En framtid for norsk skipsbygging? Sigmund Aslesen, Fafo Verdiskaping 2010 – Bedriftsutvikling med bred medvirkning Maritim forening for Søre Sunnmøre - Skipsverftenes syn på seg selv, den maritime klynga og framtidas utfordringer

Presentasjon Noen viktige kjennetegn ved norske skipsverft Produksjons- og arbeidskraftstrategier i norske skipsverft Betydningen av utvidelsen av EU Framtida for norske skipsverft

Norske skipsverft – hva kjennetegner dem? Grunnleggende preget av aktivitetssvingninger Konkurranseutsatt Ordreproduksjon av store, ustandardiserte produkter Konsentrert på få foretak

Hva er en produksjonsstrategi? Grunnleggende rettet mot organiseringen av skipsbyggingen Sentralt står logistikken Inspirert av Lean Production, Just-in-time, Business Process Re-engineering > Hvorfor lar disse prinsippene seg vanskelig gjennomføre i norske skipsverft?

Noen særtrekk ved norsk skipsbygging Fremstilling av mer eller mindre unike produkter Fremstillingen er kompleks Fremstillingen har en viss temporær karakter >Skaper avhengighet og variasjon i produksjonen

Skipsverftenes produksjonsstrategier Prosjektorganisering Industrialisering Rasjonalisering >Hvilke konsekvenser får dette for arbeidskraftstrategiene?

Hva er en arbeidskraftstrategi? Strategier for ansettelse, rekruttering og innleie av arbeidskraft Rettet mot anvendelse og utvikling av denne arbeidskraften

Skipsverftenes arbeidskraftstrategier I produksjonen: Høye krav til fagkompetanse Høye krav til arbeidsledelse > Stor grad av industrialisering kan lempe på disse kravene På prosjektbasis: Høye krav til kompetanse innen organisasjons- og ledelsesfag og logistikk Vekt på tverrgående kompetanse (produksjon, konstruksjon og administrasjon)

Hva med EU-utvidelsen? 1. Mai 2004 ble EU utvidet med ti nye medlemsland EØS-området fikk dermed 75 millioner nye innbyggere >Hva så? Tjenestemarkedet åpnes – billig arbeidskraft på tjenesteoppdrag i Norge Liberalisering av reglene for arbeidsinnvandring  EU-utvidelsen byr på nye muligheter for norsk skipsbygging!

Betydningen av EU-utvidelsen for norske skipsverft Økt arbeidsinnvandring: Et positivt bidrag til næring med vekselvis stort behov for arbeidskraft Et økende problem å få rekruttert nok fagarbeidere i fra Norge Selv med lønn etter tariff billigere enn innleid, norsk arbeidskraft Åpning av tjenestemarkedet: Tidsavgrensede oppdrag utført av østeuropeere Lønnsnivå tilsvarende prosent av norske Flere muligheter: Arbeidsinnleie, underentreprise, selvstendige næringsrivende og enkeltmannsforetak

Hva med skrogproduksjon i Øst-Europa? Allerede utbredt Skjedd uavhengig av EU-utvidelsen Ulike strategier for utsetting >EU-utvidelsen vil kunne bidra til økt investeringslyst hos norske foretak, i tiltredelseslandene, pga.: Tryggere rammebetingelser Bedre infrastruktur Aktiv, integrerende næringspolitikk

Noen typer av tilpasninger til Øst-Europa og EU-utvidelsen Typene baserer seg på tre skipsbyggingsforetak sine produksjons- og arbeidskraftstrategier Typene er ment å fungere som analytiske kategorier

…Og så var det dette med forbehold Ny situasjon Mulig endrede forutsetninger i foretakene Strategiene ikke så rendyrkede Betydningen av EU-utvidelsen kan bli mindre enn antatt

”Home Sweet home”  Større deler av produksjonen skal foregå ”hjemme” (i Norge), fortrinnsvis i ett og samme verft Produksjonsstrategi: Deler av skrogproduksjonen flyttes hjem til Norge Utrustning i Norge Prefabrikkering utført andre steder, til dels i Øst-Europa Arbeidskraftstrategi: Bruk av billig, østeuropeisk, utstasjonert arbeidskraft Kjernekompetanse på produksjons- og arbeidsledelse Konkurransefortrinn: Raskere gjennomløpningstid i prosjektene Styrker: Bedre kontroll med produksjon Bedre utnyttelse av produksjonsanlegg Sårbarheter: Barrierer knyttet til språk, kultur og kvalifikasjoner Polarisering Usikkert mht. eventuelle endringer i rammebetingelser, f. eks allmenngjøring

”Easy Rider”  Utstrakt underentreprise, fortrinnsvis ved kjøp av kapasitet i østeuropeiske skrogverft  Etablering av lokalt basert kontor i Øst-Europa som følger opp uteproduksjonen Produksjonsstrategi: Bygging av unike, avanserte fartøy basert på eget design Skrogproduksjon og annen delproduksjon (moduler) i Øst-Europa Utrustning i Norge Arbeidskraftstrategi: Kjernekompetanse på design Konkurransefortrinn: Satsning på kombinasjonen av design, prosjektering og produksjon i Norge Styrker: Lite investeringer forbundet med uteproduksjon Fleksibilitet i forhold til å kunne forflytte uteproduksjon geografisk Sårbarheter: Manglende kontroll med uteproduksjon Manglende koordinering mellom produksjon ”ute” og ”hjemme” Mulig økt gjennomløpningstid i prosjektene

”Remote Control”  Sette ut det meste av produksjonen til Øst-Europa Produksjonsstrategi: Oppkjøp av produksjonsenheter ”ute”, fortrinnsvis skrogverft Oppgraderinger i uteproduksjonen Sterk grad av prosjektstyring Standardisering mht. bruk av design, komponenter og utstyr Arbeidskraftstrategi: Kjernekompetanse i prosjektorganisasjonen Konkurransefortrinn: Sterk prosjektorganisasjon muliggjør fjernstyring av produksjonen Velfungerende skrogverft gir stor kapasitet og fleksibel produksjon Styrker: Integrasjon og kontroll gjennom eierskap, investeringer og kunnskapsoverføring Sårbarheter: Store investeringer ”ute” ”Bundet” av investeringer og eierskap

”Networking”  Felles nettverksorganisasjon i Øst-Europa  Knyttet til seg stålverft, tjenesteleverandører og andre underleverandører Produksjonsstrategi: Nettverk for delproduksjon, arbeidsinnleie og underleveranser Arbeidskraftstrategi: Kjernekompetanse i nettverksorganisasjonen Konkurransefortrinn: Nettverksorganisasjonen er fleksibel mht. lokalisering Styrker: Økt tilflyt av investeringer og kompetanse i uteproduksjonen, delt risiko Sårbarheter: Samarbeid på tvers av foretak

4 typer av tilpasninger Kontroll med produksjon Utnyttelse av produksjonsanlegg i norske verft Billig arbeidskraft fra Øst-Europa Kvalifikasjoner, språk og kultur Arbeidsdeling og samarbeid (polarisering) Endringer i norsk lovgivning Styrker Home Sweet Home (mer hjemme- produksjon) Sårbarheter Remote Control (uteproduksjon) Easy Rider (utstrakt under- entreprise) Få investeringer ute Fleksibilitet mht. lokalisering Manglende kontroll med uteproduksjon Dårlig koordinering mellom ute- og hjemmeproduksjon Økt gjennomløpningstid Integrasjon og kontroll gjennom eierskap, investeringer, kunnskapsoverføring Stor prosjektgjennomstrømning Store investeringer ute ”Bundet” av investeringer og eierskap Økt tilflyt av investeringer og kompetanse, delt risiko Fleksibilitet mht. lokalisering Samarbeid på tvers av foretak Networking (felles nettverkorg.)

Går noe tapt på veien mot europeisk integrering? >EU-utvidelsen er positiv, sett med norske øyne Bedre tilgang på arbeidskraft, lavere kostnader og større fleksibilitet Kan bidra til styrket konkurranseevne, overlevelse og vekst i norske bedrifter > Dessuten; i et perspektiv med vekt på europeisk integrering Skapes et arbeidsmarked for arbeidere fra land med høy arbeidsledighet Økonomisk vekst og bedring i levestandard kan bidra til utjevning av forholdene mellom øst og vest >MEN……….!

Hva med…? Norske arbeidsplasser eksporteres Sosial dumping Kunnskapsdrenasje Det useriøse arbeids- og næringslivet

Hvordan er stemningen i norske skipsbyggingsforetak? Arbeidsgiversida: Må utnytte seg av de mulighetene som EU-utvidelsen gir Antallet fast ansatte på et kritisk minimum Arbeidstakersida: Innfunnet seg med skrogproduksjon i Øst-Europa Skepsis forbundet med innleie av utenlandsk arbeidskraft Skepsis rettet mot mulig manglende kvalifikasjoner, eventuelle språkbarrierer og antatte kulturforskjeller Skepsis også pga. mulig press på egne lønns- og arbeidsvilkår Sterkt ønske om innsyn og kontroll med bruk av midlertidig arbeidskraft

Hvem vinner, hvem taper? Verftene: Reduserte kostnader ved uteproduksjon og utstasjonering Større fleksibilitet ved redusert arbeidsstokk  Innovasjonsevnen svekkes  Produktiviteten faller  Profesjoner dør ut  Bedriftskulturen ramler sammen Verftsansatte: Representerer en begrenset og samtidig kritisk ressurs  Den kollektive forhandlingsstyrken svekkes  Individuelle handlingsstrategier vil dominere  Press på lønns- og arbeidsvilkår

En framtid for norsk skipsbygging? >Utvikling og tilrettelegging av kjernekompetanse inn mot verftene –Logistikk (produksjonsorganisering) –Organisasjon og ledelse (prosjektstyring) –Design (konstruksjon) >Utvikling og tilrettelegging av leverandørnettverk inn mot verftene –Delproduksjon –Utstyrproduksjon –Tjenester >Utvikling og tilrettelegging for innovasjon i verftene –Prosessinnovasjoner (produksjonsorganisering, logistikk) –Produktinnovasjoner (design, FoU)