«Fra ny forskrift til ny praksis» Hva er god startlånpraksis nå? Kim Christian Astrup.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Advertisements

En sosial boligpolitikk for framtiden BOLIGUTVALGET 18. august 2011
Husbankens virkemidler – en innføring og oversikt
Husbankens virkemidler i det boligsosiale arbeidet
Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Fiksjon eller virkelighet? Boligplanlegging Alle med på laget.
Å eie bolig Risikosport • Dyrt å kjøpe • Hvor går renta? • Usikker investering - boligprisene • Egenkapitalkrav Lite fleksibel boform for de på farta •
Sosial boligpolitikk Velferdsalliansen Sosialpolitisk Forum Oslo, 21 april 2005 Lars Aasen Daglig leder.
Sosial boligpolitikk Thorbjørn Hansen  Å sørge for at alle kan skaffe seg en høvelig bolig til overkommelig pris  1945: Familiebolig på.
Boligsosial politikk – Ideer og virkemidler Viggo Nordvik NOVA og REASSESS.
Husbanken – Klar til å bistå kommunene Geir Barvik Administrerende direktør.
Geir Barvik Administrerende direktør
KBL-konferansen 7. mai 2014 Lars Aasen, Leieboerforeningen.
Utbedringslån og utbedringstilskudd
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av Opinion for.
Gratangen Boligstiftelse Eie, eller leie?
Bruk av etableringslån* i Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug Norges byggforskningsinstitutt * nå en del av Startlåneordningen.
Boligsosialt utviklingsprogram Skien kommune
Boligbygging i planperioden (antall boliger) Kommuneplan for Asker
Boligpolitikk – med fokus på boligmelding Av Christian Hellevang, KS.
Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden.
Problemstillinger og faglige utfordringer i saksbehandlingen av startlånssøknader. Hva kjennetegner forsvarlig saksbehandling?
Boligkontoret Startlån. Søknadsprosess Hvor henter vi kundene fra? –Markedsføring gjennom lokal avis Større pågang –Kommunale boliger Ved fornyelse av.
Spredning av kommunale boliger En studie av politikk og resultater i Oslo kommune MASTEROPPGAVE I SAMFUNNSGEOGRAFI RAGNHILD ERTSHUS.
Lønn og arbeidsledighet. Lønn og lønnsforskjeller Markedsteori – teori om kompenserende forskjeller Forhandlingsteori Effektivitetslønnsteori Hvordan.
For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer Publisert 7. januar 2016.
«Er det en motsetning mellom samfunnsøkonomi og enkeltaktørers interesser?» Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august 2016 Toril Christensen / BKK Produksjon.
Demografisk overgang:. - begrep som beskriver et mønster for befolkningsutvikling som er observert i de fleste land, og som gjenspeiler store samfunnsmessige.
Hva bestemmer boligprisene? NEF Boligmarkedet, 19. oktober 2016 Erling Røed Larsen, Ph.D. forskningssjef Eiendomsverdi, professor II, Handelshøyskolen.
Boliglån 101 Et boliglån gir deg muligheten til å kjøpe eneboligen du alltid har drømt om. Før du kommer så langt så er en en del ting du må sette deg.
Enorme forskjeller BNP og HDI BNP måler produksjonen i samfunnet, og ikke hvor bra befolkningen har det (selv om det er en sammenheng mellom BNP og velferd).
Styrt selvbosetting – privat utleie
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Kurs for verger 9. november 2016, Hamar
Store forskjeller i arbeidsledighet
Har du lave inntekter og høye boutgifter?
Eie, leie eller plasseres?
Hadsel Eiendom KF Leie-til-eie.
De viktigste resultatene fra prosjektet
Hvordan påvirker tjenesteprofilen i pleie og omsorgssektoren kostnader og kvalitet? GEIR MØLLER Telemarksforsking.
De viktigste resultatene fra prosjektet
Leie til eie som utgangspunkt for en kommunal boligpolitikk?
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Sparebankforeningens årsmøte 2007
Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.
Presentere meg Finansiering av utleieboliger
Velkommen!.
Helhetlig boligpolitisk innsats
Kompetansenettverk startlån
Velkommen til bostøttesamling i Lillestrøm
Bergeningsrente og KS sitt høringssvar
Elisabeth Platou Avdelingsdirektør Strategikontoret
Startlån – åpner muligheter for flere til å eie egen bolig
Bruk og utvikling av Husbankens ”virkemiddelpakke”
Husbanken i omstilling - fra boligbank til velferdsetat og kompetansesenter Adm. Dir. Geir Barvik.
Boligpolitikkens rolle i fattigdomsbekjempelsen
Menighetsutvikling i folkekirken – bakgrunn og anliggende
Finansreglement Rømskog kommunes Finansreglement vedtatt 2010 med endringer i 2015 Gir rammer og retningslinjer for forvaltning av ledig likviditet og.
Husbankens boligpolitiske utfordringer
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Per – Erik Torp Seniorrådgiver, Husbanken
Norge - en oljenasjon i solnedgang?
Alle barn skal bo i en god og stabil bolig i et godt bomiljø
Rus og ROP BrukerPlan Kartlegging 2018 Fet kommune Rapport - brukere med rusproblem BrukerPlan.
Nominelle renter og realrenter
Presentasjon formannskapet
Takk for invitasjon, jeg heter……og er avd.dir p strat.kont……..
Utskrift av presentasjonen:

«Fra ny forskrift til ny praksis» Hva er god startlånpraksis nå? Kim Christian Astrup

Er det mulig å etablere flere vanskeligstilte i eid bolig?

«Startlånsparadokset» Vanskeligstilte har lave inntekter Boligprisene er historisk høye Kommunen kan ikke gi høye boligtilskudd Vanskeligstilte må ikke få uforsvarlige høye belåningsgrader

Eierland = risikoland? Hva er risikoen ved å eie? Hvordan håndteres risikoen? Er det mer risikabelt å eie framfor å leie? Er det stor risiko for husstander med lav inntekter å eie egen bolig?

Tvangssalg – et tilbakeblikk I 1992 ble 1033 boliger tvangssolgt renta var 13 prosent arbeidsledigheten var 6 prosent

Det «vanskelige» leiemarkedet Det norske leiemarkedet består gjennomgående av små boliger. Leieforholdet er ofte kortsiktig og dyrt. Stort innslag av seleksjons- og prisdiskriminering.

Flyktig leietilbud og svakt leievern Ingen skattefordeler Gjennomgående høy leierisiko Forsikring mot leierisiko

Risiko for lavinntektsgrupper Innebærer lav inntekt større sårbarhet for uforutsette hendelser i husstandens økonomi? Bør vanskeligstilte heller leie bolig? Hva mener du kan være beste praksis for startlån i din kommune?

Belåningsgrad i forhold til inntekt Hvor mange ganger inntekten kan lånet være i forhold til inntekt?

Risikoprinsipper Risiko er ikke er problem dersom den håndteres. Risiko ved eie er ikke nødvendigvis høyere enn ved leie. I mange i tilfeller kan den være lavere.

Risikoprinsipper- fortsetter… Risikoutfordringer for vanskeligstilte kan være forskjellig fra «folk flest». Lav inntekt impliserer ikke liten lånebetjeningsevne. Forsvarlig utlånspraksis til vanskeligstilte bør være forskjellig fra forsvarlig utlånspraksis i bankene.

Risiko ved eie avtar over tid.

Forskning viser et stort potensiale for boligeie blant vanskeligstilte

Forskning viser….. En betydelig andel av bostøttemottakerne som per desember 2010 enten bodde i kommunal eller ikke-kommunal leiebolig, viser seg å ha økonomisk mulighet til å bli boligeiere. Anslagsvis 37 prosent av ikke-kommunale leieboere og 53 prosent kunne bli boligeiere dersom de etablerte seg i det rimeligste segment i sitt lokale boligmarked. Det er noen geografiske og demografiske variasjoner.

Betingelsene som lå til grunn for anslaget av potensialet var 20 års fastrente og 30 års nedbetaling. 50 års løpetid ble vurdert. For barnefamilier og andre er eierpotensiale beregnet til mellom fem og ti prosent av leieboerne. Dette gjelder både for ikke- kommunale, og kommunale leieboere.

Utmåling av startlån. Betydningen av lånevilkår LånetypeLånebetingelserLån Belåningsgrad/ antall ganger inntekt Banklån Finanstilsynets retningslinjer(2010) Startlån Flytende rente +30 år Startlån Fast rente(20 år) +30 år Startlån Fast rente( 20 år) +50 år

Betjeningsevne og risiko- individuelle variasjoner Faktor 1: inntekt og inntektsstabilitet Faktor 2: husstandens sammensetning Faktor 3: økonomisk disposisjonsevne Faktor 4: konsumentkompetanse Faktor 5: tilgang skattefordeler og bostøtte

Betjeningsevne og risikoeksponering kan kun fastslås gjennom en inngående individuell vurdering. De enkelte risikofaktorene bør vurderes separat og sees i sammenheng.

Utnyttelse av eierpotensialet blant vanskeligstilte. Veien til en bedre startlånspraksis En klar boligsosial profil som tilgodeser varig vanskeligstilte Bankfaglig forsvarlig og kompetent vurdering og saksbehandling Gode kartleggings- og oppfølgingsrutiner God organisering av arbeidet med ordningen

JA flere vanskeligstilte kan eie sin egen bolig!