Velkommen!.

Presentasjon om: "Velkommen!."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen!

2 Dagens tema «Fra ny forskrift til ny praksis» - hva er god startlånspraksis nå? Aktuelt fra forskningsfeltet v/ Kim Astrup, NIBR  Problemstillinger og faglige utfordringer i saksbehandlingen. Hva kjennetegner effektiv og forsvarlig saksbehandling?

3 Startlånet er målrettet mot de vanskeligst stilte på boligmarkedet
Startlånordningen blir mer tydelig. Ordningen rettes i større grad enn tidligere mot de personene som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. Åpner også for å kunne formidle startlån med opptil 50 års nedbetalingstid. Velkommen… Som mange av dere sikkert kjenner til så ble forskriften endret 1. april. - Startlånordningen blir mer tydelig. Ordningen rettes i større grad enn tidligere mot de personene som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. - Åpner også for å kunne formidle startlån med opptil 50 års nedbetalingstid. Formålet med denne dagen: Gi dere en innføring i regelverket for startlån. Hvilke muligheter dere som saksbehandlere har i forhold til regelverket Gjennomgang av startsak Først skal jeg si litt om bakgrunnen for endringene…

4 Forskrift for startlån Formål:
For at de med langvarige problemer med å finansiere boligkjøp skal kunne skaffe seg en egnet bolig, og beholde den. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen skal kommunen legge vekt på om søkeren forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig. Hvis husstanden har mulighet for å spare med sin inntekt, utover det som trengs til et nøkternt livsopphold og boutgifter, skal dette sparepotensialet utnyttes over tid før startlån vurderes. Det er unntak fra de andre forutsetningene (sparing og langvarighet) Hvis startlån gjør at utsatte familier kan få å skaffe varig og stabil bolig og stabile oppvekstsvilkår for barna, kan det ses bort fra sparing og streng vurdering av langvarighet. Hvis hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det.

5 Startlån til hvem? De som har langvarige problemer med å finansiere eid bolig og ikke har hatt eller har sparepotensial over tid. De om ikke får lån eller nok lån i vanlig bank Søker må ha tilstrekkelig betjeningsevne Ungdom med ok inntekt men som mangler egenkapital er ikke lenger i målgruppen

6 Ny forskrift øker ettableringseffekten
I særlige tilfeller kan det innvilges nedbetalingstid på inntil 50 år Ved varig lav inntekt Boligen tilfredsstiller husstandens behov over lang tid Alternative leide boliger er uegnede eller dyrere Det anses som uforsvarlig med kortere nedbetalingstid

7 …men må ha betjeningsevne!
Unntak fra sparekrav Barnefamilier med behov for stabil bolig Husstander som bor i kommunal bolig Husstander med sosiale eller helsemessige utfordringer Bosituasjonen hindrer muligheten til å opprettholde arbeidsforhold Står i ferd med å miste boligen pga høye boutgifter (refinansiering) …men må ha betjeningsevne! Forskning viser at årsaken til at barnefamilier som flytter mye rundt i det private leiemarkedet handler om at boligene er av dårlig kvalitet og at leieforholdene er uforutsigbare. Ofte har disse familiene for lave inntekter til å kjøpe bolig ved hjelp av vanlig banklån. Hvis disse familiene kan få startlån til å skaffe varig og stabil bolig og stabile oppvekstsvilkår for barna, kan det ses bort fra sparing og streng vurdering av langvarighet.

8 Forskning viser at årsaken til at barnefamilier som flytter mye rundt i det private leiemarkedet handler om at boligene er av dårlig kvalitet og at leieforholdene er uforutsigbare. Ofte har disse familiene for lave inntekter til å kjøpe bolig ved hjelp av vanlig banklån. Hvis disse familiene kan få startlån til å skaffe varig og stabil bolig og stabile oppvekstsvilkår for barna, kan det ses bort fra sparing og streng vurdering av langvarighet.

9 Ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Bolig for Velferd
Ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Bolig for Velferd. En samlet velferdsstatlig strategi for å bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. En felles anerkjennelse av bolig som velferdspilar. Dette er et felles dokument fra Departementene. Fem ansvarlige departementer: Her har de skrevet under: Kommunal- og moderniseringsministeren – Sanner, Arbeids- og sosialminister Eriksen, Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Horne, Helse- og omsorgsminister Bent Høie og Justisminister Anundsen. Et felles velferdspolitisk prosjekt – iverksettes av seks underliggende direktorater, og ha med KS og frivillig sektor. Legge til rette for at kommunene kan få bedre rammer og bistand til å gi en helhetlig oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbankens rolle – koordinere arbeidet og innsatsen. I koordineringsrollen også et ansvar for å initiere og sikre fremdrift. Kommunaldirektør fra Stavanger: Mange forventninger til hva strategien skal føre til – økt statlig samordning, mer samarbeid på tvers – tilskuddsordningene, virkemidlene – MEN – selve dokumentet Bolig for velferd er også et godt grunnlagsdokument for kommunal planlegging. En god fremstilling av det boligsosiale feltet, kompleksiteten på tvers av sektorer, gode eksempler – og viser en retning. Det mente han – er en verdi i seg sjøl. Et grunnlagsdokument. Og – det som stor der!

10 Visjon: Alle skal bo godt & trygt
En særlig innsats mot barnefamilier og unge… Nasjonale mål & innsatsområder 1. Alle skal ha et godt sted å bo Hjelp fra midlertidig til varig bolig Hjelp til å skaffe en egnet bolig 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Forhindre utkastelser Gi oppfølging og tjenester i hjemmet 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Sikre god styring og målretting av området Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon Planlegge for gode bomiljø Resultatmål 1. Utleieboliger for barnefamilier - God kvalitet og i et trygt bomiljø 2. Midlertidig botilbud - Unntaksvis - Ikke mer enn 3 mnd. 3. Bostedsløshet - Forebygges - Reduseres Visjon= viser hvilken retning man skal bevege seg for å realisere sitt formål Et mål= en beskrivelse av en ønsket tilstand eller et ønsket resultat De syv prioriterte innsatsområdene viser hva som skal prioriteres slik at vi når målene som er definert i Bolig for velferd. Det er disse innsatsområdene det er viktigst å styre etter for å få gjennomført endringene som skal føre til de ønskede resultatene. Både mål og resultater kan operasjonaliseres og inndeles i ulike nivåer. I Bolig for velferd opererer vi med tre målnivåer: Nasjonale mål, arbeidsmål og resultatmål. Mellom nasjonale mål og arbeidsmål er det også et nivå definert som prioriterte innsatsområder som er en deloperasjonalisering på vei til arbeidsmålene.

11 I 2010 så ble det satt ned et utvalg som skulle drøfte og gi råd om hvordan sentrale oppgaver i den boligsosiale politikken skal møtes i årene fremover. I utvalget så er det stor enighet om at eierlinja har vært og fremdeles er en viktig del av den norske boligpolitikken og det argumenteres for at flere vanskeligstilte bør få eie boligen sin Utvalget peker på at det er flere fordeler ved å leie: Rimeligere å eie enn å leie (leiepriser, men også verdiøkning og skattefordeler) Stabile og trygge boforhold  innretningen på lovgivningen som regulerer leiemarkedet medfører bla lite langsiktighet Sosiale gevinster Videre så ser utvalget på de tre viktigste hindrene for å eie en bolig: Økonomiterskelen  økonomisk evne Kompetanseterskelen  disponere egen økonomi og evne om omsette et lånetilsagn i en bolig Tilgjengelighetsterskel  10 pst av boliene er tilrettelagte kan være en utfordring å få tak i egnede boliger For å hjelpe flere over økonomiterskelen peker utvalget på startlånet og foreslår at nedbetalingstiden bør kunne økes til 50 år  øke etableringseffekten av startlånet. EEE MEN  å bosette vanskeligstilte i eid bolig er absolutt ikke uten risko  flere risikodempende tiltak blant annet økt bruk av fastrente. Dette er forhold som Edle vil komme tilbake til senere i dag. I 2013 kommer boligmeldingen - Følger man opp utvalgets forslag og åpner for at startlånet kan tildeles med en løpetid på 50 år.

12 Barnefattigdom 8,6 % av alle barn i Norge – husstand med vedvarende lav inntak Barn med innvandrerbakgrunn over halvparten Fattigdomsgrensen er relativ høy i Norge Høyt kostnadsnivå Høye boligpriser, men forskjellene er store Begrenset leiemarked

13 Vanskeligstilte i boligmarkedet
personer husstander 2,5 % av befolkingen, 5,6 % i Oslo bor i husholdninger med barn under 16 år Høyest andel blant enslige forsørgere Særlig familier med små barn og mange barn er utsatt Flest i store kommuner, særlig mange i Oslo 44,3 % leier bolig – Oslo 52 % Ikke spesielt mange enslige unge – under 30 år har innvandrerbakgrunn

14 Husholdstyper Kilde og figur: SSB

15 Innvandrerbakgrunn og barn
Kilde og figur: SSB

16 Fordeling startlån på hushold
Andelen barnefamilier viser at kommune allerede gjør en god jobb!

17 Måloppnåelse Effekten ved å gi startlån til barnefamilier er høy!

18 Se virkemidlene i sammenheng Startlån og tilskudd til etablering
Kjøpesum for aktuell bolig En aktuell bolig koster 2,5 millioner kroner. Hva kan husstanden låne og hvor mye trenger den i tilskudd?

19 Se virkemidlene i sammenheng Startlån og tilskudd til etablering
Kjøpesum for aktuell bolig Ved å bruke kalkulasjonsrenten og 30 års nedbetalingstid, kan husstanden betjene et lån på ca 1,1 mill. (Det forutsettes at husstanden har disponibelt kr per måned til boutgifter etter at forbruksutgifter og andre utgifter er trukket fra) Behovet for tilskudd utgjør nesten 1,4 millioner. I de fleste tilfeller vil det være urealistisk å gi én husstand så høyt tilskudd Behov for tilskudd

20 Se virkemidlene i sammenheng Startlån og tilskudd til etablering
Kjøpesum for aktuell bolig Hvis man i stedet benytter 10-års fastrente (fastrenten for oktober 2015) og utnytter muligheten for 50 års nedbetalingstid, oppnås betjeningsevne til et lån på ca 2,4 mill (med det samme beløpet disponibelt) Dette medfører et tilskuddsbehov på ca Behov for tilskudd

21 Se virkemidlene i sammenheng Startlån og tilskudd til etablering
Hvis man i stedet benytter 10-års fastrente (fastrenten for oktober 2015) og utnytter muligheten for 50 års nedbetalingstid, oppnås betjeningsevne til et lån på ca 2,4 mill (med det samme beløpet disponibelt) Dette medfører et tilskuddsbehov på ca

22 Temaer «Fra ny forskrift til ny praksis» - hva er god startlånspraksis nå? Aktuelt fra forskningsfeltet v/ Kim Astrup, NIBR  Problemstillinger og faglige utfordringer i saksbehandlingen. Hva kjennetegner effektiv og forsvarlig saksbehandling? Informasjon om ny e-søknad og nytt saksbehandlingssystem v/ Husbanken Effektiv startlånpraksis v/ Ola Klingen, Lindorff