Kildenett.no – Historisk kilde- og kunnskapsbase Informasjon -Prosjektet -Brukermedvirkning -Samarbeidsform

Bakgrunn for prosjektet 1. Forventninger og behov Skolene har behov for digitale læringsressurser for å kunne leve opp til krav i læreplanverket. 2. Tilgjengelighet og bruk ABM institusjonene har digitalisert og tilgjengeliggjort kulturhistorisk materiale, men mangler en metodisk innfallsvinkel til å nå skolen med dette materialet. 3. Faglig innhold Trøndelags historie - historisk og geografisk ramme rundt formidlingen mot skolen.

Mål med Kildenett Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag er et digitalt læringsverktøy som samler og gjør tilgjengelig kultur- og kunnskapsressurser til ungdoms- og videregående skoler. STFK, NTFK og Kulturnett.no har inngått samarbeid med 12 arkiv, bibliotek og museum, Tapir akademiske forlag, skoler, Den kulturelle skolesekken Trøndelag, HINT og NTNU for å bidra til systematisk gjenbruk av data, kunnskap og teknologi i en ny type offentlig tjeneste i skjæringspunktet mellom kultur og skole. Læringsverktøyet vil gi et variert tilfang av læringsressurser, - former og bidra til motiverende læringsmiljø og -metoder. 1.Brukertilpassning av en offentlig tjeneste i skjæringspunktet mellom kultur og skole Tilby løsninger for brukerrettet elektronisk samhandling 2.Kompetanseutvikling i skjæringspunktet skole, kultur og UoH 3.Nettverk og erfaringsutveksling basert på felles datagrunnlag og tjenester skal gi ny forståelse av og anvendelsesområder for IKT og bredbånd

Prosjektstyring og arbeidsgruppe Det vil bli etablert en styringsgruppe for prosjektet, en prosjektgruppe og seks faggrupper som skal bidra til gjennomføring av prosjektet. Prosjektgruppe: Leder: prosjektleder Medlem 1: repr. Faggruppe metode og historisk innhold Medlem 2: repr. Faggruppe digitalt materiale Medlem 3: repr. Faggruppe system/ publisering Medlem 4: repr. Faggruppe brukermedvirkning Medlem 5: repr. Faggruppe følgeforskning Medlem 6: repr. Faggruppe kompetanseheving Medlem 7: historieformidler

Kvalitetssikring og gjennomføring Faggruppe digitalt materiale – innsamling, digitalisering og tilrettelegging Materialet som skal brukes innhentes av fagpersoner i abm. Materialet digitaliseres og tilgjengliggjøres i fagspesifikt system i institusjonene. Det øker kompetansen og kan bidra til å øke omfanget av digitalisering i institusjonene. Faggruppe brukermedvirkning Det skal opprettes en brukergruppe (ungdoms- og videregående skoler, lærer og elever) som deltar i alle faser av prosessen med å utvikle et interaksjonsdesign. Det vil gi oss ny kunnskap om hvordan ungdom bruker Internett pedagogisk og til å utvikle en brukerrettet tjeneste. Faggruppe kompetanseheving Tilby kurs, seminarer, etterutdanning og studietilbud for lærere og formidlere i abm. Faggruppe følgeforskning og gevinstrealisering HINT skal gjennom følgeforskning gi konstruktive og korrigerende vurderinger til prosjektet spesielt og bidra til å spre generell kunnskap på fagområdet mer generelt.

+ faggruppene Faggruppe metodeutvikling og historisk innhold Faginnholdet baseres på Trøndelags historie. Det inngås avtaler med forfatterne og fagredaktør om kvalitetssikring av innholdet/ tekstene på nettstedet. Prosjektet har også nær kontakt med fagmiljøet i abm og ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. Faggruppe utvikling av system 1.Samsøk – delprosjektleder Frode Pettersen 2.Publiseringsløsning, emnekart/ontologi og tjenester vil skje og distribueres i nært samspill med Kulturnett.no.

Informasjonsstruktur

Nettstedsstruktur

Temaside < Helse

Temaside < helse < Skolemat

Temaside < visning av innholdstyper

Design og brukermedvirkning Prosjektet skal basere seg på brukermedvirkning fra trønderske lærere og elever. HiNT skal følge prosjektet og bidra til å systematisere kunnskap gjennom brukertesting og evaluering. Et mål at verktøyet skal utvikles i samspill med brukerne Det skal opprettes en brukergruppe (ungdoms- og videregående skoler, lærer og elever) som deltar i alle faser av prosessen med å utvikle et interaksjonsdesign. Det vil gi oss ny kunnskap om hvordan ungdom bruker Internett pedagogisk og til å utvikle en brukerrettet tjeneste. Skolene: et verktøy som kan tas i bruk i undervisningen og gi tilgang til nye ressurser til læringsprosessene, som kan brukes uavhengig av metode.

Arbeidsform Komme inn i en klasse og kort presentere temaet HELSE. Spørre, eller lage spørreskjema til elevene; hva ville de spurt folk i fortida om når det gjaldt f. eks helse og kosthold? Notere spørsmål, bruke spørsmålene fra elevene som en inngangsport til historien: Arbeide ”baklengs” inn i det historiske temaet: De fleste temaene som er nevnt under kan følges over hele perioden (tilbake til ca 1750), men kildetilfanget blir betydelig større utover 1800-tallet med medisinalberetningene, sykehusarkiv, jordmorprotokollene osv.

Helg og lørdagsgodt 1.I dag: mye snakk nå om usunn mat og godterispising i uka, når kom de usunne matvarene inn i kostholdet? 2.70-tallet: barne-tv og godteriposer 3.60-tallet: noe godt å spise, eks peanøtter, til lørdagsbarnetimen på radio 4.mellomkrigstida: badstubad: mødrene tok badstu først slik at de kunne ha noe godt på bordet når resten av familien var ferdige: kakao og smørbrød som en form for lørdagsgodt 5.ca 1915: helg hvor huset var vaska, folket hadde bada og det lukta nystekt brød og gomme 6.tidlig 1900-tall: sukker fikk større plass i norsk kosthold, tannhelsen ble dårligere åra: kaffe og hvetebrød ble servert ved besøk, ettermiddagskaffen ble et begrep: kaffe og fint mel inn i kostholdet. Bøndene solgte varene de produserte og kjøpte kaffe, sukker og fint mel for pengene. Det nye blir ”fint” selv om det er skadelig for helsa (opplysning som element her)

Tannhygiene og andre tema 1.I dag: fokus på det kosmetiske, ”rette” på ting som skjeve og misfargede tenner 2.Barnetannhelse før og etter fluor 3.sukker inn i kostholdet på 1900-tallet: gebiss i konfirmasjonsgave 4.eldre folk den gangen hadde sjelden tannverk, selv om de ikke hadde tannkost og tannkrem Andre aktuelle tema: Utbygginga av helsevesenet, utdanning av leger/ sykepleiere/ jordmødre, frivillige organisasjoner (NKS) med fokus på helse Personlig hygiene Fødsel, spedbarnsdødelighet Omsorg for syke og eldre, f. eks barn i tuberkulosesanatorium Smittsomme og dødelige sykdommer som det nå vaksineres mot / vaksinasjon

Konkret knytta til ny læreplan GENERELL DEL: Det skapende menneske Nettsida skal tilpasses målgruppa, elevene er selv med på å skape innholdet. Det samarbeidende menneske Nettsida skal speile den lokale historien, og slik bidra til at skolen aktivt kan ta i bruk lokalsamfunnets ressurser. Det integrerte menneske Nettsida skal være med og gi elevene bevissthet om egen historie, skape identitet og lokal tilhørighet. Kompetansemål etter 10. årstrinn, læreplan i samfunnsfag: Nettsida skal legge til rette for at elevene skal kunne lage digitale fortellinger. Nettsida skal presentere flere typer kilder. Konkrete tema: Utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og først på 1900-tallet Fremveksten av velferdsstaten Trekk ved den moderne Norge (Teknologiske og) samfunnsmessige endringer i Norge i kjølvannet av industriell revolusjon

Hvordan gjøre dette i praksis?