Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing Foredrag på konferanse om kommunereformen Lokalsamfunnsforeningen i samarbeid med Fagforbundet Gardermoen 28. januar 2016

Kommunesammenslåing – Rettslige utgangspunkter Kommunene selvstendige offentlige rettssubjekter, ikke underlagt noen generell statlig instruksjonsmyndighet Kommuneloven § 6: o ”Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.” Kommuneloven § 3, nr. 2: o ”Endring i den kommunale og fylkeskommunale inndeling avgjøres etter regler fastsatt i lov.” Slike regler er gitt i Inndelingslova o Lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune og fylkesgrenser Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 2

§ 3: Ulike typer vedtak etter Inndelingslova Samanslåing: o ”to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining” Deling o ”at ein kommune eller eit fylke blir delt to eller fleire nye einingar”, eller o ”at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke” Grensejustering o ”at eit område blir flytta over frå ein kommune til ein annan, eller frå eit fylke til eit anna”. Eller ”ein heil kommune blir flytta over til eit anna fylke”. Grenseendring o Fellesbetegnelse på samanslåing, grensejustering og grenseendring I tillegg også regler om ”grensefastsetjing” der grensene er uklare eller omstridte Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 3

Hvem fatter vedtak om sammenslåing og deling? Inndelingslova §§ 4 og 5: Fylker: o Stortinget Kommuner: o Kongen hvis alle er enige o Ellers Stortinget Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 4

§ 8: Hvem kan sette i gang utredning? Søknad om utredning av sammenslåing eller deling o Andre avsnitt: ”kan berre fremjast av kommunestyret eller fylkestinget sjølv i dei kommunane eller dei fylkeskommunane endringsforslaget gjeld” o Fjerde avsnitt: Søknaden sendes fylkesmannen som snarest orienterer de berørte kommunene eller fylkeskommunene om søknaden Utredning på statlig initiativ o Tredje avsnitt. Tillagt departementet, men delegert til fylkesmennene. Og Stortinget kan ta initiativ av eget tiltak Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 5

Saksutredning § 9 første avsnitt: Utredningsansvaret ligger hos departementet eller fylkesmannen o Proposisjonen: ”Det er departementet som har det overordna ansvaret for å gjere den nødvendige saksutgreiing” § 9 tredje avsnitt: Kommunale, fylkeskommunale og statlige forvaltningsorgan skal på oppfordring: o ” gi nødvendige opplysningar”, og o ”i rimelig utstrekning medverke ved saksførebuinga” o Og de skal (fjerde avsnitt) ”få uttale seg” Men kommunene kan ikke pålegges verken å ta initiativ til selv å gjennomføre en slik utredning o Proposisjonen: ”departementet/Fylkesmannen kan … ikkje overlate utgreiingsarbeidet i sin heilskap til ein kommune/fylkeskommune …” Generell oppfordring fra Stortinget eller fylkesmannen om å utrede sammenslåing, ikke rettslig bindende, bare en anmodning § 10 Innbyggerhøring o Kommunestyret bør innhente borgernes syn Velger mellom folkerøsting, opinionsundersøkelse, spørreundersøkelse, møter eller annet Kommunestyrets valg her kan ikke overprøves Jf. Kommuneloven § 39b med en generell regel om at kommunestyret kan iverksette rådgivende folkeavstemninger Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 6

Saksgangen videre Inntil vedtak om sammenslåing er gjort, eksisterer de aktuelle kommunene med sine egne organer Samarbeid under utredningsfasen o Ingen bestemmelser om dette i loven, men det kan etableres et felles forum for drøfting av spørsmålet før enkeltkommunene bestemmer seg To varianter o Fellesmøte for kommunestyrene eller formannskapene Må da følge reglene i Kommuneloven om møter i disse organene o Innkalling og åpne møter som hovedregel o Interkommunalt utvalg Må opprettes som komité etter lovens regler om slike o Oppnevningsorganet kan bestemme at møtene skal være lukket o Ellers følge regler om innkalling, møtegjennomføring og møtebok o Dokumentinnsyn etter Offentleglova i begge tilfeller Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 7

Iverksetting av sammenslåingen Når formelt vedtak om sammenslåing o Fylkesmannen innkaller til «felles møte med de aktuelle kommunestyra» Kan overlate dette til kommunene selv Skal bare drøfte og gi anbefaling, om o Navn på den nye kommunen Fastsettes av Kongen (Kommuneloven § 3) o Antall medlemmer i kommunestyret Fastsettes av Kongen/departementet (Merknad i proposisjonen) o Kriterier for sammensetning og funksjoner for en fellesnemnd o Valg av revisor for denne o Oppretting av eventuelle andre fellesorgan «for å sikret gjennomføringa av samanslåinga» Ingen vedtaksmyndighet o Merknad i proposisjonen: «I fellesmøtet mellom kommunane skal det ikkje treffast vedtak.» Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 8

§ 26: Fellesnemnda Funksjonstid: o Merknad i prop.: «skal fungere som organ i perioden frå det er gjort vedtak om samanslåing og fram til samanslåinga blir sett i verk» o Jf. § 26 siste avsnitt: Går ut når det nye kommunestyret er konstituert Sammensetning: o «valt av og blant medlemmene i kommunestyret» (§ 26, fjerde setning) o «bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane.» (Andre setning) o Fordelingen mellom kommunene avtales mellom kommunene, eventuelt på grunnlag av drøfting i fellesmøte, jf. § 25, bokstav c o Kan be departementet avgjøre uenighet (§ 26 fjerde avsnitt, andre setning) Arbeidsform: o Som andre kommunale organer (Sjuende avsnitt) Myndighet: o «ta seg av førebuinga av samanslåinga» o Forbereder budsjett og økonomiplan etter sammenslåing (tredje avsnitt) o Oppgaver og fullmakter vedtatt av hver enkelte kommunestyre (fjerde avsnitt) Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 9

§ 27: Konstituering av nytt kommunestyre Når: o ” Når det er gjennomført val til kommunestyre … i løpet av september månad året før ei samanslåing…blir sett i verk, skal det nyvalte kommunestyret … kallast saman til konstiuerende møte innan utgangen av oktober månad.” Ot.prp. Nr. 42, , punkt 8.2.4: o ”Ut frå dette bør det haldast kommunestyreval …hausten før samanslåinga skal skje. Departementet vil ha mynde til å fastsetje særskilt val om det er naudsynt.” Valg må altså skje før sammenslåing trer i kraft, og da etter reglene i Valgloven o Det er her vi finner reglene om hvordan kommunestyret skal sammensettes Frem til konstitueringen eksisterer de gamle kommunene, men med begrenset handlefrihet o ”Funksjonsperioden for kommunestyra … i dei kommunane … som skal slåast saman, varer inntil tidspunktet for iverksetting av samanslåinga … Deira ansvar og fullmakter er likevel avgrensa til det som er nødvendig for å avslutte verksemda i dei eksisterande einingane.” Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 10

”Interimskommunestyre”? § 17: Kongen kan gi ”nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring”, og ”gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift” o ”Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring” Hjemmel for å tillate ”interimskommunestyre” frem til neste nasjonale kommunestyrevalg? Ot.prp. Nr. 41, : o ” Døme på reglar under bokstav a er oppretting av eit felles valstyre etter vallova og unntak frå regelen om at formannskapet skal vere valstyre.” Vedtak om opprettelse og sammensetning av midlertidig kommunestyre for den sammenslåtte kommunen, uten alminnelig valg, må klart falle utenfor denne fullmakten Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 11

Er departementet bundet av loven? Lovgivning i rundskrivs form: o Rundskriv H , punkt 4.6.2, Særleg om val ved samanslåing: ”I kommunereformperioden kan grunnlaget for det nye kommunestyret ordnast etter følgjande alternativ: o -Samanslåing frå 1. januar 2017: forkorta kommunestyreperiode og val av nytt kommunestyre av og mellom dei valde kommunestyra. Kommunar som ønskjer det, kan halde ekstraordinært kommunestyreval hausten o…o… o -Samanslåing frå 1. januar 2019: forkorta kommunestyreperiode og val av nytt kommunestyre av og mellom dei valde kommunestyra. Kommunar som ønskjer det, kan halde ekstraordinært kommunestyreval hausten o…o… Viser til tidligere samtykke til å etablere nytt kommunestyre på denne måten Men dette er ikke folkevalgte organ etter Kommuneloven o Kan utløse tvist om gyldigheten av kommunale vedtak truffet av slike ”kommunestyrer” eller etter fullmakt fra slike Jan Fridthjof Bernt: Rollefordeling og fremgangsmåte ved vedtak om kommunesammenslåing 12