Utviklingen i det politiske klimaet – inntekt og forhandlinger Harald Milli 25. august

Hvorfor landbrukspolitikk? 1. Landbruk behandles ulikt andre næringer i de aller fleste land, fordi: – Mat er ikke industri Stedbunden og biologisk næring; langsiktighet: ingen av/på bryter – Vanskelig produksjonsregulering Stor fellesgodeproduksjon, matsikkerhet, kulturlandskap, kulturarv – Ikke omsettbare i et marked Begrensede stordriftsfordeler 2. Særlige utfordringer Norge: – klima, geografi, topografi – Høyt lønns og kostnadsnivå Dette er grunnlaget for ulike tiltak fra myndighetene

Produksjonsfordelingen i Norge

Nye prioriteringer og økt behov for matproduksjon 1974 Brudd i jordbruksforhandlingene –melkestreik Matkonferanse i Roma Landbruksminister Treholt – spis mer grøt Øksneskomiteen la fram sin innstilling 1974/75 Oljekrise Kjøreforbud i helgene - Kongen tok trikken til Sognsvann 7. oktober 1975 – Brev fra Norges Bondelag til Stortingets presidentskap 4

Nye prioriteringer og økt behov for matproduksjon forts. 1974/ oktober 1975 – Norges Bondelag sender brev til Stortingets presidentskap og krever bindende tempoplan for gjennomføring av inntektsmålsettingen for landbruket Inntektsmålsettingen skal være oppfyllt i

Natta mellom 1. og 2. desember vedtok Stortinget at inntektsmålsettinga skulle være oppfyllt i løpet av 3 avtaleperioder Modellbruk utvikles Levekårsfordeler skal trekkes inn i sammenligninga Betydelig inntektsopptrapping Nye prioriteringer og økt behov for matproduksjon forts. 6

Resultatene kommer Retningslinjer for bruksutbygging Betydelig investeringslyst Nødvendig å bremse produksjonen – overproduksjon Bonusordning melk 1978 Fjerning av forbrukssubsidier på kjøtt – betydelig overproduksjon i 1981 Inntektsmålsettingen erklært nådd i 1982 To-pris melk

1993 – St.prp. Nr 8 –”Landbruk i utvikling”- Inntektsmålet endres til mulighet for innteksutvikling 1994 – GATT-avtale 1994 – EU-avstemmong 1995 – Omlegging av importvernet 1999 – St. meld. nr 19 ”om norsk landbruk og matproduksjon - Skatt inn som virkemiddel Nye politiske føringer 8

Hvem påvirkes direkte av landbrukspolitikken i Norge ? Litt under bønder/gårdsbruk = litt under årsverk arbeidsplasser i jordbruksbasert næringsmiddelindustri 85 mrd kr i produksjonsverdi / totalt 152 mrd i næringsmiddelindustrien Totalt = ca arbeidsplasser Landbruksindustri, Orkla og Yara, Håndverkere, lokalt næringsliv (motkonjunktur) Reiseliv

Andel av forbruksutgift

Andre viktige beslutninger av stor betydning for bøndenes rammevilkår 1981· Forslag om å innføre skattemessig kontinuitet ved generasjonsskifte - Avvist 1984· Krav om fjerning av matmomsen - Halvert i · Forslag om å øke miljøavgiften på mineralgjødsel opp til 200% - Avvist 1992· Skattereformen – skattemessig kontinuitet 2000 · - Avvist Innføring av jordbruksfradraget som en del av inntektsdannelsen 2005· Forslag om gevinstbeskatning ved generasjonsskifte - Avvist for overdragelse innen familien 11

Hvorfor vil NB beholde jordbruksforhandlingene? Matproduksjon, bygder og kulturlandskap gis betydelig fokus en gang i året, både politisk og i media Jordbruksforhandlingene setter fokus kun på jordbruket i motsetning til statsbudsjettet Sett fra myndighetenes side forplikter avtalen også bøndene til å gjennomføre det som avtales

Hvorfor markedsregulering? Sikre bøndene avsetning Prisstabilitet Lik pris for alle bruksområder Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalen Overproduksjon kan føre til at bonden må selge varen sin til lavere priser Underdekning fører til høyere priser for forbrukeren og en vil åpne for import. Betales av bonden selv

Lover og regler – sikrer produksjonsøkonomien Skal gi mulighet til lønnsom råvarepris – kvoter og konsesjoner Skal begrense kapitalbehovet og jordakkumulasjon – prisregulering, odelslov, konsesjon

Produktivitetsframgang i jordbruket

St.meld. 19: ”Inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper” Stortingets uttalelse ved behandlingen av St. meld. nr. 19 ( ): ”For å sikre at landbruket skal kunne utføre de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, mener et flertall, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen. Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet”

Regjeringenes inntektsmål for jordbruket Utviklinga i landbruket bestemt av politisk vilje Regjeringserklæringen legger viktige føringer for de neste 4 årene Regjeringen Bondevik 2001 (Sem-erklæringa): ”legge til rette for at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet” Regjeringen Stoltenberg 2005 (Soria-Moria erklæringa): ”sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosial vilkår på linje med andre grupper” => mer forpliktende, omfatter alle bønder, ikke avgrenset til aktivitet

Inntekstutvikling. kr/årsverk. Totalkalkylens normaliserte regnskaper

Utvikling i antall foretak i jordbruket

Utvikling i antall foretak i jordbruket i prosent

Jordbruksavtalens ramme

Jordbruksavtalens ramme - kostnadsvekst

Struktur tilskudd melk: Endring i Regjeringsperioder. %. 2002=Basisår

Struktur tilskudd melk: Endring i Regjeringsperioder. Kr/foretak 2002=Basisår

Inntektsutvikling jordbruket vs. andre grupper

Politisk handlingsrom I hele perioden ligger Stortingets behandling av landbrukspolitikken i Stortingsmelding nr. 19 til grunn. Oversikten viser at det er et betydelig politisk handlingsrom. Det handler om regjeringens vilje til å prioritere norsk landbruk og norsk matproduksjon gjennom den løpende politikken og ikke minst hvilke økonomiske rammer en er villig til å stille opp med i de årlige jordbrukforhandlinger.

Norsk landbruk og veien framover Norsk landbruk har vært og må være ei politisk næring. Norsk landbrukspolitikk må være robust og offensiv og ha et presisjonsnivå og treffsikkerhet som gjør det mulig å nå de politiske målene for næringa – et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Virkemidlene må utformes slik at en får en ressurs-, klima-, energi- og miljøbasert produksjonsstruktur og produksjonsfordeling. Det må stimuleres til innovasjon og fornying med særlig vekt på kvalitet, renhet og produktmangfold i tråd med markedets behov og ønske.

Norsk landbruk og veien framover forts. Landbruket må sikre seg bred politisk og opinionsmessig tillit og forståelse. Politikerne må være villig til å prioritere norsk matproduksjon og bidra aktivt til å sikre bøndene et inntektsnivå som gjør næringa attraktiv og konkurransedyktig ikke minst for ungdommen. Sterkt importvern må sikre et nasjonalt prisnivå og det er nødvendig med betydelig budsjettstøtte for å kunne utøve en offensiv politikk og sikre at prisforskjellen til omverden ikke blir for stor.

Takk for oppmerksomheten!