Planleggingens utfordringer Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU 29.03.2000.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
AREALIS : Samarbeid for enklere tilgang til areal-, plan- og miljøinformasjon Arvid Lillethun Statens kartverk.
Advertisements

Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Hva er et bærekraftig lokalsamfunn?
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
NTP 2014 –23 NTP 2014 –23 Hva har kommunesektoren vært opptatt av og hva har vi fått gjennomslag for ? Hva nå ? Fylkesrådmann Harald K Horne.
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Bærekraftig utvikling
1 Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken Hamar, 5. desember 2005 Framtidas regioner og kommuner - regjeringas målsettinger, forsøk og erfaringer så langt.
REGION NORD : 1.Sterk økning i FoU 2.EU-medlemsskap 3.Arktisk tiltakssone (risikokapital) 4.Utbygging av petroleums- virksomheten 5.Samferdsel – øst/vest-
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
Dialog om kommunal og regional planstrategi Marit Moe, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag, rådgiver
Bruk av ulike plantyper og utredninger
ingen miljøgifter innen er det mulig?
1 Dag Henrik Sandbakken statssekretær, 12 K strategiseminar, Langesund 2006 Nye regioner, kommunenes muligheter?
Klima- og bærekraftstrategier i DK Status Framtidens Byer – 4 departementer, 13 bykommuner – intensjonavtale : Areal og transport Stasjonær energi.
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
13 En verden uten grenser.
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
HORDALAND MUSIKKRÅD Konferanse for lokale musikkråd Bergen, 12. – 13. mars 2010.
Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority Åpning på arealsamlingen for Fylkesmennenes Landbruksavdelinger 21.september 2004 Adm. direktør.
FN-by prosjektet Samarbeid mellom UNEP/GRID-Arendal, Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Ungdommens bystyre Bygger på ideer og initiativer for.
Kommunen som arbeidsgiver
HOVEDSTADEN FORNYER OG STYRKER SIN MILJØPOLITIKK Byrådsleder Stian Berger Røsland.
FAUSKE 2025 UTVIKLING GJENNOM SAMHANDLING. FAUSKE KOMMUNES VISJON Fem forslag til visjon for Fauske; 1.Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen.
Aktørenes roller i planprosessene
Handlingsprogrammet. Intensjonsavtalen Bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon for byutvikling, regional-, areal- og transportpolitikk Framtidens.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
xxx 1.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
En kort introduksjon til byplanlegging
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Hvordan kan regionalt nivå bidra til verdiskaping og regional utvikling? Hva er ambisjonene for neste regionalmelding? Kommunal- og regionalminister Erna.
FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Planleggingens utfordringer
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
1 Innledning på plankonferansen Utbygging av IC-triangelet innen sammen om bedre og mer effektive planprosesser.
Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.
Helsebygg – motor i en bærekraftig byutvikling? Helhetsløsninger for mer attraktive byer og tettsteder – styrking av bærekraftige areal- og transportstrukturer.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Foto: Bjørn Erik Olsen Kommunal planstrategi Tim Chr. Tomkins-Moseng Dato Plannettverk Salten.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 13. februar
Asker - mulighetenes kommune
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Reformarbeidet i offentlig sektor
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Sammen for livet eller et liv i samkommunen
Tverrfaglige tema.
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Planleggingens utfordringer Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU

Utfordringer for norsk planlegging (kfr. St.meld. nr.29 ( ) En bærekraftig utvikling –biologisk produksjon og biologisk mangfold –redusere lokal forurensning og støy –utvikle miljøvennlige lokalsamfunn Økonomisk og næringsmessig utvikling og effektivitet Styrket demokrati og medvirkning Styrke sektorsamarbeid og samhandling mellom forvaltningsnivåer

Bærekraftig by- og regionplanlegging Begrens arealforbruket –bygge innenfor eksisterende byområde –øke utnyttelsesgraden –bygge mindre leiligheter Redusér transportarbeidet med bil –forbedre kollektive transportmidlers konkurranseevne –Legge til rette for g/s-trafikk –Utvikle knutepunktene Unngå å bygge ned dyrka mark

Samfunnets ideologi/planleggingens filosofi Planleggingens organisering Problemet som planlegging skal løse eller utbedre Temaet for planleggingen

Bærekraftig utvikling er....en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Den omfatter: –det å dekke behov, spesielt grunnbehovene for verdens fattige, som bør gis første prioritet –ideen om begrensninger som dagens teknologi og sosial organisering legger på miljøets muligheter til å imøtekomme dagens og framtidas behov

Planleggingens utfordringer Norske Internasjonale Organisering Tematiske problem Organisering

Utfordringene internasjonalt: Befolkningsvekst –Veksttakten –Regional fordeling - byveksten Vannforsyning –Kvantitet –Kvalitet Fattigdom –Konsekvenser; kriminalitet, flytting Miljøtilstanden –Klima, skog, energiforbruk,

Befolkningsveksten i utviklingslandene

Dagens situasjon Økt mangfold i våre verdier Miljøproblemene er store Kostbar infrastrukturutvikling Deltaker-demokrati

Utfordringer i norsk planlegging Bytte ut synoptisk planlegging med noe annet ….. Reflektiv planlegging??!! Sikre et bedre kunnskapsgrunnlag for planlegging Sørge for at samordningen blir bedre Ikke legge for store byrder på fysisk planlegging - det er bare det det er

I stedet for synoptisk planlegging Parallelle diskusjoner –om orden /den konvensjonelle –om resultater/ den markedsmessige –om verdier / den sosiale Refleksjon –forbedre kunnskapsgrunnlaget om dagens situasjon –forbedre evnen til å forutsi konsekvenser

Alternativ til synoptisk planlegging - sosial læring Fra instrumentell rasjonalitet til sosial læring Fra sektorisert regional forvaltning til politisk styrt infrastrukturetat på regionalt nivå Fra kunnskapsmangel til forbedret, mangfoldig, kunnskapsgrunnlag for planlegging

Samordningen må bli bedre Mer dialog Mer politisk ansvar

Kunnskapsgrunnlaget må forbedres Krav om konsekvensanalyser Krav om dokumentasjon Bedre informasjon om dagens situasjon

Fysisk planlegging kan løse noen problemer - ikke alle Ikke ta ansvar utenfor egen banehalvdel Ikke ta ansvar uten gjennomføringsansvar

Regional planlegging - kontinuerlig forbedring Regionalpolitikk for bærekraftig utvikling Regionplan Gjennomføring i fylkeskommunalt og kommunalt plansystem 4-årig revisjon av regionalpolitikken Årlig revisjon av måloppnåelse. Revisjon av plan ved ny kunnskap

Fysisk planlegging er:  Å tildele arealer til ulike funksjoner, dvs. egnethetsaspektet  Å fordele arealer i henhold til tilbud og etterspørsel, dvs. forbruksaspektet  Å fordele virksomheter til ulike områder, dvs. lokaliseringsaspektet  Å forbinde ulike arealer med hverandre, dvs. kommunikasjonsaspektet  Å forebygge og forhindre uheldige konsekvenser av ulike former for arealbruk, dvs. konsekvensaspektet Å bevare ulike former for arealbruk for ettertiden, dvs. bevaringsaspektet

Fysisk planlegging er viktig fordi Byenes infrastruktur er tilnærmet irrevesibel Miljøulemper kan forebygges Sosiale ulemper kan forhindres Infrastrukturen bidrar i verdiskapningen i samfunnet