1 «DEN VIKTIGE OG VANSKELIGE SKIKKETHETSVURDERINGEN; HVILKE UTFORDRINGER GIR DEN UNIVERSITETER OG HØGSKOLER?» NASJONAL FORUM FOR SKIKKETHETSVURDERING.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Praksisopplæringen – hvordan heve kvaliteten på praksis?
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
Kunnskapsbasert praksis – rød tråd i bachelorutdanningen Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen Liv Heide Magnussen Institutt for fysioterapi Avdeling.
Globalt utdanningsmarked – en vrang nordisk floke å løse? Nordisk Ministerråds temakonferanse Om fleksibel læring Island september 2004 Lars Skjold.
GFU Holmsbu 2.-3.februar 2012 HH Strategiplan HiOA - fra GFU.
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Skikkethetsvurdering
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Fagrettet praksis i allmennlærerutdanningen 8. september 2009
1 Styres norsk utdanningspolitikk og lærerutdanning av internasjonale aktører? Møte med lærerutdannere i Nord-Norge Per Ramberg, leder for NTNUs.
HVA BETYR STJERNØUTVALGETS FORSLAG I FORHOLD TIL FUSJONSPROSESSEN MED NVH? Terje Holsen.
En helhetlig tilnærming til lærerutdanning
- eksempelet Acta Didactica Norge - fra lokalt til nasjonalt nivå
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Tiltaksplan for å styrke realfagene 2007/2008 Geir Anton Johansen.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Innlegg på konferanse, Tromsø,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nasjonale prøver.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Sverre Rustad OU-kurs Forskerforbundet
1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av.
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
Kompetanse for kvalitet Videreutdanning mill kr 37 nye tilbud høsten 2010, samlet 91 videreutdanningstilbud med omfang 30 studiepoeng Fire nye.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse Presentasjon i møte for Nasjonal fagstrategisk.
SAB-oppfølging utdanningskvalitet: Status fra arbeidsgruppen Berit Karseth 17/
UiOa Build a Ladder to the Stars Solveig Kristensen Prodekan studier SAB
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
Skikkethetvurderinger og nemndsarbeid
Saker om skikkethet Dokumentasjon ved oversendelse av klage Marianne Klausen og Knut Andreas Bostad Felles klagenemnd.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Oppfølging av NOKUTs evaluering Kvalitetssikring av praksisstudiene – ASP Prodekan Ingeborg Olaug Kamsvåg.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Forventninger til samarbeidet mellom Kunnskapssenter for utdanning og Nasjonalt forum for utdanningsforskning Monica Melby-Lervåg, Prof./Forskningsdekan.
Spesialundervisning i vgo KPMG-rapport Forvaltningsrevisjon 2012 Overleveringsmøte
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk,
Uib.no UNIVERSITETET I BERGEN Dokumentasjon – Relevans, kvalitet og fullstendighet Juridisk perspektiv på dokumentasjonskravet ved særskilt skikkethetsvurdering.
Organisering for utdanningskvalitet: Problemer og fremtidige utfordringer Bjørn Stensaker.
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Hvordan påvirkes forskerne av excellence-virkemidler?
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
UHRs utdanningsutvalg 23. september 2008
Fråfall i lærarutdanningane
Forslag til organisering av skikkehetsarbeidet ved UiO
Samarbeid mellom institusjoner
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Arbeid med Handlingsplan for undervisning ved UiS
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Rolle og ansvar som SPA Prosess
Det nasjonale dekanmøtet i medisin 2015 Inger Njølstad
STUDENTDELTAKELSE i FOU-PROSJEKT Kari Spernes
Emneevaluering og referansegrupper – forbedringer, supplement, alternativer Guttorm Sindre.
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Nokre synsmåtar på styreseminaret
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Eksamen Sluttvurdering- regelverk Skolebasert kompetanseutvikling
Skikkethet i grunnskolelærerutdanningen
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Utskrift av presentasjonen:

1 «DEN VIKTIGE OG VANSKELIGE SKIKKETHETSVURDERINGEN; HVILKE UTFORDRINGER GIR DEN UNIVERSITETER OG HØGSKOLER?» NASJONAL FORUM FOR SKIKKETHETSVURDERING Anne-Grethe Naustdal, HiSF Egil Gabrielsen, UiS Tromsø 29.oktober 2015

FÅ SKIKKASAKER 2 Tal frå Database for statistikk om høgare utdanning (DBH) syner at det nasjonalt er få skikkasaker I 2012 vart det rapportert 75 tvilsmeldingar 6 saker behandla i skikkanemnd og 4 studentar erklært uskikka I 2013 vart det rapportert 85 tvilsmeldingar 3 saker behandla i skikkanemnd og 1 student erklært uskikka I 2014 vart det rapportert 83 tvilsmeldingar 8 saker behandla i skikkanemnd og 2 studentar erklært uskikka DBH, 2015

Erik Kyrkjebø – viserektor for fou KVIFOR FÅ SAKER OG STORE VARIASJONAR I UH- INSTITUSJONANE SITT ARBEID MED SKIKKAVURDERING? Med utgangspunkt i forsking, og ved å gjennomgå historikken som har ført oss frem til gjeldande forskrift for skikkavurdering i Norge, har vi drøfta nokon av dei utfordringane vi står overfor og kva variasjonar i arbeidet kan komme av Vi presenterer også ei eiga kartlegging blant dei som har hovudansvaret for beredskapen og saksførebuingane i skikkasaker ved høgskular og universitet; dei institusjonsansvarlige. 3

Erik Kyrkjebø – viserektor for fou KVA SEIER FORSKINGA? Internasjonale studiar syner til mangelfullt og komplekst regelverk som ein av hovedutfordringane til skikkavurdering av studentar Bradley, 2013; Currer & Atherton, 2008; Gibbons, Bore, Munro & Powis, 2007; Lafrance & Gray, 2004; Unsworth,

KVA SEIER FORSKINGA? 5 Systematisk litteraturstudie om praksisoppfølging av studentar i sjukepleie- og medisinstudie konkluderer med at rettleiarar slepp inkompetente studentar igjennom praksis Rettleiar si manglande kompetanse til å møte svake studentar, til skriftliggjering av vurderingane, mangel på støtte, frykt for å «miste ansikt» og ressursknappheit, blir trekt fram som sentrale årsaksfaktorar Hauge, 2015 b

Erik Kyrkjebø – viserektor for fou KVA SEIER FORSKINGA? Sprik mellom kva rettleiar sjølv vektlegg i vurderingane av studentane og kva som er kompetansemåla i læreplanane Rettleiarane la mykje vekt på studentane si evne og vilje til utvikling, og mindre på sjølve nivåoppnåinga av kompetansemåla Spesielt viktig å få god kunnskap om rettleiar sine forventningar til studentprestasjonar for å kunne identifisere mulege konsistensar og avvik i dei respektive praksisfelt og læreplanar Sussman, Bailey, Richardson & Granner,

KVA SEIER FORSKINGA? 7 Praksisstudiar Rettleiar frå praksisfeltet står i mange tilfelle ganske alene om vurderingsansvaret av studentar. Utfordrande å bli samde om kva som skal vurderast - faglege og/eller personlege eigneskapar? Lafrance & Gray, 2004; Sussman, Bailey, Richardson & Granner, 2014; Pedersen, 2007 Vurdering av studentar i praksis opplevast krevjande og læringsutbytte og vurderingskriteria uklare og vanskeleg å tolke Caspersen og Kårstein, 2013

KVA SEIER FORSKINGA? 8 Utdanningsinstitusjonane si rolle Mangel på kompetanse i bruk av prosedyre- og regelverk Mangel på erfaring i å ta tak i utfordringane hos studentane i tide Frykt for søksmål Motstridande oppfatningar av det å både vere rettleiar og kontrollør og mangel på støtte til praksisrettleiarar Forholdet mellom praksis og akademia kan vere problematisk, gjennom at praksisfeltet opplever at utdanningane skjuler negativ informasjon om studentane Finch & Poletti, 2013

KVA SEIER FORSKINGA? 9 Stryke i praksis - er det mulig? Sykepleiestudentar si oppleving av å få ikkje-bestått i praksisstudiar. Funna i studien kan tyde på at; « veilederne har manglende relasjonell kompetanse, og at oppfølgingen fra skolen noen ganger er sviktende. Kompetanseheving av veileder og kvalitetssikring av oppfølgingsrutiner fra lærerens side vil derfor være et viktig ledd i kvalitetssikring av studentenes praksisstudier» Hauge, 2015 a Kanskje kan dette vere ein av grunnane til få skikkasaker også??

EIN RAPPORT OM KARAKTERBRUK I UH- SEKTOREN SYNER: 10 Vurderingsdokument for praksisstudiar som har få fellestrekk At det er betydeleg færre studentar som får vurderinga «ikkje greidd» i praksis i høve til «ikkje greidd»/F i teori Behov for klargjering av minstekrav for å få praksis vurdert til greidd Behov for større grad av formalisering av ansvar og rollefordeling mellom teori- og praksiselementa i utdanningane

Erik Kyrkjebø – viserektor for fou SAMLA VURDERING AV FORSKING PÅ SKIKKAVURDERING Det er utfordringar både knytt til regelverk, til spørsmål om kva som faktisk skal vurderast og til kva kompetanse rettleiarane som møter studentane treng. Det er behov for mer forsking på både kva som verkar positivt og negativt inn på arbeidet med skikkavurdering. 11

INSTITUSJONSANSVARLEGE SI VURDERING AV ARBEIDET 12 Spørjeundersøking hausten 2013, 25 av 34 institusjonar svarte Nokre resultat: Ulike lokale rammer for institusjonsansvarleg si mulegheit til å utføre arbeidet Informasjon til studentane vert gitt ved studiestart og ved førpraksisseminar og vurderast godt ivaretatt Fleire institusjonsansvarlege har ikkje hatt tvilsmeldingar i perioden 2010 – Tre har hatt fleire enn 10 meldingar. Tvilsmeldingane kom frå 3% adm.personale, 24% studentar, 32 % praksislærarar og 41% faglærarar Naustdal & Gabrielsen, 2015

Institusjonsansvarliges vurdering av beredskapen for skikkethetssaker ved egen institusjon NivåMeget godGodMiddelsDårlig Institusjon11851 Faglærer01771 Praksislærer Student Naustdal & Gabrielsen,

Erik Kyrkjebø – viserektor for fou OPPSUMMERING AV INSTITUSJONSANSVARLEGE SI VURDERING AV ARBEIDET Informasjon Undersøkinga syner at særleg informasjonsarbeidet, ikkje berre til studentar, men også til praksisfelt, faglærarar og andre involverte bør styrkast Beredskap Sikre kompetanse ved institusjonane til å handtere prosedyre-, og regelverk – betre beredskapen til å fylgje det ansvaret som ligg i forskrifta Naustdal & Gabrielsen,

OPPSUMMERING Ei samla vurdering av både vår undersøking og anna forsking på området viser behov for kvalitetssikring av prosedyrar, utarbeiding av klare vurderingskriterier og sikring av informasjon og opplæring av faglærarar og rettleiarar i praksisfeltet 15

LITTERATUR 16 Bradley, G. (2013). Professional suitability of students at the point of selection: what is it realistic to assess? The British Journal of Occupational Therapy, 76(4), Caspersen, J. & Kårstein, A. (2013) Kvalitet i praksis. Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. NIFU Rapport 14/2013 Eriksen, O (2011). Vurdering i praksis: Rapport fra NFR-delprosjekt om kvalitet og innhold i vurderings-arbeidet i praksisopplæringen i allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Rapport 2011:2. Finch, J, & Poletti, A. (2013) ‘It's been hell.’ Italian and British practice educators’ narratives of working with struggling or failing social work students in practice learning settings. European Journal of Social Work, 17(1), DBH (2015) Skikkethetsvurdering. Database for høyere utdanning. Hauge, K.W (2015 a) Stryke i praksis - er det mulig? Sykepleiestudenters opplevelse av å få ikke-bestått i praksisstudier. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning 1 (11). Hauge, K. W (2015 b). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Nordic Journal of Nursing Research 35(1) 20–28. KD (2005) Lov om universiteter og høyskoler KD (2006) Forskrift om skikkethetsvurdering KD (2006) Rundskriv F-14 (2006) Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

LITTERATUR 17 Helmers, A. (2011). En ny skole for en ny tid. Sykepleien, 4. Lafrance, J. & Gray, E. (2004). Gate ‐ keeping for professional social work practice. Social Work Education, 23(3), Malinen, O-P., Väisänen, P. & Savolainen, H. (2012). Teacher education in Finland: a review of a national effort for preparing teachers for the future. The Curriculum Journal, 23(4), Naustdal, AG & Gabrielsen E (2015) Den viktige og vanskelige skikkethetsvurderingen; hvilke utfordringer gir den universiteter og høgskoler? Uniped, 38 (1), 7 – 22 Universitetsforlaget. Naustdal, AG, Hepsø, A. & Kildahl, K. (2014) Kven er eigna til å pleie di sjuke mor? Kronikk. Aftenposten 24.februar. Naustdal,A.G. (2012) Skikka eller uskikka? Sykepleien;100 (04): Ohnstad, F. et al (2011) Skikkethetsarbeid i UH-institusjonene. Rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Oslo: Universitets- og høgskolerådet. Pedersen, K.L. (2007) Vurdering av sykepleiestudenten i kliniske studier - et usikkert prosjekt?. In: Alvsvåg, H. & Førland, O. (red), Engasjement og læring. Oslo: Akribe Sussman, T., Bailey, S., Richardson, K. & Granner, F. (2014) How Field Instructors Judge BSW Student Readiness for Entry-Level Practice. Journal of Social Work Education, 50(1), Unsworth, J. (2011) Student professional suitability: Lessons from how the regulator handles fitness to practise cases. Nurse Education Today, 31(5),