Lek og jevnalderrelasjonens betydning for andrespråkslæring Foredrag i Oslo

Vil du være vennen min %Vil du være vennen min% So kjem no du te me Vi sku synge vakre sanga Vi sku trøa dansen te Inn i ringen sku me ganga E te de og du te me Du te med

Betydning av jevnaldring likhet ; kroppsl, kjønn, humor, interesser, erfaringer Felles erfaringsbakgrunn – Litteratur, fysisk miljø (Bundgaard &Gulløv) Utfordring: Bygge opp under felles erfaringer

Vi-fellesskap Motstand mot voksnes regler styrker samhold Hemmeligheter (Roar og Antonio) Kroppslighet og stemmebruk som forstyrrer Felles interesser Humor som mestringsstrategi og underholdning (ref. Borgunn Ytterhus)

Humor som kapital og verdi for jevnaldergruppeidentitet Humor viktig for deres attraktivitet overfor jevnadrende og for deres selvoppfatning (O. Sletta 1996) Tabuhumor som ikke deles av voksne (de eldste) Gjentakelsehumor som ikke deles av voksne (todlerne) Større status blant jevnaldrende å være morsom og kreativ enn å adlyde voksne –en måte å overleve på (egenkontroll) (Corsaro, 2015) Utfordring Erkjenne barns form for humor som annerledes enn de voksnes Anse gåter og vitser som faglig relevant i språklæring (språkets form) – Eks: Vitsestol (fra 3 år) Anne Marlena i grønnmalt hus Solgte ballonger og is og brus Har du penger så kom å kjøp Har du ikke, så stjel og løp Anne Marlena hun døde Midt i en balje med fløte Mamma`n skrev opp en liste For å betale ei kiste Kjolen hennes var lyseblå Hatten hennes var tråd i tråd Strømpebuksa var full i hull Og hele Madonna n var dritafull (Ytterhus (2002, s. 73) sunget av fire jenter på ca 6 år) Borgunn Ytterhus, 2002)

Venn:vinr beslektet med Venus (kjærlighet, skjønnhet)= amigo- amor Amor Nå må dere være venner!! (moralsk) Vennskap har gjensidighet som fortegn (ref. min undersøkelse) Nærhet og fortrolighet, men også konflikter Kjønn og etnisitet som viktig preferanse Viktig utgangsspunkt for vennskap: fra 7 mnd; imitasjon, felles fokus og utveksling av gjenstander (Rayna, 2001, Howes, Unger&Seidner 1989) i Øksnes og Greve, 2015) 2 åringer danner vennskap (Lars og Stian)

Vennskap Barn er mer språkproduktive sammen med jevnaldrende enn med voksne (Hagtvedt, 1998, Reithaug, 1984, Tabors, 1997, Matre 1997)

Alder og vennskap: Barn lærer språk av hverandre: Arne: Men no har æ lyst te å vær. Du kan vær eier. Vet du ka eier e? Siglo: Ja, det e kjæreste Arne: Nei, den som eie hunden Gyda: Ida, kan æ få tæne? Ida: Åja, Tegneboksen Alfonso: Her va tunell Alf: Si at det va snøtunell Alfonso: Snøtunell, ja

Lek som viktig språklæringsarena Rollelek – Fortelling – Forhandling – Lytting – Kreativitet – Skifte av tempus Regellek – Gjentakelse – gjenkjennelse Konstruksjonslek – Diskusjoner – Størrelser – Former – Farger Vill lek Hele kroppen trengs for å lære

Ulike modaliteter barn tar i bruk i lek Björk-Willén (2011) modaliterer :ulike ressurser barn tar i bruk når de kommuniserer, der verbalspråket er en av disse, mens betydning av gester, artefakter og visuelle aspekter av omgivelsene gjør seg også gjeldende i lek.

Å følge språklige instrukser kan være vanskelig for barn derfor blir lek som innebærer – Handling – Aktivitet – Deltakelse viktig for språklæringen Jfr Asher: Oppfordring til handling I Kibsgaard og Husby (2014 ) Utfordring Dramaforløp Lek på bakgrunn av litteratur Sang som fellesskapsbygging – (jfr Skal vi leke en bok? Alfheim og Fodstad, 2014)

Sangens verdi i språktilegnelse litt hjernetrim

Å lure hjernen med sang ordforståelse og uttale Språkforståelsen: i to ulike deler av hjernen – Ordforståelsen(Wernickes område: venstre)styrer forsåelsen av ord vi hører – Uttalen (Broccas område, høyre)styrer evnen til å uttale ord. Barnet kan dermed forstå språket og ha god indre billeddannelse uten å ha utviklet taleevne (Eir og Gregersen, 2002) Begge hjernehalvdelene er involvert i språkfunksjonen: V side: ordets betydning, bokstaver og setningsdannelse H: språkmelodien (prosodien)

Hjernehalvdelene samarbeider Når barnet hører et ord etableres nerveforbindelsen til område i venstre hjernehalvdel. Hvis ordet skal sies/uttales kobles også forbindelser til Broccas område i høyre del Det er tette forbindelser mellom språkområdene i hjernen

Områdene kan fungere uavhengig av hverandre Omr for musikk og omr for språk Sang og tale er to ulike ting Små barn kan synge lange setninger uten å kunne si de samme setningene Man blir ”lurt” av hjernen til å snakke med melodi og rytme Dermed får man øvd seg motorisk på å uttale ord og sette sammen fraser og setninger Eks: %Ved veien lå et hus% Ved veien lå et skomakerhus Skom-skom-skomakerhus Ved veien lå et hus Lille måltrost Helene harefrøken Danse i en ring (kropp) Flere forslag? Utfordring: SYNG!!!

Fatoye si yayalano %Fatoye si yayala no% %Fato fay fay fay to fato tulimanoye Fatoye si yayala no% %O tumbele o tumbele O tumbele Mama sema o mama ze O tumbele Papa sema o papa ze O tumbele%

Det doble dilemma (Tabors) Læring av et nytt språk krever sosial aksept fra barn som snakker målspråket For å bli sosialt akseptert må en ha et viss basiskunnskap i det nye språket Utfordring Voksne må skape situasjoner der dette kan skje – Estetiske fagområdenes styrke: synge, spille, leke og å skape noe sammen er en måte å styrke alle barn sin kapital på- og påvirke den kapital som utveksles i gruppa

Inngangsbillett til lek Inngangsbilletten gir ikke automatisk mulighet til aktiv deltakelse. Barnet må ha styrke til å takle en avvisning og å prøve på nytt med ulike strategier. Følgende eksempler viser hvor viktig mestring av strategier er for å få delta i lek (Kibsgaard, 2014): Postmannen Kua Utfordring: Oppfordre barn til å prøve på nytt, på andre måter eller til å oppsøke andre Delta i lek. F.eks.; Gi kua status

Den ville leken Å forstå og gjøre seg forstått er en viktig kapital; mulighet for posisjonering Barn kommuniserer og leker gjennom bruk av kropp Vi sier bråk, mens de sier lek; betydning av det kroppslige samspillet – Kapital, mestring, humor og glede – I den ville leken gror vennskap, gjennom vennskap lærer barn språk av hverandre Utfordring: Forstå verdi av den ville leken i språklæringssammenheng dagsrytme ute/innelek rom voksnes deltakelse regelbruk Respekt for barns kroppslige væremåter

Personalets dilemma Sørge for at alle får delta i lek Respektere barns pågående lek og mulig avvisning av andre Utfordring: Observér leken. Sørg for at alle barn får leke

Læringspress i barnehagen I England er det en stor opinion mot læringspresset i barnehagene (Too much, too soon). Utviklingspsykolog Dion Sommer har gått gjennom over 400 internasjonale forskningsrapporter der konklusjonen er helt klar: (for) tidlig læring skader barns skolegang. Utfordring: stol på lekens verdi som viktig språklæringsarena

Barn lærer seg Barnehagelærerne kan gi barnehagebarna et trygt og stimulerende læringsmiljø, der barna selv tilegner seg nye ferdigheter og kunnskaper. Men da må de være mange nok, og de må få tid til å være sammen med barna. Dette vil gi «bedre innhold i barnehagen». Solveig Østrem Utfordring: – Død over tidstyvene i barnehagen – Tilrettelegg et trygt og stimulerende miljø (Hva kan det være?)

Hvornår er språklæring best? Barn lærer best når det de gjør er meningsskapende og de får være aktive

Lykke til videre