Alle elever har rett på et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Beredskapsteam mot mobbing MR Trond Hansen Riise Geiranger

Bærum

Oslo – Aurskog/Høland nov 2014

Hva jobber vi mot? Hva kan PPT som barnehagens- og skolens støttesystem gjøre for å forebygge- og stoppe mobbing ?

Kjenner du denne?

Litt om mobbedommene Elevenes subjektive opplevelse må tas på alvor. Skolen må sette inn tiltak inntil eleven har det bra Skolen må sette inn tiltak mot alle og generelt, ikke bare mot den som blir mobbet. De sårbare elevene krever spesiell oppmerksomhet fra ledelsen og lærerne. Ledelsen og skolen kan ikke skylde på at de ikke har nok kunnskap. Skoleeier må sørge for at skolene har oppdatert kompetanse. Kommunen og rektor kan ikke legger ansvaret på enkeltlærere.

Faser i en mobbesak IVarsling IIAvdekke IIIIntervensjon IVRehabilitering

Aggresjon - proaktiv

9 PROAKTIV AGGRESIVITET- makt, tilhørighet (kjønn og etnisitet) - blikk for sårbarhet TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER- oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering (Roland 2007/2014) P1P1 P3P3 P2P2 T En mobbesituasjon En En mobbesituasjon

15-20% av ungdommer har betydelige psykiske vansker

Skoleeier forvalter morgendagens humankapitalen 1/3 er selvgående 1/3 er delvis selvgående 1/3 har lav evne til å implementere ny praksis - ??????? Spørsmål: Har din skole en god strategi for å møte forventningene som kommer? Hva – hvordan – hvem?

«Vanskelige» klasser ? Et kjennetegn på vanskelige klasser er at læreren har mistet kontrollen i klassen. Opplevelse av kontroll, eller autoritet, er subjektivt, og det er derfor vanskelig å gi eksakte og objektive kriterier for når tid kontrolltap er et faktum. – (Grete Vaaland, Snu vanskelige klasser s. 2) BenteB. PPT Rana

Fase 1 * Fase 2 * Fase 3 SNU-DAG Foreldremøte Fase 4 Strategi 4-fase-modellen Avklaring Kartlegging, observasjon, utredning Evaluering/justering Sosialpedagogisk arbeid

Svar ærlig. Ingen andre elever får se det du svarer. Navn: ……………………………………………………… Klasse: ………………………. 1.Hvem i klassen vil du helst være sammen med i friminuttene? Skriv tre navn ……………………………… 2. Hvem i klassen er det som bestemmer mest? Skriv tre navn ……………………………… 3. Hvem i klassen hjelper andre elever? Skriv tre navn ……………………………… 4. Hvem i klassen hjelper lærerne? Skriv tre navn ……………………………… 14 Ikke-anonym spørreskjema til elevene 5. Hvem i klassen bråker i timene? Skriv tre navn ……………………………… 6. Hvor ofte bråker du i timene? (sett kryss) Aldri … Hver uke … Omtrent hver dag … Omtrent hver time 7. Jeg synes det er for mye bråk i timene (sett kryss) Helt uenig … Litt uenig … Litt enig … Helt enig … 8. Jeg tror de andre i klassen synes det er for mye bråk i timene (Sett kryss) Helt uenig … Litt uenig … Litt enig … Helt enig … Om mobbing: Mobbing er vonde handlinger som utestenging, ryktespredning, erting eller dytting, slag og spark mot en som ikke kan forsvare seg. 9. Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen i høst? (sett kryss) Aldri … Av og til … To - tre ganger i måneden … Hver uke … Omtrent hver dag … 10. Dersom du er blitt mobbet, hvem er det som har mobber deg? (Skriv navnene) ……………………………………………………………………………………………………………… ………… 11.. Hvor ofte har du mobbet andre på skolen i høst? (sett kryss) Aldri … Av og til … To - tre ganger i måneden … Hver uke … Omtrent hver dag …

Dersom du har mobbet andre, hvem har du mobbet? (Skriv navnene) ………………………………………………………………………………………………………………………… 13. Hvem i klassen mobber andre? (Skriv navnene) ………………………………………………………………………………………………………………………… 14. Hvem i klassen blir mobbet? (Skriv navnene) ………………………………. 15. Har du blitt mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? Aldri … Av og til … To - tre ganger i måneden … Hver uke … Omtrent hver dag … 16.. Hvem i klassen blir mobbet på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? (Skriv navnene) ………………………………………………………………………………………………………….. ……………………………………… Har du mobbet andre på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? Aldri … Av og til … To - tre ganger i måneden … Hver uke … Omtrent hver dag … 17. Hvem i klassen mobber andre på mobiltelefon eller PC (nettmobbing)? (Skriv navnene) ………………………………………………………………………………………………………….. ……………………………………….. Erling Roland Læringsmiljøsenteret 2015

Relasjonskart- kartlegge elevroller og forholdet mellom dem Berit Anders Anne Ida PER Ivar

Hva vet vi om effekten av tiltak? Barneskole(220 elever)13,7% - 5,9% Barneskole(110 elever)8,3%-0% Ungdomsskole (190)10,5%- 0%

Elevenes prosjekt. Harriet Bjerrum Nielsen, (2009): «Skoletid» Tilegne seg faglige kompetanser og ferdigheter Etablere og finne sin plass i jevnaldergruppen Ta del i klasserommets kommunikasjonsformer og autoritetsrelasjoner

Ledelse UIU Læringsmiljø IKT VFL Elevens læring og utvikling Skolens hverdag :

Kapasitet på individ nivå Flashpoler 2008 Kompetanse Motivasjon Verdier

Endringen Fixsen 2005 Kjerne komponenter Trening Veiledning Adm støtte Ansatte i skolen Lojalitets måling -Avdekke, stoppe -Nullvisjon -Autoritativ voksen -Gode rutiner-årshjulet

”Det ideelle”: Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskaps- basert praksis Kompetanseutviklinga ledes av rektor med støtte fra skoleeier og under veiledning fra et eksternt kompetansemiljø

Organisering av Beredskapsteam Prosjekteier: Skoleeier i samråd med PPT og Fylkesmannen Skoleeier/rektor: 1.Samle informasjon om utviklinga på sin skole. 2.Trenger vi ekstern støtte? 3.Følge opp skoler som har høye mobbetall/utfordringer i læringsmiljøet. 4.Bygge nettverk mellom skoler. Beredskapsteamet I: 1.Implementere verktøyene for å avdekke og stoppe mobbing. Skolebasert. 2.Sørge for høy kompetanse på de tjenestene som ytes. 3.Bidra på skoleleder- samlinger, media. 4.Hente støtte fra Beredskapsteamet II i komplekse saker. 5.Bistå fylkesmannen Kommuner og skoler over hele fylket. Ekstern veiledning: Læringsmiljøsentret UiS

Kompetansebygging Beredskapsteam mobbing MR – 50 PP-rådgivere Mobbingens psykologi E Roland, Fosnavåg Kompliserte mobbesaker Hvordan hjelpe skoler utenfra? Molde Å snu vanskelige klasser Sviktende lærerautoritet CasejobbingÅlesund Rehabilitering, arbeid etter at saken er ”løst”. Kasusbasert læring på skolenivå Praksisfortelling, mor til mobbeoffer Hvordan kan skolen lære av en mobbesak? Implementering Håholmen

Hvem deltar? PPT Aukra, Midsund og Molde PPT Herøy PPT Stranda PPT Rauma PPT Sande og Vanylven Storfjorden PPT (Skodje, Stordal, Ørskog, Norddal) PPT Sula PPT Sunndal, Tingvoll og Nesset PPT Surnadal, Halsa og Rindal PPT Sykkylven PPT Ulstein og Hareid PPT Ørsta og Volda PPT Ytre Nordmøre (Kristiansund, Aure, Averøy og Smøla)

Deltagerne i Beredskapsteamet kan veilede i metodikk på hvordan avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Eksempel fra Læringsmiljøprosjektet: Rektorsamling Kurs: God skolestart, august før skolestart 1. semester: Avdekking av mobbing og rutiner for oppfølging 2. semester: Klasseledelse og forebyggende arbeid 3. semester: Å utvikle organisasjonen og bygge en lærende organisasjon 4. semester: Repetisjon og kvalitetssikre at rutinene er på plass Tema for fylkesvise samlinger for alle i Beredskapsteamet ( ) 1.Begynnende mobbeatferd i barnehagen 2.Digital mobbing 3.Arbeid mot videregående skole 4.Ledelse, organisasjonsutvikling, jus 5.Klasseledelse, relasjoner Beredskapsteam– veien videre

Systematikk og sammenheng LÆRERarbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk = BEDRE SKOLEN arbeider systematisk = BEST

Hva er Beredskapsteam II

Skoleeiere som arbeider kunnskapsbasert = FANTASTISK Fylkesmannen Møre og Romsdal PPT Læringsmiljøsentret UiS – HiVolda