Kan vi forebygge frafall i teknologi – og ingeniørutdanningene? Presentasjon av prosjekt MMM - Motivasjon Mestring Muligheter Frafallsseminar HiST 16.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Når livet setter seg i kroppen…” Livsstyrketrening som en del av Arbeidsrettet rehabilitering Liv Haugli ASVL 5 feb.08.
Advertisements

Pilotprosjektet, forebyggende veiledning satt i system
Fra prøving og feiling til
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Fra prøving og feiling til
Motivasjon.
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
Hva er aktivitet og deltakelse?
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Aktivitet på Mestringssenteret
H VERDAGSREHABILITE RING Opplæring for ressurspersoner Del 2 Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei.
Undervisning om Joyce Travelbee
ForVei-modellen Workshop Linda T. Sørensen
Tiltaksplan for studiekvalitet: Status og videre utvikling Avdeling for IT Høgskolen i Østfold.
ELEVMEDVIRKNING.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Forebygging av frafall/ bortvalg - Ingen tryllestav! Noen utfordringer sett med utgangspunkt i evaluering av tiltak i arbeidet mot frafall.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Avdeling for sosionomutdanning
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
-ikke bare for zippylæreren…
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Vedtatt mai Arbeidsgiverpolitisk plattform - AGP.
SPØRREUNDERSØKELSE JENTER BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN: ØNSKE Å INNVOLVERE FORELDRE MULIGHET FOR AT TRENERE KAN FÅ MER SYSTEMATISK TILBAKEMELDING.
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
ALLE ABSOLUTT ALLE FORTJENER Å BLI SPURT HVORDAN DE HAR DET STUDENT, MN-FAK UIO 2012 ForVei-prosjektet MN- fakultetet 2012/13.
ForVei Konferansen MEG Informasjon om.
Karriereveiledning i grupper
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft – tanker, følelser,
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Forelesningsfri undervisning – økt læringsutbytte? Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli.
1 ForVei April 2012 Kunnskap for en bedre verden NTNUs visjon: Kunnskap for en bedre verden Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Unge & Rus IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING. Tiltaket Unge & Rus i Oslo – en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av Unge & Rus i.
Rusforebyggende arbeid i et læringsmiljøperspektiv Presentasjon 2. sept i Trondheim SHoT 2014.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
PMU 2016 Magnus Østvang og Heidi Dobloug Rasen
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Verktøy for å kartlegge holdninger
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
Litt mer om veiledning Lise Barsøe
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Tilbakemeldinger fra deltakere på
Studentenes skriveprosess – må hodet alltid bli så «tungt og tomt»?
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Velkommen til Løft Presentasjon av case, sett i lys av hvordan Løft jobber med ettervern. Belyst ved Løft - metodikk v/Roar Andersen.
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
Sinne Film:
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Utskrift av presentasjonen:

Kan vi forebygge frafall i teknologi – og ingeniørutdanningene? Presentasjon av prosjekt MMM - Motivasjon Mestring Muligheter Frafallsseminar HiST 16. februar 2012 Mari Birkelund Bjørn, rådgiver v/Høgskolen i Vestfold

Hva er MMM prosjektet? Studentveiledning i et forebyggende perspektiv Her konsentrerer vi oss fullt og helt om studenten, og hans eller hennes muligheter for trivsel, mestring, motivasjon og gjennomføringsevne Målgruppa er primært førsteårs studenter Fokusgruppe: datateknikk Et prosjekt på studentenes premisser I første omgang et forprosjekt som varte fra august 2010 til desember 2011 Eier av prosjektet er viserektor for utdanning 2

Bakgrunn Høyere frafall enn ønsket – utfordring i UH sektoren Lavere studiepoengsproduksjon enn ønsket Større press på å gjennomføre etter kvalitetsreformen Høy grad av stress hos en del studenter Ønsker å identifisere noen faktorer, som kan danne grunnlag for videreutvikling av tiltak 3

Mål Hjelpe studentene til å styrke mestringskompetansen Studentene skal oppleve å bli møtt, sett, hørt og respektert. Effekten av å bli lyttet til er stor i seg selv – lavterskel Kartlegge hva studentene mener skal til for å lykkes med studiene, og avdekke hvor skoen trykker Veilede, bevisstgjøre og ansvarliggjøre studentene Ønske om å redusere stress, og beholde studentene Melde tilbake til institusjonen om forbedringsområder, danner grunnlag for utvikling av konkrete tiltak Bidra til å øke studiepoengsproduksjon og redusere frafall 4

Gjennomføring og aktiviteter Tilbud om individuell veiledning, med oppfølging ved behov, til alle førsteårs studenter gjennom hele året Tilbud om kurs til alle førsteårsstudenter på høsten: – Studieteknikk (samarbeid med Studenthelstjenesten) – Kurs i kunnskapstilegnelse (samarbeide med faglærer) – Kurs i eksamensforberedelser og eksamensmestring FORVEI samtaler med fokusgruppe datateknikk V-2011 Studentundersøkelse/læringsmiljøundersøkelse V-2011 Erfaringer fra alle disse aktivitetene skal danne grunnlag for forslag om konkrete tiltak som kan iverksettes for å øke gjennomstrømning 5

Veiledning og verdigrunnlag En definisjon som appellerer til meg er: – ”en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at fokuspersonens mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier” (Tveiten, 2008) Verdigrunnlaget er basert på humanistisk – eksistensiell tradisjon – Carl Rogers. Empati fundamentalt begrep her. – Sette seg inn i veisøkers verdenssyn, hjelpe til å se i seg selv, hjelpe til å finne løsninger selv, veisøker er sin egen problemløser 6

Teori og metode Mestringsforventninger - reell/ideell Empowerment – evnen til å ta kontroll over det som påvirker ens eget liv LØFT metodikk – en terapeutisk metode, fra ”solution focused therapy”: hovedmål er å finne frem til veisøkers ønsker, ressurser, styrker og tidligere suksesser, finne elementer som vil gjøre situasjonen mer tilfredstillende FORVEI metoden Konfluent pedagogikk - oppdagelse som et grunnleggende fenomen 7

FORVEI Frivillig individuell samtale, ca 45 min, andre semester første studieår Strukturert samtale LØFT inspirert Oppsummerer i klassen etter at alle har hatt samtale Forslag til tiltak ut ifra hva studentene selv har ønsket 8

Tema studentene var opptatt av som kritiske faktorer Kontroll på arbeidsmengden Tidsplanlegging Lærernes tilgjengelighet utenom undervisning Velfungerende /ikke fungerende gruppearbeid Høyt stressnivå pga arbeidsmengden Språkproblemer i laboratorieøvinger Studieforberedende kurs Lærernes formidlingsevne Timeplanens oppbygging Det personlige møte mellom student og lærer 10

Erfaringer så langt Behovet for individuell veiledning er størst på våren – studentene kjenner seg selv bedre etter et semester Behov for å bruke høsten til studieforberedende tiltak, gode studievaner fra dag en, samt etablere kontakt Resultater : kvalitativ evaluering fra studentene som deltok - veiledningen studentene har fått hatt en positiv effekt på studentene, og de mener at dette tilbudet bør tilbys flere studenter - Studentene rapporterte selv at de blant annet fikk hjelp til bedre å fokusere på studiene, håndtere arbeidsmengden, mer bevisstgjøring av tidsplanlegging, opplevde det som viktig for studiene å bli sett, økt motivasjon for studiene, hjelp til å se og aktivt jobbe med egne utfordringer, fikk støtte til organisere tankene i en ny og hektisk hverdag, samt økt selvtillit..

Sitater fra studenter som har deltatt på prosjektet ”Jeg ble oppmuntret mye, fikk mer tro på egen innsats, og skjønner at jeg må jobbe hardt for å få utdannelsen min” ”Veiledningen har gjort at jeg kan få til positive arbeidsprosesser som styrker selvtillit og økt glede for fagene. Studiesituasjonen med negative arbeidsprosesser og masse energi brukt på opprettholdelse av selvtillit er forbi” ”Veiledningen bidro til bekreftelse av mine tanker og gav motivasjon til å jobbe aktivt med mine utfordringer som var et hinder for mine prestasjoner i skoleoppgaver og eksamen. Jeg hadde kun en veiledningstime, men det holdt til at min innsats for å jobbe med min utfordring fikk motivasjon og bekreftelse til at en prosess kunne fortsette. Dette gav utelling i et fag, fra å ha stryk i muntlig til toppkarakter i muntlig” ”Hjalp meg til å skjønne at studiet ikke var noe for meg” ”Fikk orden på mange tanker om studiet jeg går på, gjorde meg sikrere på valget” ”Alle burde egentlig blitt satt opp på en sånn time, så kan de heller avslå. Det er greit at man kan fortelle om eventuelle læringsvansker eller noe slikt, også kan det komme inn i systemet. Man føler seg ivaretatt når man blir tatt hensyn til på denne måten. Jeg har anbefalt veiledning til alle som har problemer med ett eller annet”. ”Bra tiltak hvis folk sitter inne med noe de ikke vil si til alle” ”Det kom ikke så mye nytt ut av samtalen, men veldig ok å få sortere tankene litt” ”Jeg trengte den samtalen for å fortsette å jobbe med fagene” 12

Hva handler dette om? å våge å være personlige i møte med studenten møte, se, høre og respektere studenten der studenten er Effekten av å bli lyttet til er stor i seg selv Terskelen for å spørre om hjelp skal være lav lære studentene på å bli gode på møte motstand – aktive problemløsningsstrategier ”Pain is temporary – quitting lasts forever” lede studenten til å bevisstgjøre seg, og ansvarliggjøre dem på de valgene de tar, og hvordan de kan lede seg selv og sin egen utvikling Resultater blir da ideelt økt følelse av eierskap, kontroll, mestring, styrke og trivsel, som igjen vil påvirke de faglige resultatene