man at sykdommen har en varighet på 8 år (Snowden et. al.1996) Store variasjoner med intervall på 3-17 års periode for sykdommen Ofte har sykdommen en raskere utvikling jo yngre man er, men det finnes mange unntak Menn /kvinner like affisert men noen har funnet menn til å ha en 14:3 overvekt (Ratnavalli et al. Neurology 2002;58: )

Frontallappen (pannelappen) Involvert i: Emosjoner Sosial interaksjon Arbeidshukommelse Språk produksjon Initiativ og motivasjon Spontanitet Bevegelse Problemløsning Impuls kontrol

Temporallappen (tinninglappen) Involvert i: Objekt persepsjon Gjenkjenelse Innlæring og hukommelse Hørsel Forståelse av språk

Frontal Behavioral Inventory (FBI) (Kertesz, Davidson & Fox, 1997) Oversatt av Christel Wootton, Leif Brenne og Arvid Skjerve. Forklar omsorgsgiver at du ønsker opplysninger om endringer i atferd eller personlighet. Still spørsmålene uten at pasienten er tilstede. Utdyp spørsmålene om nødvendig. Spør om grad av atferdsendring, og sett en skåre i samsvar med følgende: 0 = ingen, 1 = mild, av og til, 2 = moderat, 3 = alvorlig, mesteparten av tiden. Totalskåre: Man kan få 0 = ingen, 1= mild, 2 = moderat, 3= alvorlig som poeng på sprøsmålene, 27 er cutoff for diagnosesetting av frontotemporal demens Spørsmålene skal stilles til pårørende når pasient ikke er tilstedet. (de med depresjon og Alzheimer sykdom, skårer vanligvis i følge noen studier under 24)

Det frontale syndrom Initiativløshet og tilbaketrekking Bortfall av hemninger Svikt i evne til problemløsning Motoriske språkutfall

Hyppige symptomer Tidlige utfall Snikende start og sein progresjon Ikke nødvendigvis hukommelsessvikt i begynnerfasen Tidlig svekket oppmerksomhet på egen person (hygiene, påkledning) Tidlig tap av innsikt i egen svikt

Hyppige symptomer Tenkning Mental rigiditet og lite fleksibilitet Stereotyp og persevererende atferd (Vandring, stadig av- og påkledning) Eksekutive funksjoner (redusert / endret oppmerksomhet, skifter plan, mangel på initiativ)

Hyppige symptomer Adferd Hyperoralitet (Endrede spisevaner, overspising (spesielt søtsaker => økt vekt),matmani, kontinuerlig røyking) Lett å avlede, impulsive handlinger Tap av sosial oppmerksomhet (takt og tone, mindre forseelser, nasking etc.) Tap av hemninger (seksuell ukritiskhet, voldelig atferd og upassende språkbruk)

Hvordan var det med ADL igjen? I tidlig forløp har de som oftest god forståelse av rom og handling Klarer å kle av og på seg uten vansker men liten interesse Mangel på hygiene, ”ser ingen grunn til å vaske seg” Alt husarbeid blir mindre viktig, ”ikke så nøye lenger”

Hjerne fra pasient med frontotemporal demens

ICD – 10 Hva sier de om FTLD? F02.0: Progressiv demens som begynner midt i livet (vanligvis i års alderen) Kjennetegnet av langsomt tiltagende personlighetsforandringer og svekkede sosiale evner, fulgt av svekkelse intellekt, hukommelse og språkfunksjoner med forekomst av apati, og eufori Tilfeller med tidlig debut synes å ha et mer ondartet utvikliningsforløp. De sosiale og atferdsmessige manifestasjonene inntreffer ofte før hukommelsesvikten.

Sykdommer assosiert med FTLD Disse sykdommene forekommer ofte og noen ganger overlapper hverandre: 1) Kortikobasal ganglion degenerasjon 2) Supranuklær palsy 3) Motor nevron sykdom

Hva vet man om FTLD? Frontotemporallappdemens er et sekkebegrep: Kan deles inn i 3 områder: Degenerative frontotemporale sykdommer: 1) Sporadisk frontotemporallappsdemens (ikke arvelig, mest vanlig) 2) Arvelig kromosom 17 mutasjon sykdom 3) Arvelig kromosom 3 mutasjon sykdom 4) Annen arvelig FTLD 5) Picks sykdom

Forts på inndeling av FTLD Degenerative frontal sykdom: Progressiv (nonfluent) afasi (PA) Degenerativ temporal sykdom:Semantisk demens

Picks sykdom: Meget sjelden, Har Pick celler: finnes i frontallappens fremre og nedre deler og i temporallappens nedre deler Hippocampus nesten aldri skadet! Gliose og astrocytose altså en forstørrelse av nerveceller (ballong effekt) => Pick celler men ikke alltid tilstedet Postiv tau prøve (inklusjon av tau proteiner) såkalte Pick legemer finnes i små nervecellerPick legemer Vekslende varighet, debut mellom års alder Ukjent årsak, usikker om arvelig variant

Progressiv afasi (PA) Sjelden sykdom som rammer venstre panne og tinninglapp Hjerneceller går tapt før symptomer Markert tap av motorisk språkevne => ordproduksjon, grammatisk forståelse Vanskelig å lese og skrive Noen utvikler nevrologiske symptomer i form av parkinsonisme CT/MR og SPECT kan vise asymmetriske substanssvinn

Semantisk demens Ekstrem sjelden progredierende sykdom Rammer begge deler av tinninglappene Normal taleflyt men mister språkforståelse Redusert evne til å tolke synsinntrykk Lavt nivå av tau protein Ved CT/MR og SPECT kan man se isolerte utfall i fremre deler av begge tinninglapper

Tid etter symptomstart før diagnose stilles Måneder Demens ved Alzheimers sykdom22,3 Vaskulær demens22,2 Vaskulær demens/Alzheimer14,5 Frontotemporallappdemens (FTLD)54,0 Alkoholrelatert demens 20,0 Andre demenssykdommer 39,2 Alle demenstyper 29,9

Bildediagnostikk CT og MR vil i 50 % av tilfellene vise substanssvinn av pannelapper og eventuelt tinninglapper Kan være asymertriske I senere stadium kan man se iskemisk degenerasjon (lekoraiosis) i de fremre deler av hjernen SPECT utført i tidlig stadium viser ofte opptil 80% redusert opptak av radioaktivt materiale i panne og evt. tinninglappen => red. blod. gjennomstrømming. EEG er vanligvis normalt i tidlig stadium men kan bli patologisk i et sent stadium (men er da av liten diagnostisk verdi)

Tidlig diagnostikk er viktig Unngå feilbehandling Utarbeide behandling og hjelpetiltak, bilkjøring må man vurdere fortløpende Pårørende får bekreftet at det er noe reelt Trygdeordninger og juridiske forhold blir lettere å forholde seg til Forklaring for de på arbeidsplassen, ofte får pasienter med FTLD avskjed uten advarsel etter å har vært ansatt i flere tiår Informasjon til familie, venner evt. skoler

Tilbud for FTLD pasienter i tidlig fase Hjemmesykepleie Dagsentertilbud tilpasset yngre personer med demens Støttekontakt Døgntilbud Tilbud om samtale for personen med demens Samtale/gruppetilbud for pårørende/også for barn og ungdom