Å komme i arbeid – uoppnåelig for rusavhengige

Presentasjon om: "Å komme i arbeid – uoppnåelig for rusavhengige"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å komme i arbeid – uoppnåelig for rusavhengige
Å komme i arbeid – uoppnåelig for rusavhengige? Rusfeltets fagkonferanse okt Sverre Nesvåg forskningsleder

2 BrukerPlan Kartlegging av tjenestemottakere i norske kommuner vurdert til å ha et rusproblem. 2013: 132 kommuner, 2016: 250 kommuner (80% av befolkningen) I tilfredsstillende grad i arbeid og/eller meningsfull aktivitet: 2013: 31% 2016: 28% Nesten ingen i ordinært arbeid Fra panel-studie (8087 brukere kartlagt både i 2015 og 2016): Andel i meningsfull aktivitet økt fra 26 til 32% Andel i arbeidsrettet tiltak økt fra 14 til 15% Andel midlertidig trygdeytelse redusert fra 33 til 31% Andel varige trygdeytelser økt fra 42 til 48%

3 Fra Stayer-studien 190 deltakere, så langt
Rekruttert ved oppstart i behandling i 10 behandlings-instanser i Helse Stavangers opptaksområde De første er nå fulgt i fem år I lønnet arbeid ved ett års oppfølging: 21%

4 Jobb-resept, Stavanger
Etablert tilbud for rusmiddelavhengige siden 2007 Arbeider etter IPS-prinsipper Rekrutterer fra poliklinisk behandling og fra døgntiltak Gjennomsnittlig andel avsluttet med stabilt i ordinært arbeid, gjennom hele ti-års-periode: 52% Rekrutterte fra poliklinikk : 42% – 54% Rekruttert fra døgntiltak: : 73% – 90%

5 Sammensatt bilde - hypoteser
Rusavhengige tjenestemottakere i kommunen har nesten aldri ordinært arbeid – og relativt få har arbeidsrettede tiltak fra NAV. Men hva med de som kommunen avslutter/mister kontakten med? I hvilken grad skyldes det at de er kommet i lønnet arbeid? I en representativ behandlings-kohort (Stayer) har en femtedel arbeid ett år ut i endringsforløpet Jobb-resept og andre tilsvarende IPS-tiltak lykkes i stor grad - men skyldes ikke dette at de arbeider med en ganske selektert gruppe? Så hva er rusavhengiges mulighet for å komme i arbeid? Alt fra «nesten umulig» til «svært gode»!

6 Avhengighet og arbeidsliv
Dagens arbeidsreglement i de fleste virksomheter: Glipper og tilbakefall vurderes som ulovlig grunn til fravær og brudd på reglement og eventuell avtale? Dette er i konflikt med en moderne forståelse av avhengighet, der glipper og tilbakefall blir vurdert som en del av «lidelsen». Så hvordan skal en arbeidsgiver forholde seg til dette: Er det mulig å se på glipper og tilbakefall som lovlig grunn til fravær – med normal sykefraværsoppfølging, på linje med en akutt forverring av en langvarige/kroniske somatisk eller psykiske lidelse? Arbeidsgivere som klarer å håndtere dette, gjør mer for rusavhengiges mulighet til å få ordinært lønnet arbeid, enn all verdens tiltak og modeller for arbeidsintegrering!

7 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!