Alle barn skal bo i en god og stabil bolig i et godt bomiljø

Presentasjon om: "Alle barn skal bo i en god og stabil bolig i et godt bomiljø"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alle barn skal bo i en god og stabil bolig i et godt bomiljø

2 Mål for barnas bosituasjon
Boligkvalitet Boligstørrelse Bomiljø Bostabilitet Vi har hørt mye om hvor viktig boligen og bomiljøet er for barn og ungdom. Bokvalitet: Vi har hørt at barn ikke ønsker å ta med venner hjem og at de skammer seg over standarden i boligen. Det bør derfor stilles krav til standard, vedlikehold og utbedring. Boligstørrelse: Barn skal ha plass og ro til lekser og til å ha et privatliv. Bomiljøet må være trygt: Dette gjelder farer som trafikk og risiko for å skade seg, men også når det gjelder hvem som oppholder seg i bomiljøet. Det er behov for gode møteplasser tilrettelagt for lek og aktivitet. Bostabilitet: Altfor mange barn og unge mangler tilstrekkelig bostabilitet. De trenger sikkerhet for å kunne bli boende der de ønsker og trives.

3 Mål for barnas bosituasjon
Boligkvalitet Boligstørrelse Bomiljø Bostabilitet To strategier: Leie Eie Vi har to likestilte strategier – leie og eie. I dag vil jeg først og fremst snakke om eiestrategien, men først noen utfordringer knyttet til barns situasjon i leiemarkedet.

4 Leie: Barn i kommunale utleieboliger
Funn fra NTNU-rapport: Gjennomstrømming eller bo-stabilitet? Flere barn bor i bedre og mer egnede boliger men; Det er behov for oppfølging Kommunenes ønske om gjennomstrømming kan føre til en tilstand av «permanent midlertidig» bosituasjon Husbanken: Rapporten Gjennomstrømming eller bostabilitet viser at flere barn bor bedre i dag enn for noen år siden. Dette er positivt. Det er tydelig at kommunene tar barn på alvor. Likevel peker rapporten på noen utfordringer: Det er behov for oppfølging både av familiene og når det gjelder bolig og bomiljø. Bomiljøvaktmester, planer for vedlikehold og rutiner for rask oppfølging av feil og mangler ved boligen er tiltak som trekkes fram. I tillegg kan det være behov for individuell oppfølging av den enkelte familie basert på deres behov.

5 Leie: Behov for praksisendring
Oppfølgning av barnefamilier i leid bolig Tilpasse kontraktstiden til barnefamiliens situasjon – trygg bosituasjon Vi ser behov for praksisendring: Barnefamilier som leier må følges opp for å sikre at barna bor bra og at familien kan løse sine utfordringer på en god måte. Når barnefamilier opplever at treårskontrakter kun er «stress» og ikke en realitet, bør vi erstatte standard treårskontrakter med oppfølgning og mer fleksible leieperioder. Hvor lange bør kontraktene være? 10 år? Til yngste barn har fylt 18 år? Her bør vi går sammen om å tenke nytt? Utfordringer knyttet til stabilitet er enda større for private utleieboliger. Mange barn flytter veldig mange ganger i løpet av oppveksten. Dette er et dårlig utgangspunkt for integrering og tilknytning til skole og nærmiljø.

6 Eie: Hvordan kan kjøp av bolig være en god løsning for barnefamilier med lav inntekt? Boligkvalitet Boligstørrelse Bomiljø Bostabilitet Nå forlater vi leie og ser nærmere på hvordan kjøp av bolig kan være en god løsning for barnefamilier med lav inntekt. Også når det gjelder eie er målene knyttet til boligkvalitet, boligstørrelse, bomiljø og bostabilitet de samme som for leie.

7 Hvorfor skal flere barnefamilier eie bolig?
Stabilt bomiljø gir bedre oppvekstsvilkår Mer lønnsomt å eie enn å leie Økt selvfølelse og motivasjon for å bli selvhjulpen Hvorfor skal flere barnefamilier eie bolig? Korte tidsbegrensede leiekontrakter i både kommunale boliger og det private leiemarkedet bidrar til at boligeie fremstår som en bedre løsning når det kommer til stabilitet. Det forutsetter imidlertid at boligen som kjøpes er egnet over tid og at familien får nødvendig oppfølging. Ett av motivene for å kjøpe bolig er at det oppfattes som mer lønnsomt å eie enn og leie. Vi skal se eksempler på dette. Hvis eie av bolig bidrar til økt selvfølelse og motivasjon for å klare seg selv, er dette en vinn-vinn situasjon både for den enkelte og for samfunnet, Vi skal få høre mer om hvordan muligheten for å bli boligeier øker selvfølelsen og motivasjonen for å bli selvhjulpen.

8 Eksempel: Kostnader ved eie vs leie
Startlån: Leie eller Eie Felles-/faste kostnader kr Rente fast 10 år: kr Avdrag (43 år) kr Samlet utgift kr Husleie kr Hva er kostnaden ved å eie framfor å leie? Her viser vi eksempel på leieutgift i en mellomstor kommune. Hvor mye er det mulig å låne uten at boutgiftene øker? Her ser vi at husleien kan betjene et lån på 3,1 mill ved siden av øvrige boutgifter. Eksempelet med å eie viser at innenfor en total boutgift på nedbetaler familien lånet med over kroner i måneden. Avdraget er en form for sparing som vil sikre familien lavere reelle boutgifter i framtiden. Når vi ser dette eksempelet skjønner vi hvorfor så mange av oss gjerne vil eie bolig. I tillegg til rene driftsutgifter for boligen bør fremtidig vedlikeholdsbehov hensyntas. Det vurderes ikke forsvarlig å gi startlån til kjøp av en bolig med store vedlikeholdsbehov dersom det ikke er tatt høyde for fremtidige utgifter til vedlikehold i lånsøkers budsjett. For mange i målgruppen for startlån vil kjøp av bolig i borettslag eller sameie være en sikkerhet for at vedlikehold kan gjennomføres gjennom borettslagets/sameiets avsetninger i felleskostnadene eller ved et fremtidig låneopptak med langsiktig nedbetaling som innebærer utgifter låntaker kan betjene. Dersom det oppstår store vedlikeholdskostnader i framtiden, som låntaker ikke kan dekke, må kommunen vurdere å øke startlånet eller tilby tilskudd til etablering til finansiering av nødvendig kostnad.

9 Husleie vs Startlån og felleskostnader
Dagens husleie Startlån (10 års fastrente, 43 års nedbetaling) Eksempel SIFO: Netto inntekt SIFO 2 voksne 3 barn (inkl. SFO, barnehage og bil) Disp. til boutgifter Startlån (Etter felleskostnader, 10 års fastrente, 43 års nedbetaling) Vi har sett at dagens husleie på kan betjene et lån på 3,1 mill under gitte betingelser. Den vanlige beregningen av lånepotensial er å ta utgangspunkt i hva familien har disponibelt til boutgifter når SIFO’s livsoppholdssats er fratrukket nettoinntekten.

10 Endre fra bruk av SIFO til faktiske utgifter?
Dagens husleie Startlån (10 års fastrente, 43 års nedbetaling) Eksempel SIFO: Netto inntekt SIFO 2 voksne 3 barn (inkl. SFO, barnehage og bil) Disp. til boutgifter Startlån (Etter felleskostnader, 10 års fastrente, 43 års nedbetaling) Her ser vi et eksempel på beregningen av hvor stort månedlig beløp en familie med 3 barn har tilgjengelig til fremtidig boutgifter. Etter fradrag for SIFO’s livsoppholdssats utgjør disponibelt beløp i overkant av Familien har altså en husleie på kr i dag, mens låneberegning med SIFO viser at de bare har disponibelt til boutgifter. Dette beløpet kan bare betjene et lån på vel 1,8 mill. Spørsmålet er hvilke beløp som skal vi legge til grunn for framtidige boutgifter? Dagens husleie eller beregnet disponibelt beløp etter fradrag for SIFO-sats til livsopphold? Mange får avslag fordi beregningen av disponibelt beløp til fremtidige boutgifter er for lavt til å kjøpe en egnet bolig. Dette til tross for at de kan dokumentere at de har betalt en høyere husleie over tid. Dersom egnet bolig koster 3 mill vil familien kunne få startlån dersom det tas utgangspunkt i hva de har betalt i husleie til nå, mens de får avslag på grunn av for svak betjeningsevne hvis Sifo-satsen legges til grunn.

11 Flere kan eie ved hjelp av startlån
Regjeringen ønsker at «så mange som mulig av de som ønsker det, skal kunne eie sin egen bolig» Eksempelet vi har sett viser at flere perspektiver og bruk av skjønn kan åpne for flere løsninger. Flere rapporter støtter opp om påstanden om at flere med svak økonomi også kan eie bolig ved hjelp av startlån.

12 Flere kan eie ved hjelp av startlån
Lang nedbetalingstid (inntil 50 år) Tilskudd – reduserer risiko og boutgifter Fastrente (inntil 20 år) Avdragsfrihet (inntil 8 år) Bedre utnyttelse av betingelsene innenfor ordningen kan også bidra til at flere med lav inntekt kan bli boligeiere. Forskriften om startlån legger til rette for å senke terskelen for å oppnå betjeningsevne gjennom muligheter for inntil 50-års nedbetalingstid i særlige tilfeller jfr. Forskrift om startlån: § 6.Rente- og avdragsvilkår: Startlån fra kommunen skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. Startlån har en nedbetalingstid på inntil 30 år. I særlige tilfeller kan kommunene innvilge en nedbetalingstid på inntil 50 år. Det forutsettes da at: a)det dokumenteres at låntaker har varig lav inntekt, b)det sannsynliggjøres at boligen tilfredsstiller husstandens behov over lang tid, c)det sannsynliggjøres at tilgjengelige private leieboliger i området er uegnede og/eller innebærer en betydelig høyere utgift på lang sikt enn det aktuelle startlånet og d)det dokumenteres at kommunen ikke anser det som økonomisk forsvarlig å gi et lån med kortere nedbetalingstid. Vilkåret i annet ledd bokstav a kan fravikes dersom husstanden har barn eller står i fare for å miste boligen, og husstanden kan dokumentere lav, forutsigbar inntekt. Vilkårene i annet ledd bokstavene b og c kan også fravikes dersom husstanden står i fare for å miste boligen. Tilskudd til etablering og bruk av fast rente er andre virkemidler for å sikre forsvarlig låneopptak for familier med lav inntekt. Avdragsfrihet er et sentralt virkemiddel dersom det oppstår betalingsproblemer i framtiden. Vi skal vise et eksempel på utnyttelse av lånepotensial:

13 Utnytte potensialet for startlån:
Lånerammen kan utvides fra 1,4 til 3,1 mill kr Disponibelt til boutgifter Felles-/faste kostnader Disponibelt til lån 9 000 Kalkulasjonsrente, 30 års nedbetaling Lån som kan betjenes : Fast rente 10 år, 30 års nedbetaling Lån som kan betjenes : Fast rente 10 år, 50 års nedbetaling Lån som kan betjenes : Vi bruker igjen eksempelet med boutgifter på kroner. Valg av flytende rente medfører behov for buffer mot renteoppgang. Kalkulasjonsrenten som anbefales er på 6,25% p.a. Med 30 års nedbetalingstid begrenses maksimalt lånebeløp til i underkant av 1,5 mill i vårt eksempel. Dersom låntaker i stedet velger fast rente elimineres behovet for buffer i fastrenteperioden. Når vi legger 10-års fastrente til grunn øker maksimalt lånebeløp til 2,4 mill. Dersom også mulighet for inntil 50 års nedbetalingstid utnyttes, kan lånebeløpet øke til 3,1 mill. Fast rente innebærer en forsikring mot økte renteutgifter i framtiden. I utgangspunktet reflekterer den faste renta markedets forventning til utvikling i den flytende renta i fastrenteperioden. Historisk sett har fast rente i snitt vært høyere enn flytende rente. Dette skyldes delvis at markedet har forventet en mindre nedgang/større økning i den flytende renta enn det som har vært tilfelle og delvis at det ligger det en viss forsikringspremie/kompensasjon for at långiver har bundet pengene til en fast rente. I forbindelse med inngåelse av fastrenteavtaler bør man derfor være oppmerksom på at renteutgiftene kan bli høyere enn om man hadde valgt flytende rente. Mellomlegget kan oppfattes som en forsikringspremie mot en økning i renteutgiftene som låntaker ikke klarer å betjene med sin inntekt. Dersom man velger å bryte fastrenteavtalen i bindingsperioden vil dette kunne utløse enten underkurs eller overkurs. Dersom renta for tilsvarende rentebindingsperiode som låntaker har bundet seg til går opp, oppstår en underkurs som kommunen må utbetale. Dersom det generelle rentenivået for tilsvarende fastrentekontrakter går ned, utløser overgang fra fast til flytende rente eller innfrielse av lånet overkurs som låntaker må dekke. Du finner flere opplysninger om fast og flytende rente og Husbankens gjeldende rentetilbud på Husbanken.no under Renter. Med dagens lave rentenivå vurderes risikoen for overkurs ved brudd på fastrentekontrakt som lavere enn tidligere.

14 Tilskudd til etablering bør vurderes sammen med potensialet i startlån
Disponibelt til boutgifter Felles-/faste kostnader Disponibelt til lån 9 000 Kjøpesum Behov for tilskudd ? Her se vi effekten knyttet til en kjøpesum på 3,1 mill. Dersom en egnet bolig koster 3,1 mill vil familien få avslag dersom potensialet i startlånordningen ikke utnyttes. Alternativt må kommunen kommunen fylle gapet med tilskudd. Lang nedbetalingstid og fast rente innebærer behov for mindre tilskudd i hver sak. Utnyttelse av mulighetene for fast rente og lang nedbetalingstid innebærer altså at den totale tilskuddsrammen kan nå ut til flere som trenger det. Tilskudd er et viktig risikodempende tiltak og en buffer mot eventuelt tap.

15 Bruk av startlån i kommunene

16 Antall startlån per 1000 innbygger
Bruk av startlånordningen varierer mye fra kommune til kommune. Det er to kommuner som skiller seg ut når det gjelder antall startlån per innbygger. Sarpsborg er en av dem. Vi skal høre med Robin Brynhildsen i hvorfor Sarpsborg gir så mange startlån.

17 Startlån i Sarpsborg Sarpsborg kommune Robin Brynildsen
Hvorfor er dere i Sarpsborg så gode til å utnytte ordningen? Hvordan organiserer dere arbeidet med startlån? Hva er målet med kommunens arbeid?

18 Ulike situasjoner- ulike løsninger
Vi har hørt hvordan Sarpsborg utnytter startlånordningen i sitt arbeid. Alle familier er forskjellig. Det er behov for individuelle løsninger avhengig av den enkelte families situasjon og posisjon i boligmarkedet.

19 Ulike tilnærminger for bruk av startlån
Kjøp Motivasjon før kjøp Oppfølging før kjøp Leie før eie Eie først Ulike situasjon krever altså ulike løsninger og tilnærminger. Noen kan enkelt få lån og raskt få kjøpt bolig. For andre kreves mer tilrettelegging og oppfølging.

20 Noen har betjeningsevne og kan kjøpe med en gang uten særlig bistand når rentebetingelser og nedbetalingstid legges til rette (Fast rente og inntil 50 års nedbetalingstid) Dette har vi hørt er tilfelle for mange som får startlån i Sarpsborg kommune. Kommunen må sikre nødvendig og lovbestemt informasjon men prosessen kan gå raskt – fra en dårlig bolig illustrert med en skjev grå bolig med en mørk sky over og direkte inn i en god eid bolig.

21 Noen må motiveres for å gå fra kommunal utleiebolig til egen eid bolig
Noen må motiveres for å gå fra kommunal utleiebolig til egen eid bolig. I tillegg til råd og veiledning trenger mange støtte i prosessen. Veien fra den dårlige grå boligen til den gode eide er derfor litt lenger. Mange kommuner har leie til eie prosjekter som innebærer å hjelpe kommunale leietakere til å kjøpe egen bolig.

22 Noen som ønsker å kjøpe bolig mangler tilstrekkelig betjeningsevne
Noen som ønsker å kjøpe bolig mangler tilstrekkelig betjeningsevne. De må øke inntekten eller nedbetale gjeld før boligkjøp er aktuelt. Dette kan kreve hjelp til å komme i arbeid eller hjelp av gjeldsrådgiver for å få kontroll på utgiftene. Vi ser at veien fra den dårlige boligen til en god eid bolig blir lengre. Noen av disse vil være avhengig av en god og egnet leiebolig. Disse tre tilnærmingene så langt representerer prosessen «Bidra til kjøp av bolig» i Veiviseren. Veiviseren.no er en digital verktøykasse. Veiviseren samler«alt på ett sted» innenfor bolig – og tjenesteområdet på både strategisk og operativt nivå. Veiviseren skal bygge opp under målsettingene i strategien Bolig for velferd om å skaffe bolig til vanskeligstilte, og styrke muligheten for å mestre boforholdet.

23 Noen trenger hjelp til å komme i arbeid eller må ha annen oppfølging, men har behov for å stabilisere bosituasjonen. Leie før eie er en egen arbeidsprosess i Veiviseren. Her kjøper kommunen en egnet bolig til familien. Familien leier en avtalt perioden og har opsjon på kjøp av boligen ved utløpet av avtalt leieperiode. Fordelen med denne tilnærmingen er at familien raskt kan flytte inn i en egnet bolig, som de på sikt får mulighet til å eie.

24 Eie først er en tilnærming som utnytter hele potensialet i startlånordningen og som skal bidra til at barnefamilier som ikke oppfyller de tradisjonelle kravene til betjeningsevne også kan få mulighet til å kjøpe bolig. Tilnærmingen stiller ekstra krav til oppfølging og samarbeid i kommunen. Vi skal beskrive denne tilnærmingen nærmere, men først…..

25 Antall startlån per 1000 innbygger
Kongsvinger er den av by- og tettsteds kommunene som gir flest startlån per innbygger.

26 Ulike tilnærminger for bruk av startlån
Kjøp Motivasjon før kjøp Oppfølging før kjøp Leie før eie Eie først Kongsvinger har vært pådriver for utnyttelse av potensialet i startlånordningen gjennom å bidra til at barnefamilier med lav og usikker framtidig inntekt også har fått mulighet til å kjøpe bolig.

27 Erfaringer fra Kongsvinger
Kongsvinger kommune Sveinung Sulutvedt Erfaringer fra Kongsvinger Sveinung Sulutvedt fra Kongsvinger kommune skal vise oss et case og fortelle hvordan kommunen har jobbet med utfordringer knyttet til barnefamilier med lav inntekt.

28 Eksempel fra Kongsvinger:
Husstand med seks barn, fra nyfødt til 19 år. Datter på 19 har store helseutfordringer. Leide et gammelt trekkfullt hus. Husleie/fyring utgjorde kr ,- pr måned. Boligen er lite tilpasset datters funksjonsnivå. Far har vært inn og ut av arbeidsrettede tiltak i flere år. Mor snakker lite norsk. Mottar sosialhjelp. Sveinung:

29 Eksempel fra Kongsvinger: Resultat
Mor og far er veldig motivert for arbeid – i tillegg: Månedlig boutgift fra ,- til 8 800,- Stolthet og verdighet Barna kan ha med venner hjem Datter på 19 år får egen boenhet tilpasset hennes funksjonsnivå Oppbygging av formue i boligen Arv til barn Kommunen utbetaler mindre sosialhjelp

30 Hvorfor skal også barnefamilier som trenger økonomisk støtte og oppfølging eie?
Bostabilitet. Bedre tilknytning til skole og nærmiljø. Terskelen for å bli selvhjulpen senkes. Motivasjon for jobb? Reduserte sosialhjelp og boutgifter. Fornøyde innbyggere Så hvorfor skal også barnefamilier som trenger økonomisk støtte og oppfølging eie? Vi har sett regnestykket som viser at eie kan være lønnsomt – både for familien som får lavere boutgifter, og for kommuner som må yte mindre økonomisk støtte til boutgifter. Eie gjør det mulig å sikre bostabilitet som kan gi barna bedre tilknytning til skole og nærmiljø. Lavere boutgifter senker familiens terskel for å bli/forbli økonomisk selvhjulpen. Vi har hørt hvordan muligheten til å oppfylle boligdrømmen kan øke motivasjonen for å klare seg selv økonomisk. Dette reduserer kommunens utgifter til sosialhjelp til boutgifter og bidrar til å skape mer fornøyde innbyggere. Tilnærmingen Eie først vil kreve en annen type prosess og medfører andre utfordringer enn vanlig startlånsaksbehandling. Vi er alle opplært til å tenke: Først må du yte, så kan du få. Kan vi snu på dette tankesettet og si: Vi har tro på ditt potensial og vi vil støtte deg og legge til rette for at du kan nå det. Adferdsteori sier at motivasjonen for å unngå å miste et gode man allerede har er mye større enn motivasjonen som er knyttet til å kunne få et gode i framtiden. Kan denne erkjennelsen bidra til å tenke annerledes på effekten av boligeie? Vi skal se nærmere på denne tilnærmingen innebærer når det gjelder bistand til kjøp av bolig:

31 Eie først – slik gjør du det
Familien har usikker betjeningsevne nå, men har mulighet og motivasjon til å bli selvhjulpen på sikt. Familien blir gradvis selvhjulpen og håndterer lånet selv. Behovet for oppfølging fra kommunen avtar. Tilpasset oppfølging Støtte i kjøps- prosessen Kartlegging og planlegging med familien Uakseptable boforhold Boutgiftene (renter og felleskostnader) kan dekkes av NAV Kjøp av egnet bolig i godt bomiljø med startlån og tilskudd til etablering Om familien ikke klarer å bli selvhjulpen kan kommunen kjøpe boligen. Utgangspunktet er at familiens boforhold er uakseptabelt.

32 Eie først – slik gjør du det
Familien har usikker betjeningsevne nå, men har mulighet og motivasjon til å bli selvhjulpen på sikt. Kjøp av egnet bolig i godt bomiljø med startlån og tilskudd til etablering Støtte i kjøps- prosessen Kartlegging og planlegging med familien Uakseptable boforhold Familien er en sentral ressurs i prosessen sammen med ulike deler av kommunen. God kartlegging, planlegging og ansvarsfordeling er nødvendig. Behovet for støtte og oppfølging må klargjøres og avtales.

33 Eie først – slik gjør du det
Familien har usikker betjeningsevne nå, men har mulighet og motivasjon til å bli selvhjulpen på sikt. Kjøp av egnet bolig i godt bomiljø med startlån og tilskudd til etablering Familien blir gradvis selvhjulpen og håndterer lånet selv. Behovet for oppfølging fra kommunen avtar. Tilpasset oppfølging Støtte i kjøps- prosessen Kartlegging og planlegging med familien Boutgiftene (renter og felleskostnader) kan dekkes av NAV i perioder. Boutgiftene ved eie er lavere enn leie av tilsvarende og egnet bolig. Uakseptable boforhold Om familien ikke klarer å bli selvhjulpen kan kommunen kjøpe boligen. Familien må få nødvendig støtte og hjelp også etter boligkjøp.

34 Eie først – slik gjør du det
Familien har usikker betjeningsevne nå, men har mulighet og motivasjon til å bli selvhjulpen på sikt. Kjøp av egnet bolig i godt bomiljø med startlån og tilskudd til etablering Familien blir gradvis selvhjulpen og håndterer lånet selv. Behovet for oppfølging fra kommunen avtar. Tilpasset oppfølging Støtte i kjøps- prosessen Kartlegging og planlegging med familien Boutgiftene (renter og felleskostnader) kan dekkes av NAV i perioder. Boutgiftene ved eie er lavere enn leie av tilsvarende og egnet bolig. Uakseptable boforhold Om familien ikke klarer å bli selvhjulpen kan kommunen kjøpe boligen. Målet er at familien skal bli selvhjulpen gjennom tilrettelegging for å utnytte potensial for arbeid og inntekt. Men hva om målet om å bli selvhjulpen ikke nås eller det viser seg at eie av boligen ikke er en god løsning i fremtiden?

35 Eie først – slik gjør du det
Familien har usikker betjeningsevne nå, men har mulighet og motivasjon til å bli selvhjulpen på sikt. Kjøp av egnet bolig i godt bomiljø med startlån og tilskudd til etablering Familien blir gradvis selvhjulpen og håndterer lånet selv. Behovet for oppfølging fra kommunen avtar. Tilpasset oppfølging Støtte i kjøps- prosessen Kartlegging og planlegging med familien Opsjon – kommunen kan kjøpe til opprinnelig kjøpesum minus nedskrevet tilskudd Boutgiftene (renter og felleskostnader) kan dekkes av NAV i perioder. Boutgiftene ved eie er lavere enn leie av tilsvarende og egnet bolig. Uakseptable boforhold Om familien ikke klarer å bli selvhjulpen kan kommunen kjøpe boligen. Kommunen kan kjøp boligen av familien. Bruk av tilskudd reduseres risikoen og en eventuell prisstigning kan gjøre det til et godt kjøp for kommunen. Kommunen kan eventuelt leie ut boligen til familien.

36 Hva skal til i kommunen for å benytte konseptet eie først?

37 Forankring og felles forståelse
Hva skal til i kommunen for å benytte konseptet eie først? Forankring og felles forståelse På ledernivå På tvers av sektorer Avklare kapasitet Rekruttering – motivasjon og potensial (familie) Dersom potensialet i startlånordningen skal utnyttes og startlån skal gis til familier som per i dag ikke oppfyller de tradisjonelle kravene knyttet til betjeningsevne, er det behov for forankring internt i kommunen og felles forståelse for at kjøp av bolig er den beste løsningen for familien. Vi snakker om en tilnærming som ligner det Asker gjør i sin Velferdslab, nemlig å investere i familien.

38 Forankring og felles forståelse
Hva skal til i kommunen for å benytte konseptet eie først? Forankring og felles forståelse På ledernivå På tvers av sektorer Avklare kapasitet Rekruttering – motivasjon og potensial (familie) Organisering Hvem deltar i teamet rundt familien? Hva bidrar den enkelte med? Hvem er koordinator? Det må legges til rette for samarbeid og ansvarsfordeling, og familien må ha en viktig rolle i prosessen. NAV er en viktig aktør og samarbeidspartner som må være innforstått med familiens behov for økonomisk støtte i perioder.

39 Forankring og felles forståelse
Hva skal til i kommunen for å benytte konseptet eie først? Forankring og felles forståelse På ledernivå På tvers av sektorer Avklare kapasitet Rekruttering – motivasjon og potensial (familie) Organisering Hvem deltar i teamet rundt familien? Hva bidrar den enkelte med? Hvem er koordinator? Prosess Møtepunkter Hvem er ansvarlig for hva? Det er behov for avtaler og møtepunkter internt i kommunen.

40 Forankring og felles forståelse
Hva skal til i kommunen for å benytte konseptet eie først? Forankring og felles forståelse På ledernivå På tvers av sektorer Avklare kapasitet Rekruttering – motivasjon og potensial (familie) Organisering Hvem deltar i teamet rundt familien? Hva bidrar den enkelte med? Hvem er koordinator? Prosess Møtepunkter Hvem er ansvarlig for hva? Verktøy Avtale med familie Avtale internt i kommunen Beregning av alternativkostnad Veiledning Det er også behov for gode prosedyrer og verktøy. Det siste vil Husbanken legge til rette for gjennom beskrivelse av prosedyrer og å gjøre tilgjengelig eksempler på maler og verktøy. Dette finner dere på Veivisern.no

41 Hvordan håndtere risiko?
Vi hører ofte påstanden: Det er stor risiko knyttet til å gi lån til husstander med lav inntekt! Men er det det? Eller kanskje viktigere: Hva består risikoen i for den enkelte og hvordan kan den håndteres?

42 Risikodempende tiltak
Sikkerhetsnett: Individuelt tilpasset oppfølging Ved låneopptak: Nøktern og egnet bolig over tid – alternativkostnad ved å leie er høyere Fast rente Tilpasset nedbetalingstid Tilskudd til etablering Ved økonomiske utfordringer underveis: Avdragsfrihet Bostøtte Sosialhjelp Tilskudd til etablering og tilpasning Startlån til refinansiering/utbedring/-utløsing av ektefelle Kommunalt tilbakekjøp Risikodempende tiltak Individuelt tilpasset oppfølging er det aller viktigste stikkordet for en forsvarlig prosess. Boligen som kjøpes må være nøktern og egnet over tid. Dette skal sikre at alternativkostnaden ved å leie vil være høyere enn kostnadene i den eide boligen. Dersom husstanden får økonomiske utfordringer underveis finnes tiltak som avdragsfrihet over en periode, bostøtte fordi avdragsfrihet reduserer boutgiftene ned mot bostøttetaket, sosialhjelp hvis de øvrige virkemidlene ikke er tilstrekkelige. Det vil være billigere for kommunen å yte sosialhjelp til renter og faste utgifter i boligen enn å dekke husleie for en tilsvarende bolig. Startlån og tilskudd til etablering og tilpasning kan også gis etter at boligen er kjøpt dersom det er behov og det bidrar til å løse problemet som har oppstått.

43 Vanskeligstilte betaler renter og avdrag
Husbankens samlede tap på låneporteføljen er 0,006 % Tap på startlån var 0,03% Vanskeligstilte på boligmarkedet betaler renter og avdrag. Husbankens samlede tap på alle lån er 0,006 % i fjor. Tapene på startlån er også svært lave, kun 0,03 % i Tallene kan tyde på at for få får mulighet til å eie egen bolig. Frarådingsplikten er en god regel som skal sikre at ingen får økonomiske problemer som følge av et lån de ikke har mulighet til å betjene. Men også frarådingsplikten må brukes klokt. Hvordan kan vi sikre at flere får lån til egen bolig og samtidig unngå tap for kommunene? La oss bruke barnefamilier som eksempel på en ny tilnærming: Eie først.

44 Hva hvis tap likevel oppstår? Tapdeling med Husbanken: Tapsfond:
Husbanken dekker deler av tapet i noen av sakene Tapsfond: Kommunen kan få dekket sitt tap av tapsfondet Dersom tapsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke oppstått tap kan kommunen søke om å få overført friske tilskuddsmidler til tapsfondet. Hva hvis tap likevel oppstår? Den delen av et eventuelt tap som ikke dekkes av Husbanken kan belastes kommunens tapsfond. Det har medført at ingen kommuner har tapt penger på startlån så langt. En god og forsvarlig bruk kan innebære at kommunene sparer penger. Tapsdeling innebærer at Husbanken og kommunen deler oppståtte tap på startlån. Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 prosent av restlån samt forfalte renter og omkostninger før realisering av pantet. Forsinkelsesrenter tas ikke med i tapsdelingen. Staten har tapsrisikoen for et eventuelt restbeløp etter realisering av pantet. Se mer om tapsdeling her: HB 7.B.15 Retningslinjer om tapsdeling, tapsfond og administrering av startlån.

45 Oppsummering

46 Mål: Alle barn skal bo godt og trygt
Vi må se barna og sikre at de bor trygt selv om foreldrene har lav inntekt eller andre problemer. Mål: Alle barn skal bo godt og trygt

47 Hensynet til barna krever oppdatering av strategiene for leie og eie

48 Sjekkliste Leie: Alle barn skal bo i egnede utleieboliger Oppfølging
Trangboddhet Fukt og råte For lite dagslys Verken hage el. balkong Problemer med støy utenfra Lekeplass/rekreasjonsområde Trygghet - uro for vold/trusler i nabolaget Trafikkforhold ikke egnet for en femåring Leie: Alle barn skal bo i egnede utleieboliger Oppfølging Kontraktslengde tilpasset familiens behov Familien trenger regelmessig oppfølgning. Husleiekontrakten bør endres til å fokusere på egnet bolig over tid og god oppfølgning av familien. Slutt å plage familiene med tidsbegrensede kontrakter!

49 Eie: Bruke startlånet aktivt for barnefamilier
Faktisk husleie v. SIFO-satser Fastrente Nedbetalingstid Avdragsfrihet Tilskudd Eie først

50 Husbanken inviterer til diskusjon, forbedringer og utprøving
Er det noen som: Har motforestillinger? Har spørsmål? Vil være med? Vil teste ut noe som pilotprosjekter?