Sammen for livet eller et liv i samkommunen

Presentasjon om: "Sammen for livet eller et liv i samkommunen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sammen for livet eller et liv i samkommunen
Hva viser følgeforskningen av samkommuneforsøket så langt? Roald Lysø Nord-Trøndelagsforskning Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 1

2 I begynnelsen – Frosta, Levanger og Verdal
et uttalt ønske om samhandling tro på positive effekter men….idyllen ble brutt.. målkonflikter interessemotsetninger kulturforskjeller maktforhold store kommuner - og en liten behov for å bevare egen identitet Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 2

3 Målsettinger for forsøket 3 hovedtyper samfunnsmessige målsettinger:
Bedre og mer effektive tjenester og oppgaveløsning Utvikling av sterkere lokalsamfunn og regional utvikling Utvikling av nye politikerroller og styrking av lokaldemokratiet Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 3

4 Visjon: Livskvalitet og vekst
Hovedmål Bedre tjenester innenfor eksisterende økonomiske rammer. Opparbeide/øke beredskap til å møte nye utfordringer. Være drivkraften i utvikling av samarbeid i Innherredsregionen. Være tyngdepunkt for regional utvikling (kulturbasert forretningsutvikling). Det skal skapes et positivt bilde/image av regionen. Reduserte driftsutgifter på sikt. Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 4

5 Brukerperspektiv Har betydning for og må sees i forhold til:
Brukeren settes i sentrum. Brukerens helhetlige behov skal ivaretas. Tjenester som ofte etterspørres samtidig, tilbys samtidig/på samme sted. Har betydning for og må sees i forhold til: interne tjenester som skal betjene andre enheter i samkommunen og gjenværende enheter i den enkelte kommune eksterne tjenester, dvs. den tjenesteproduksjon ISK skal yte ovenfor sine innbyggere. Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 5

6 Evaluering 2004 - Tjenester
Samkommunen forventes å produsere tjenester (interne og/eller eksterne) med god kvalitet på en kostnadseffektiv måte. Det er en ambisjon å redusere driftsutgiftene på sikt. Nødvendig å være tydeligere på hva som kjennetegner tjenester og tjenestekvalitet i dag og hva som er forventet kvalitet ved slutten av forsøket. Det bør legges til rette for systematisk egenevaluering av tjenester, tjenestekvalitet og kostnadselementer slik at en kan justere, prioritere, samordne og/eller utvikle tiltak og innsatser. Avklaring av forventet tjenestekvalitet er primært en oppgave for de folkevalgte, men i nært samarbeid med brukere og de faglige enhetene. Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 6

7 Evaluering 2004 – Om servicetorgene
Servicetorgene ser ut til å være en nøkkelinnsats for at brukerperspektivet skal være synlig og gi mening for både interne og eksterne brukere. Må ha god nok kompetanse innenfor de "førstelinjeoppgaver" de skal løse. Etablere kommunikasjonsrutiner og -måter som sikrer utviklingsdialog mellom de som skal ha sin tjeneste ved servicetorgene og de faglige enhetene i samkommune og morkommune. Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 7

8 Evaluering 2004 - Ledelsesutvikling
Det er en utfordring å holde fokus på et kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeid i organisasjonen. Kontinuerlig forbedringsarbeid krever tydelig ledelse mht. å støtte, promotere, etterspørre og verdsette initiativ og resultater. Dette omhandler ledelse på alle nivå i organisasjonen, men er et spesielt ansvar for toppledere. Vi anbefaler at dette temaet settes spesielt på dagsorden i forbindelse med samkommunens ledelsesutviklingsarbeid. Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 8

9 Evaluering 2004 – Medvirkning, kommunikasjon og arbeidsmiljø
Vi har fokusert spesielt på medvirkning, kommunikasjon og arbeidsmiljø som viktige elementer i forhold til å legge et godt grunnlag for å nå de overordnede målene. I tillegg har vi omtalt samhandling og samhandlingskompetanse, handlingsrom og ledelse som viktige forutsetninger for å nå mål. Gjennom å ivareta ansatte og lederes behov for medvirkning, medbestemmelse, innflytelse og utvikling på en god måte vil det kunne gi positive effekter i forhold til tjenestekvalitet, nærværskvalitet, endringsberedskap, et rimelig sykefravær, god effektivitet og produktivitet. Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 9

10 Evaluering 2005 Et spesielt fokus på Regional utviklerrolle
Tjenesteyting Økonomi Demokrati Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 10

11 Datagrunnlag til nå i 2005 SPØRREUNDERSØKELSE TIL ALLE ANSATTE I ISK
INTERVJU MED ENHETSLEDERE SAMTALE MED NÆRINGSLIVSAKTØRER DOKUMENTSTUDIER Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 11

12 Synspunkter på opprettelse av ISK og arbeidsdeling.
Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 12

13 Informasjon og medvirkning
Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 13

14 ISK – rutiner og arbeidsmåter
Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 14

15 Endring i egen enhet som følge av ISK
| Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 15

16 Endring i egen enhet - saksbehandling
Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 16

17 Kompetanse Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 17

18 Brukervennlighet Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 18

19 ISK som regional utviklingsaktør
Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 19

20 Levanger og Verdal i 2008? Nord-Trøndelagsforskning
1. januar Side 20

21 Er samkommune en mellomløsning eller et fremtidsrettet alternativ?
Det vet vi ikke! Det er et potensial for forbedring med hensyn til intern organisering, kulturutvikling, identitet, roller ledelse forbedring av arbeidsmiljøet forbedring og evaluering av tjenester og tjenestekvalitet å styrke og realisere brukerperspektivetet Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 21

22 forts. Er samkommune en mellomløsning eller et fremtidsrettet alternativ?
Det ser ut til at en kan lykkes mht. Samarbeid med næringsliv Rollen som regional utviklingsaktør Samarbeid med andre kommuner på Innherred Målsettingen om bedre ressursutnytting; både gjennom utnytting av kompetanse og gjennom bedre organisering av tjenesteproduksjonen Nord-Trøndelagsforskning 1. januar Side 22