TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK Hva sier K06? Læringsplakaten gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier legge til rette for elevmedvirkning fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder

Definisjon Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, ut fra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. (Eks)Eks) Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. (Eks)(Eks) Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne (Strandkleiv & Lindbäck, 2004). (Eks)(Eks)

Utfordringer på eget nivå Regnefortellinger Utforskende oppgaver Utvikle egne læringsstrategier Undersøkelseslansdskap

Muligheter til å utvikle sine evner i samarbeid med andre LæringsmålHvor i boka? Forslag til oppgaver Dette har vi jobbet med Sjekket av lærer Linjediagram Jeg vet hva et linjediagram er Jeg kan lese av et linjediagram Jeg kan tegne et linjediagram Jeg vet hva frekvens er Jeg kan lage en frekvenstabell s , 6.2, 6.3, 6.4, 6.40 Tilleggs- oppgaver (gule ark): A.6.1, A6.2, A6.3, A6,4, A6.5, C6.1, C.6.2

Differensiering Omfattende differensieringstiltak er ingen garanti for at opplæringen er godt tilpasset.

Organisatorisk differensiering Innebærer at eleven i større eller mindre grad får et pedagogisk tilbud utenom den sammenholdte læringsgruppen. Fordeler? Ulemper?

Pedagogisk differensiering Foregår innenfor den sammenholdte læringsgruppen. Innebærer at elevene møter oppgavene og utfordringene i læringsarbeidet på ulike måter, men innenfor rammene av den ordinære opplæringen. Fordeler? Ulemper?

Nivådifferensiering Faste grupper? Eget spor i matematikkboka? Annen matematikkbok? Felles oppgaver i klassen – oppgaver som kan løses på ulike nivåer?

HVORDAN TILPASSER MAN? Stille realistiske krav og klare forventninger til den enkelte

Viktig for all matematikkundervisning Mestring Motivasjon

Tilpasset opplæring Litteraturhenvisninger Brekke, G. (1995). Introduksjon til diagnostisk undervisning. Nasjonalt læremiddelsenter Dale, E. et al. (2005). Tilpasset og differensiert opplæring i lys av Kunnskapsløftet. Læringslaben. Lunde, O. (2001). Tilrettelagt opplæring for matematikkmestring Ostad, S. (1985). Matematikkdiagnostikk. Univeritetsforlaget. Strandkleiv, O. I. & Lindbäck, S. O. (2004) Hva er tilpasset opplæring? Knudtzon, S. (2006). Kartlegging av matematikkforståelse hos 6 og 7 åringer

Volumet er 216 Hva er et volum? 216 hva? Hvordan kan jeg måle det? Hvordan skal min figur se ut? Hvilke ulike figurer kan jeg lage?

Volumet er 216 – en løsning h r l s s Tilbake

DIAGNOSTIKK KARTLEGGING Hvor står den enkelte elev faglig? Hvilke ”knagger” har eleven å henge ny kunnskap på? Elevsamtaler ”Hvordan tenkte du?” Ulike matematikktester, kartleggingsverktøy ”Loggskriving”

Kartlegging av matematikkforståelse hos 6 og 7 åringer Signe Holm Knudtzon En Canadisk test med 17 oppgaver inviterer lærere i 1. og 2. klasse til å delta fra august

NUMERACY AMONG SIX-YEAR-OLD CHILDREN Signe Holm Knudtzon Vestfold University College

Telle baklengs

18 elever i mai i 1. klasse 1 – barnet kan ikke telle baklengs (vil ikke, kan ikke) 2 – barnet har en viss ferdighet i å telle baklengs, men er ikke trygg på å telle baklengs fra – barnet teller greit og sikkert baklengs fra 10 til 1 evt til 0. 4 – barnet teller baklengs fra 15 eller – barnet kan telle baklengs fra 100 til 1.

Mønster Å beskrive og fortsette et mønster blå, rød, gul, gul, blå, rød, gul, gul, blå, rød Tilbake

Utforskende oppgaver Hvordan kan du dele opp 60? Lag like store hauger. 2*30 4*15 3*20 6*10 5*12

Utforsking, gjerne ved bruk av et materiell Tilbake

Strategier Tilbake

Undersøkelseslandskap Ole Skovsmose Tradisjonelle matematikk- oppgaver med et entydig svar Undersøkelses- landskaper ”Ren” matematikk uten noen praktisk anvendelse ”Semi”-anvendelser av matematikken Ekte, reelle anvendelser av matematikken

Undersøkelseslandskap Du har 16 gjerdebiter, hver på 1m. Tegn ulike områder du kan gjerde inn med disse. Beskriv. Regn ut areal. Hvilken figur har størst areal? Velg et eget antall gjerdebiter. Utforsk hvilke arealer du kan gjerde inn. Tilbake