Leikanger ungdomsskule 22.01.09 Ingunn-Marie Myren SALUT Speak A Language Understand Traditions Comenius språkprosjekt 2008 – 2010 Austerrike - Noreg Sporthauptschule.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Advertisements

Kva kan kyrkja lære av skulen? Å lære å lære Meiningsfull læring.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Internasjonalisering i videregående opplæring i Troms Seminar, Fylkeshuset 1. april 2008 Fagsjef Astri Pestalozzi.
EU-program Gjennom EØS-avtalen, bilaterale avtaler og nasjonale tiltak er Norge en aktiv partner i flere samarbeids- og utvekslingsprogrammer innen EU-området.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Arbeidsplassar i barnehagen Kontaktforum barnehage 18. november 2014
Arbeidstidsavtalen.
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Revidert september 2014.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Opplæringslova.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
UTVIDA FYSISK AKTIVITET VED PROSJEKTSKULANE I SOGN OG FJORDANE v/Rasmus Stokke -Modellar for korleis skulane finn tid til utvida fysisk aktivitet -Kva.
” Frå Utdanning til Jobb ” Hausten 2011 / Våren 2012.
Gje rom for lesing i Nordhordland Bakgrunn: Nasjonal strategi/plan Nasjonal strategi/plan Lokale føresetnader: Lokale føresetnader: –Mange små kommunar/skular.
1. 2 ØYSTESE GYMNAS KUNNSKAPSLØFTET UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Frå eitt medium til eit anna
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Førskule - rammeplan Volda1 Ny rammeplan for barnehagen Følgjer for norskfaget i eksisterande utdanning.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
The Sogn og Fjordane Preschool Physical Activity Study PRESPAS Fysisk aktivitet hjå 3-5 år gamle barn i Sogn og Fjordane.
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
Voss kommune Personale og økonomi Dataopplæring i Voss kommune Målsetjing i Voss kommune Kvifor dataopplæring Kva betyr dette for oss? Gjennomføring av.
SAMARBEID KRISTIANSUND ÅLESUND MOLDE. Målsetting for samarbeid Bli betre saman enn kvar for seg Tydelege, aksepterte mål Korsiktige/ langsiktige strategiar.
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
Kva gjer me i barnehagen? Litt om dei grunnleggande begrepa me jobbar utifrå:
FRÅ MELLOMTRINN TIL UNGDOMSTRINN Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med blanke ark og farjestifter tel, ……. FORELDREMØTE FOR 7. TRINN ORSTAD.
Varhaug ungdomsskule Korleis er skulen organisert?
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Side 1 Utdanningsprogramma Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Medium og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Bygg- og anleggsteknikk.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. VAKSNE I KLASSEN: Ann Helen Tveit: Kontaktlærar Norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, KRLE, musikk, gym. Andreas.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
Velkommen til Tu skule Foreldremøte tysdag 7.februar kl
Lesing i matematikkfaget
Eigenvurdering og sjølvregulering
Forskrift til Opplæringslova
VELKOMMEN TIL 8.TRINN HAUSTEN 2017
Forventningar til heimen - skulen
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Foreldremøte September 2017.
Internasjonalisering. Ungdom og mobilitet.
GARNES UNGDOMSSKULE 9. TRINN HAUSTEN 2018.
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Rådgivar Harald Johnny Tomren - Utdanningsavdelinga
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
BLI KJENT MØTE Luster ungdomsskule
Valfag og fordjupingsfag
ÅRSPLAN Jostedal barnehage 2018 / 2019 Dette året: «Jorda vår»
God læring og gode læringsresultat skal vere vårt varemerke
Vegen vidare… Kva skaper eit godt og utviklande læringsmiljø?
VELKOMEN SOM FØRESETTE TIL 8. TRINN HAUSTEN 2019
NYTT SKULEÅR – NYE MULEGHEITER
FORELDREMØTE 5B Sagstad skule hausten 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Leikanger ungdomsskule Ingunn-Marie Myren SALUT Speak A Language Understand Traditions Comenius språkprosjekt 2008 – 2010 Austerrike - Noreg Sporthauptschule Weiz – Leikanger ungdomsskule

Dei overordna måla i Comenius er å  utvikla elevane og lærarane sin kjennskap til og forståing for kultur og språkleg mangfald i Europa.  leggja til rette for tileigning av grunnleggande dugleikar som er nødvendige for personleg utvikling, arbeidsliv og medborgarskap. Disse måla skal ein nå ved å  betra kvaliteten på og auka omfanget av mobilitet for elevar og undervisningspersonale  betra kvaliteten på og auka omfanget av partnarskap mellom skuler i deltakarlanda”

Skule- og barnehagepartnarskap  Comenius skulepartnerskap har som mål å styrka den europeiske dimensjonen i opplæringa ved å leggja til rette for prosjektsamarbeid på tvers av landegrenser. Skulepartnerskap omfattar også barnehager.  Prosjektet gjev barn, elevar og lærarar i ulike land høve til å arbeida saman om eitt eller fleire emne av felles interesse. Nokre prosjekt rettar seg inn på aktiv elevdeltaking, medan andre konsentrerer seg om pedagogikk eller leiing og involverer hovudsakleg lærarar og administrativt personale. Comenius skulepartnarskap kan også dreia seg spesifikt om språklæring.  Ved deltaking i ein skulepartnarskap får elever og lærere høve til å styrka og å tileigna seg nye dugleikar ikkje berre innanfor emnet som prosjektet handlar om, men også når det gjeld aktiv bruk av framandspråk i autentiske samanhengar, samarbeid, planlegging og gjennomføring av aktiviteter og bruk av IKT. barnehagepartnerskap

Aktiviteter Døme på aktivitetar som kan gjennomførast i ein skulepartnarskap:  Partnarmøte og seminar  Utveksling av undervisningspersonale og elevar  Utveksling av erfaring og god praksis  Feltarbeid, undersøkingar og studiar  Skriva, gje ut og spreia dokumentasjon som er resultat av samarbeidet  Framstilling av produkt, teikningar, kunstgjenstandar, osv.  Førestellingar, framføringar (teaterstykke, musikal, osv.).  Utstillingar av produkt og spreiing av eigenprodusert materiell  Språklege førebuingar  Samarbeida med andre prosjekt med same eller liknande tema (Multinasjonale prosjekt, Comenius nettverk, dela erfaringar med naboskular, osv.).  Sjølvevalueringsaktivitetar  Spreiing av resultat og erfaring frå prosjektsamarbeidet

Val av tema  Skulepartnarskap der elevane spelar ei aktiv rolle, kan ta opp tema som kunst, vitskap, språk, miljø, kulturarv, europeisk medborgarskap, bruk av IKT eller interkulturell dialog.  Skulane bør velja eit tema som føyer ein europeisk dimensjon til fag og satsingsområde som går inn i den normale opplæringa. Det kan ha ein motiverande verknad på samarbeidet både internt og eksternt. Elevene må få høve til å delta i alle faser av prosjektet, også i planlegginga, organiseringa og evalueringa.  Skulepartnerskap som rettar seg mot tema av pedagogisk og administrativ art, gjev lærarar og skuleleiarar høve til å utveksla kunnskap og erfaringar, utvikla nye metodar og tilnærmingsmåtar, testa dei og setja dei ut i praksis. I slike prosjekt vil det ofte vera naturleg å samarbeida med lokale institusjonar, sosialsektoren, foreningar og bedrifter.

Litt meir om partnarskap  Krav til partnarskap Eit skulepartnarskap er sett saman av minst tre barnehager/skuler frå minst tre ulike land. Minst eitt av landa må være eit EU-land. Partnarskap som er språkorienterte og har med gjensidig elevutveksling, er bilaterale.  Språkleg mangfald Tanken bak språkorienterte skulepartnerskap (bilaterale partnarskap) er å fremja medvit om språkleg mangfald i Europa. I denne samanhengen er språka som er minst utbreidde og som det vert undervist minst i, prioritert.  I prosjekt av denne typen vil elevene få høve til å bli kjende med eit språk som ikkje står på læreplanen. Prosjekta omfattar gjensidig elevutveksling mellom partnarskulene.  Varigheit Både multilaterale og bilaterale partnarskap er toårige.

SALUT: “Partnership summary”  “The main objective of this project is to improve pupuils`linguistic competence and motivation to learn languages by creating conditions in which they can communicate in a foreign language in real situations. With the help of these languages skills it will be much easier for the pupils to take part in the daily routine of their hosts during the exchange periods and to understand their traditions, ways of thinking and living and their main attitude towards life, environment, behaviour, education, society, ………  The main aims of this project will be to encourage more young pupils (people) to learn foreign languages in order to play an active role in better understanding, to strenghten the intercultural awareness and dialogue, the European dimension and an open-minded attitude. ”

I språkprosjektet vårt er dette viktig:  Motivera ungdommen til å læra språk Få kjennskap til og læra språket til dei ein samarbeider med - norsk og tysk Kommunisera på engelsk  Få kunnskapar om andre folk Historie og tradisjonar, tenkje- and levemåte, livssyn and holdning til livet, miljø, veremåte, utdanning og samfunn  Elev- og lærarutveksling Minst 20 elevar og 4 lærarar Fremja forståing, dialog og toleranse

Skulearbeid  Undervisningstimar kalendar med aktivitetar  Kurs i norsk – Austerrike hausten 2008  Kurs i tysk – Noreg hausten 2008  Kommunikasjon klasse/gruppe i Noreg – klasse i Austerrike  Kommunikasjon mellom elevar og vertsfamiliar

Besøk på Leikanger april 2009  Elevane bu hjå vertsfamiliar  Undervisning i skuletida  Fritida – aktivitetar knytt til: vertsfamilien lag og organisasjonar  deltaking i vanlege aktivitetar og treningar  kurs eller spesielle arrangement skulen

Kva slags fritidsaktivitetar?  Skulen: elevkveld – diskotek  Kjeringi Open: nokre elevar delta eige opplegg?  Vertsfamiliar: turar og aktivitetar i bygda og distriktet særleg knytt til helgane  Lag og organisasjonar: ?

På skulen – kva skjer der:  Fokus på språklæring - engelsk og tysk  Besøkande elevar deltek i t.d.faga engelsk, tysk, kroppsøving, kunst- og handverk, IT og mat og helse og midttimar med våre elevar  Besøkande elevar vil ha eiga undervisning i matematikk, tysk og engelsk  Besøkande lærarar kan undervisa norske elevar i: Musikk, song og dans Språkopplæring – samtale - tysk Engelsk- materiell frå London, New York, Irland og Amerika Mat og kaker frå Austerrike

Lag og organisasjonar Kven kan bidra med kva og når? Idear som kom fram på møtet  Ulike lag og verksemder: Omvisingar - bygdevandringar  Jakt og fiskelaget: Leirdueskyting Fluebinding Bogeskyting Fjordfiske  Ungdomslaget: Dans  Syril fotball: Fotballtreningar -/kampar  Speidaren: Leirbål ved fjorden, songar, aktivitetar, leikar

Vertsfamilie – kva inneber det?  Husrom og mat til alle måltider (frukost, lunsj/nistepakke, middag og ev. kvelds)  Tek ansvar for utvekslingsungdommen som sin eigen, eller kanskje meir…Ev. noko klevask om naudsynt bruka internett litt ein kort telefon heim rett etter at dei har kome

Andre tips frå Austerrike til vertsfamilien  Ungdommane må følgja husreglane til vertsfamilien!  Borna må ikkje vera ute ”i gatene” åleine (utan verten/vaksne frå vertsfamilien)  Dei må vera inne seinast kl – seinare berre i følgje med ”vertsforeldre”  Ved besøk hjå nokon etter kl bør dei bli henta av vertsforeldre  Ingen må få utlevert medisinar

Oppfølging og aktivitetar  Alle vertsfamiliar får mobilnummer til Margit Oblak – kontaktlærar for besøket  Margit tilgjengeleg 24 timar i døgnet  Weekendaktivitetar med vertsfamilien kan vera: Gåtur, fjelltur, skitur, kino, tur i distriktet NB! Her kan gjerne fleire familiar slå seg saman

Tankar og idear frå vertsfamiliar:  Fleire familiar kan samarbeida om aktivitetar  Ha fellessamling på skulen for vertsfamiliar gjerne knytt til elevkveld