Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:

Tolkning av begrepene: 1.undervise 2.tilrettelegge 3.veilede 4.kartlegge 5.teste 6.prøve 7.vurdere

Å kartlegge Legge kart, over hva da? For hvem? Med hvem Av hvem? Til hvilken tid? Til hvilken hensikt? Til hvilken Pedagogisk bruk av resultater?

Undervise- tilrettelegge Fag, RLE, KHV, norsk osv… Elev, få/mange Grupper, små/store Alder, fra 6-19 år; obligatorisk

Å veilede Ulike former for veiledning Hensikt med veiledning; mål, struktur, innhold, form Kriteriefokusert, leserfokusert, skriverfokusert (Dysthe et al. )

Kartlegge, teste, prøve, vurdere; ulike målingsverktøy: Kartlegging: artleggingsmateriell.pdf artleggingsmateriell.pdf Nasjonale prøver: prover/Datoer-for-nasjonale-prover-2010/ prover/Datoer-for-nasjonale-prover-2010/ Mensa: pic= pic=5866

Hva er nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal kommHVA vet vi?e til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. De nasjonale prøvene skiller seg fra internasjonale tester og kartleggingsprøver på flere vesentlige punkter. De internasjonale testene gir resultater på nasjonalt nivå, og grunnlag for å sammenlikne norske elevresultater med resultatene til elever fra andre land. De er også utviklet for å vurdere endring i elevenes ferdigheter over tid. Kartleggingsprøver skal være et pedagogisk verktøy for lærer og skal gi kunnskap om hvilke elever i klassen som trenger særskilt oppfølging. Hva vet vi om effekten? Nasjonale prøver gjennomføres på høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5. og 8. trinn. Mange elever skifter skole fra barnetrinnet til ungdomstrinnet slik at prøvene på 8. trinn sier ikke noe om kvaliteten på ungdomsskolen, bare om hva elevene har med seg av grunnleggende ferdigheter fra barneskolen. Skoleeier har mulighet til å tilbakeføre resultatene på 8. trinn til avgiverskolene på 7. trinn. Kilde:

Info: Fritak fra nasjonale prøver gjelder kun for (1) elever med rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller (2) elever med opplæring etter § 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter), og der det samtidig er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for elevens opplæring. Det er altså ikke meningen at alle elever med enkeltvedtak automatisk skal kunne få fritak, men det skal gjøres en særskilt vurdering av om elever med enkeltvedtak har nytte av prøven i sin opplæring eller ikke. Her vil det naturlig nok være stor forskjell mellom elevene. Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala med tre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. Lærere får oversikt over resultatene til de elevene de har ansvar for. Det er utviklet et veiledningsmateriell som beskriver hvordan resultatene kan følges opp i forhold til enkeltelever og på gruppenivå. I og med at det kun er norske elever som deltar i nasjonale prøver, gir ikke resultatene svar på om norske elevers ferdigheter har nærmet seg nivået til elevene i andre land. De nasjonale prøvene gir heller ikke grunnlag for å si noe om 5.- og 8.-trinnselevene er blitt bedre eller dårligere til å lese og regne fra ett år til et annet. På samme måte som for de internasjonale studiene krever dette analyser over lengre tid og et metodisk opplegg med blant annet hemmelighold av en del oppgaver. I dag holdes ikke oppgavene i nasjonale prøver hemmelige fordi det er lagt vekt på at de skal kunne brukes i oppfølging på lokalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan likevel vurdere egen utvikling fra år til år ved å sammenlikne egne resultater med landsgjennomsnittet, som endrer seg svært lite på ett år. Man skal samtidig være klar over at endringer i elevgrunnlaget fra et år til et annet kan få stor betydning for resultatene på en skole eller liten kommune. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater kan gi stort utslag for skolen som helhet. Kvaliteten på skolens innsats kan derfor ikke måles gjennom resultatene fra nasjonale prøver alene. Endringer i resultater fra år til år må relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene.

Individuell vurdering Forskriftsendring om individuell vurdering i kraft Sist endret: Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 Vurdering skal bidra til motivasjon og læring og regelverket er et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en rettferdig og likeverdig vurdering både underveis og tilslutt. Den nye forskriften er utarbeidet på bakgrunn av dokumentert kunnskap om vurdering og læring. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. Vurdering som har læring som mål er derfor et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle. De viktigste endringene i den nye forskriften er at det er innført ett felles kapittel om vurdering for grunnskolen og videregående opplæring eget kapittel om vurdering for grunnopplæring særskilt organisert for voksne tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. På trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. planmessig samtale med eleven minst hvert halvår også i grunnskolen tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen Kilde:

Kartleggingsprøver ingsprover_2010/kartleggingsprover_bm_nn.p df ingsprover_2010/kartleggingsprover_bm_nn.p df