Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
Mestring og forebygging av depresjon
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
RESSURSTJENESTEN.
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Depresjon og rusmiddelproblemer
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
BrukerPlan - Folkehelse Forskningsleder Sverre Nesvåg
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Dette er Raskere tilbake
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Nasjonal rusmestringskonferanse
Barn som pårørende.
Samhandling rundt innsøking til behandling
Barn som pårørende.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Nasjonale faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Amund Aakerholt.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
Krisepsykiatri. Gjennom lovverket er kommunene pålagt å hjelpe mennesker i krise Kommunale kriseteam, består av bl.a. prest, fastlege, politi, helsesøster.
Sammen om psykisk helse- og rusarbeid Seniorrådgiver Tine Sveen, Helsedirektoratet.
Kvalitetsregister for rusbehandling Amund Aakerholt, prosjektleder Sverre Nesvåg, faglig ansvarlig.
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Studentrettet rusforebyggende arbeid ved KoRusene Trondheim, 2. september 2015 Kristine Langmyr KoRus - Øst.
Målsettingen er å gi kronisk syke et kvalitativt bedre helsetilbud ved å etablere en systematisk samhandlingskjede mellom primær- og spesialist helsetjenesten.
RUSMIDDELFORSKNING Program for psykisk helse NFR, Odd E. Havik Programstyreleder.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Hvordan håndterer vi og behandler pasientens adferd?
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
Virksomhet Psykisk helse og rustjenester Noen fakta om virksomheten Utfordringer i dagens tilbud Hvordan vil vi ha det? Omstillingene til nå Beskrivelse.
SPF, lokale og regionale, som ledd i overordnet strategi for pasientbehandling og kvalitet i HMN Kl 09:00 – 09:45 Fagdirektør K.Å. Salvesen.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Barn som pårørende – videre arbeid - Hvordan jobbe videre fremover for et bedre tilbud til barn som pårørende - Innledning til oppsummerende diskusjon.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Pårørende.
Barneverntjenesten i Åmot
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Medikamentfrie forløp
Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut
Helse- og omsorgstjenester
Flytskjema – Kartlegging av pasienter ved LAR Helse Stavanger
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Vurderingskompetanse i psykisk helsearbeid Skap Gode Dager 1
BrukerPlan Oslo Brukere med kun psykiske lidelser Kartlegging 2016
Å komme i arbeid – uoppnåelig for rusavhengige
Psykologspesialist Trond Axel Skjæveland
Ved Reidar Hole, fagdirektør Elise Solheim, samhandlingsleder
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
- ein plan for palliasjon i Nordfjord
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen.
Recovery orientert praksis et løft for brukerperspektivet
Samarbeidsutvalg Bergensregionen Liv Olsen
OSLO 18 OG 19 APRIL 2018 KIRSTEN FRIGSTAD VIRKSOMHETSLEDER 24SJU
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Ressurstjenesten Rusfeltets fagkonferansen 5-6 september 2018
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
«Tredjepartskader og pårørende»
Nasjonal rusmestringskonferanse
Utskrift av presentasjonen:

Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør

3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer.

Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading uten personlighetsforstyrrelser Bruk av illegale rusmidler uten klar funksjonsvikt Høyt alkoholkonsum som skaper problemer uten å oppfylle krav til skadelig bruk Dato - Forfatter

Forebygging Tidlig identifikasjon og intervensjon Fastlege kan avdekke og sette inn tilltak ved milde /moderate psykiske problemer og risikofylt alkoholbruk eller alkoholavhengighet Tjenesten bør drive aktivt informasjonsarbeid Tjenesteapparatet bør rettes mot dem som antas å utvikle vesentlige plager eller funksjonssvikt Dato - Forfatter

Kartlegging og utredning Lokale tjenesteutøver som yter eller tilbyr tjenester til personer med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer har ansvar for å kartlegge og/eller utrede brukerens tilstand En rekke personellgrupper vil kunne foreta utredning, diagnostisering og behandling som er faglig forsvarlig Kommunen og spesialisthelsetjenesten har begge ansvar for å bidra med kartlegging og utredning Spesialist helsetjenesten bør stå for diagnostikken ved alvorlige og langvarige lidelser og når mildere problemer vedvarer over tid. Dato - Forfatter

Behandling og oppfølging Kommunen bør ha hovedansvaret for å ivareta personer med milde og kortvarige problemer Spesialisthelsetjenesten bør bare unntaksvis ha en rolle i disse bruker og- pasientforløpene. Sentrale aktører er fastlege, NAV, psykolog, psykisk helse og rustjeneste og andre helse og omsorgstjenester Tilnærming kan være KID kurs (kurs i depresjonsmestring) og for eksempel tilbud hos frisklivsentraler (aktiv på dagtid) Dato - Forfatter

Hovedforløp 2 Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser Akutte psykoser med god prognose Tidsbegrenset skadelig bruk av alkohol Illegale rusmidler uten avhengighet Langvarige mildere depresjoner eller angstlidelser Mindre alvorlige personlighetsforstyrrelser eller spiseforstyrrelser Skadelig bruk av alkohol uten markert funksjonstap og tilbakevendende depressive episoder Dato - Forfatter

Forebygging Tar sikte på å redusere skadevirkningene som følge rusmiddel problemet og/eller det psykiske problemet Hindre tilbakefall Lindre plager Forebygging bør inngå som en del av behandlingen i regi av kommunale instanser som fastlege, psykolog eller psykisk helse-og rusarbeid i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, gjerne med bruk av IP Dato - Forfatter

Kartlegging og utredning Kommunen og spesialisthelsetjenesten har begge ett ansvar for kartlegging og utredning Ved kortvarige, alvorlige problemer og når mildere problemer vedvarer over tid, bør spesialisthelsetjenesten kontaktes for å bidra til diagnostikken Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste kan foreta kartlegginger på brukerens arena og få informasjon fra pårørende, mens spesialisthelsetjenesten kan ta ansvaret for den spesifikke utredningen av rusmiddelproblemer og psykisk helse, dette bør om nødvendig også utføres på pasientens arena. Kartlegging bør omfatte funksjonsevne og ressurser, familie og nettverk, økonomi, bosituasjon, utdanning og arbeid og evnt kriminalitet. Dato - Forfatter

Behandling og oppfølging Fastlege, psykolog og annet helse- og omsorgspersonell har en sentral rolle i behandling og oppfølging av brukeren. Kommunen bør gjøre den den innledende kartleggingen av personens tilstand og ta stilling til om det er nødvendig med bistand fra spesialisthelsetjenesten. Samtaler hos kvalifisert helse- og omsorgspersonell kan være nyttig Kommunale tjenesteutøvere bør kunne tilby ulike metoder til brukere som trenger systematisk samtalebehandling. For eksempel Motiverende intervju (MI) og/eller kognitiv adferdsterapi kan være velegnede samtalemetoder. Dato - Forfatter

Hovedforløp 3 Alvorlige og langvarige problemer/lidelser Medikament- eller rusmiddelavhengighet Alvorlige bipolare lidelser Alvorlig depresjon Schizofreni Alvorlige personlighetsforstyrrelser Dato - Forfatter

Forebygging Hovedfokus å forhindre tilleggsproblemer og å fremme bedring og mestring av egen livssituasjon Redusere stigmatisering og diskriminering. God ivaretakelse av pårørende er vesentlig både av hensyn til pårørende og bruker Meningsfull aktivitet For tidlig å identifisere selvmordsrisiko er det viktig at tjenestene er i stand til å kjenne igjen, behandle, og eventuelt henvise videre til spesialist helse tjenesten Forebygge vold (god behandling av grunnlidelsen er det beste middelet for å forebygge vold, selvmord, overdosedødsfall IP og kriseplan Dato - Forfatter

Kartlegging og utredning Flerfaglig kartlegging og utredning Alvorlige og langvarige problemer/lidelser må kartlegges og utredes nøyaktig og helhetlig Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har ett ansvar for å bidra Alvorlige lidelser som psykoser, alvorlige stemningslidelser, personlighetsforstyrrelser og alvorlig rusmiddelavhengighet m.fl bør diagnostiseres av spesialisthelsetjenesten Arbeidet forutsetter et tett samarbeid mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), psykisk helsevern og kommunale tjenester, både i den innledende kartleggingen og i den påfølgende oppfølgingen Dato - Forfatter

Behandling, oppfølging og rehabilitering Systematisk oppfølging av brukeren er avgjørende for ett godt forløp og forutsetter et tillitsfullt og forpliktende samarbeid med bruker, pårørende innad, i tjenesten og mellom tjenestenivåene. Oppsøkende team som ACT team, FACT team og ROP team hvor kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten jobber sammen Personal bør kunne tilby velprøvde metoder som kognitiv terapi og Motiverende intervju. Dato - Forfatter

Fortsetter Rehabilitering Skadereduksjon Avrusing Voldsrisikovurderinger God behandling av grunnlidelse er viktig for å forebygge vold Voldsrisikovurdering bør foretas når adferdsmønstre, bekymringsfulle utsagn og/eller eventuell kjent volds eller trusselhistorikk tilsier det. Dette utføres ved DPS, poliklinikker spesialiserte sykehusenheter og oppsøkende behandlings team som ACT. Tvang og TUD (tvang uten døgnopphold) Dato - Forfatter

Sammen om mestring Takk for meg og lykke til videre med det gode arbeidet! Dato - Forfatter