Plantevernmidler godkjenning og bruk Foto E. Fløistad, Planteforsk TIL DEN SOM BENYTTER LYSARKENE I UNDERVISNING: Dette feltet, kommentarfeltet, brukes til forklaringer og presiseringer på enkelte av lysarkene. På mange lysark står det foreløpig ikke noe her, mens på andre vil du finne nyttige tips til undervisningen. Det er ikke på noen måte meningen at alle lysark skal gjennomgås i hvert kurs. Dette er Illustrasjoner som hver instruktør kan velge fra for å sette sammen sitt eget undervisningsopplegg.

Autorisasjon for kjøp og bruk I Mattilsynet har overordnet ansvar for autorisasjonsordningen Fylkesmannens landbruksavdeling har ansvar for at kurs arrangeres Fylkesmannen/kommunen vurderer om man er berettiget autorisasjon Hvem kan få autorisasjon ? har fylt 18 år og som har gjennomgått obligatorisk kurs og bestått eksamen/oppgave har dokumentert yrkesmessig behov for kjøp og bruk av plantevernmidler Kursdeltagerne bør være sikre på at de kan få autorisasjon slik at de ikke først tar kurset og siden blir nektet autorisasjon. Fra Instruksen: Liste over personer/yrker som er berettiget autorisasjon dersom de i sitt yrke utfører arbeid med plantevernmidler: Listen er ikke fullstendig/uttømmende.   ·         Eiere og ansatte på jordbruks- og skogbruksforetak og i planteskoler og gartnerier ·         Anleggsgartnere og ansatte i anleggsgartnervirksomheter ·         Barn/ektefelle/samboer/kårfolk som er involvert i gårdsdrifta ·         Personer som håndterer beisemidler for korn, såfrø mv. ·         Forhandlere og ekspeditører som selger plantevernmidler ·         Ansatte og studenter ved forskningsinstitusjoner og laboratorier som benytter plantevernmidler ·         Ansatte i forsøksringer ·         Undervisningspersonell ved fagskoler som underviser i plantevern ·         Vaktmestere med ansvar for grøntanlegg/fellesarealer ·         Greenkeepere på golfanlegg

Autorisasjon for kjøp og bruk II Krav for å få autorisasjon Første gang 18 år Obligatorisk praksisdag Bestått eksamen Yrkesmessig behov Fornying Obligatorisk teorikurs Bestått oppgave Yrkesmessig behov

Autorisasjonsdatabasen Autorisasjonsdatabase på Internett over innehavere av autorisasjonsbevis Mattilsynet er systemansvarlig, samt registrerer de som får inndratt beviset Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunal landbruksforvaltning har ansvar for oppdatering Forhandlere har mulighet til å se om personer har gyldig bevis

Regelverk Plantevernmidler omfattes av følgende lov og forskrifter Lov om matproduksjon og mattrygghet Forskrift om plantevernmidler Forskrifter om spredning av plantevernmidler i skog Forskrift om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler m.v. Forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler Regelverket finnes tilgjengelig fra Lovdata på følgende plasseringer: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20031219-124.html&dep=alle&kort+,+titt=mattrygghet& Forskrift om plantevernmidler. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040726-1138.html Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19870804-1157.html Forskrift om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler m.v. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19870807-1158.html Forskrift om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19931221-1388.html Kilde Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Godkjenningsordningen i Norge Godkjent importør melder inn et nytt preparat til agronomisk utprøving Bioforsk Plantehelse prøver ut preparatet under norske forhold, og sender uttalelse til Mattilsynet Importør søker Mattilsynet om godkjenning / fornyet godkjenning Mattilsynet fatter endelig vedtak basert på VKMs risikovurdering og agronomisk nytteverdi Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utfører en risikovurdering Mattilsynet vurderer preparatets helse- og miljømessige egenskaper Godkjenning Avslag, preparatet avvikles etter bestemte avviklingsregler

Ulike aktører vedr. plantevernmidler I Næringen/veiledningsapparatet avdekker ulike plantevernbehov Tilvirker/importør fremmer søknader om godkjenning/fornyet godkjenning Bioforsk Plantehelse prøver ut nye midler utvikler metoder/strategier mot skadegjørere gir uttalelse til Mattilsynet om agronomisk virkning

Ulike aktører vedr. plantevernmidler II Vitenskapskomiteen for Mattrygghet Foretar risikovurdering av midlene for Mattilsynet Mattilsynet vurderer plantevernmidlenes egenskaper fatter vedtak som sikrer høy beskyttelse for helse og miljø Internettadressen til Vitenskapskomiteen for mattrygghet er www.vkm.no

Godkjenning av plantevernmidler I Preparatene vurderes etter grupper (ugrasmiddel, soppmiddel etc) i henhold til en 5-års-plan Inndeles så etter bruksområde, alle relevante alternativer tas opp samtidig 40 - 50 preparater revurderes per år Nye preparater vurderes fortløpende Mattilsynets vedtak finnes på Mattilsynets internettsider 5 årsplanen ligger på www.mattilsynet.no under http://mattilsynet.no/planter/plantevernmidler/soknadsbehandling http://mattilsynet.no/planter/plantevernmidler/soknadsbehandling/5_rsplan_for_behandling_av_fornyet_godkjenning_av_plantevernmidler_16855

Godkjenning av plantevernmidler II Kjemiske: 194 preparater, hvorav 114 virksomme stoffer (v.s.) Biologiske: Mikroorganismer (sopp og bakterier): 4 preparater Makroorganismer (nyttedyr som parasitter, insekter, eddekoppdyr,nematoder) 106 preparater men 26 organismer Omsetning: ca 700 tonn v.s./år, ca 2000 tonn preparat Antall preparater fra 2006

Godkjenning av plantevernmidler III Betinget av tilfredsstillende agronomisk virkning ikke uakseptable skadevirkninger overfor mennesker, husdyr, dyre- og planteliv, biologisk mangfold, samt miljøet for øvrig tilfredsstillende formulering, kvalitet og holdbarhet etter en helhetsvurdering er funnet å være like egnet eller har fordeler framfor allerede godkjente preparater, eller andre metoder til samme formål (substitusjonsprinsippet)

Godkjenning av plantevernmidler V Godkjenningen omfatter fareklassifisering og merking av preparatene Merkingen skjer iht. forskrift om merking og klassifisering mv av farlige kjemikalier Godkjenningen omfatter også bruksområde, avgiftsklassifisering, normert arealdose (NAD) bruksrettledning, forsiktighetsregler, avfallshåndtering, mv Dette vises på etiketten som skal være godkjent av Mattilsynet

Etikettmal Det er viktig å legge vekt på etiketten og riktig bruk. Alle etikettene er bygd opp etter en bestemt mal som er fastsatt av Mattilsynet via Forskrift om plantevernmidler og Forskrift om klassifisering og merking mv av farlige kjemikalier.

Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår risiko for skade på mennesker og miljø. Det er forbudt å bruke preparatet i strid med godkjent bruksområde eller behandlingsfrist, eller å overskride den tillatte maksimale dosering/konsentrasjon Bruksområde Virkeområde Virkemåte Evt nytteorganismer / miljøegenskaper / resistens Bruksrettledning Evt bruksbegrensninger Blandbarhet Lagring Forsiktighetsregler Avfallshåndtering Rengjøring av utstyr Produksjonsår og eventuell holdbarhet (evt. batchnr.)

Handelsnavn Virksomt stoff Formulering Bruksformål Sammensetning Advarselsfelt og faresymboler Behandlingsfrist Avgiftsklasse og registreringsnummer

Virksomt stoff Handelsnavn Formulering Bruksformål Sammensetning Advarselsfelt og faresymboler Behandlingsfrist Avgiftsklasse og registreringsnummer

Formulering Handelsnavn Virksomt stoff Bruksformål Sammensetning Advarselsfelt og faresymboler Behandlingsfrist Avgiftsklasse og registreringsnummer

Bruksformål Handelsnavn Virksomt stoff Formulering Sammensetning Advarselsfelt og faresymboler Behandlingsfrist Avgiftsklasse og registreringsnummer

Sammensetning Handelsnavn Virksomt stoff Formulering Bruksformål Advarselsfelt og faresymboler Behandlingsfrist Avgiftsklasse og registreringsnummer Her er det oppgitt hvilke(t) og hvor mye virksomt stoff det er i preparatet (i g/l eller g/kg). Mengden av formuleringsstoffer/fyllstoffer er også oppgitt. Om noen av disse stoffene gir grunn til helsefaremerking på etiketten, skal navnet og mengden på formuleringsstoffet skrives her

Advarselsfelt og faresymboler Handelsnavn Virksomt stoff Formulering Bruksformål Sammensetning Advarselsfelt og faresymboler Behandlingsfrist Avgiftsklasse og registreringsnummer

Advarselsfeltet I Advarselsfeltet kan inneholde ett/flere faresymboler og ulike advarselssetninger Advarselssetninger består av risikosetninger og sikkerhetssetninger Risikosetninger sier noe om hvilke skader som kan oppstå ved bruk Sikkerhetssetninger forteller hvordan man kan redusere risikoen for at skade skal oppstå

Advarselsfeltet II Eksempler på risikosetninger for helse- og miljøfare er - Farlig ved innånding og svelging - Irriterer øynene og huden - Kan gi allergi ved hudkontakt - Meget giftig for vannlevende organismer - Giftig for bier og andre insekter Eksempler på sikkerhetssetninger er - - Unngå innånding av sprøytetåke - Unngå kontakt med huden og øynene Oppbevares innelåst og utilgjengelig for barn Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter, bekker, dammer eller større vannforekomster enn 30 meter

Faresymboler

Behandlingsfrist Handelsnavn Virksomt stoff Formulering Bruksformål Sammensetning Advarselsfelt og faresymboler Behandlingsfrist Avgiftsklasse og registreringsnummer Behandlingsfristen er satt fordi en ikke skal finne uakseptable plantevernmidler i spiselige kulturer.

Avgiftsklasse og registreringsnummer Handelsnavn Virksomt stoff Formulering Bruksformål Sammensetning Advarselsfelt og faresymboler Behandlingsfrist Avgiftsklasse og registreringsnummer

Registreringsnummer Første tallet i registreringsnummeret (Reg.nr.) angir årstallet preparatet sist ble godkjent Neste tall er et løpenummer (eksempel Reg.nr. 2002.5) Dersom det står et tall etter løpenummeret, som for eksempel 2002.5.03, angir det siste tallet året det har skjedd en endring på etiketten Foto E. Fløistad, Planteforsk

Standardsetning Bruksområde Virkeområde Virkemåte Bruksrettledning

Bruksområde Standardsetning Virkeområde Virkemåte Bruksrettledning Inneholder også eventuelle begrensninger i tid på døgnet der preparatet kan brukes

Standardsetning Bruksområde Virkeområde Virkemåte Bruksrettledning

Standardsetning Bruksområde Virkeområde Virkemåte Bruksrettledning

Standardsetning Bruksområde Virkeområde Virkemåte Bruksrettledning

Forsiktighetsregler Handteringsfrist Rengjøring av utstyr Avfallshåndtering

Handteringsfrist Forsiktighetsregler Rengjøring av utstyr Avfallshåndtering Handteringsfristen finnes under avsnittet : Forsiktighetsregler

Rengjøring av utstyr Forsiktighetsregler Handteringsfrist Avfallshåndtering

Avfallshåndtering Forsiktighetsregler Handteringsfrist Rengjøring av utstyr Avfallshåndtering

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad I HMS-datablad informasjonsdokument for kjemikalier som er merkepliktige for helse-, miljø-, brann-og/eller eksplosjonsfare produsent/importør er ansvarlig for utarbeidelse/oppdatering fylles ut i henhold til egen forskrift

HMS datablad II Supplement til etiketten, ikke erstatning! Forhandler er pliktig til å levere ut HMS-datablad ved første gangs salg av slike preparater Arbeidsgiver er pliktig til å ha HMS-datablad for plantevernmidler/kjemikalier som brukes i bedriften KSL og Matmerk krever at alle skal ha HMS-datablad over de plantevernmidler og kjemikalier som brukes i virksomheten

Avgiftssystemet på plantevernmidler Differensiert avgiftssystem for å dreie forbruket over til plantevernmidler med lavere helse- og miljørisiko relatert til behandlet areal beregnet på grunnlag av normert arealdose (NAD, g eller ml preparat per daa) som fastsettes for hvert preparat Lav avgiftsklasse  lav helse- og miljørisiko Miljøavgift består av 7 ulike avgiftsklasser. 5 for yrkespreparater og 2 for hobbypreparater differensiert etter potensiell helse- og miljørisiko Kontrollgebyret på plantevernmidler ble avviklet fra 1.1.2007 og er innlemmet i matproduksjonsavgiften

Avgiftsklasser Avgiftsklasse 1 preparater med lav helse- og miljørisiko Avgiftsklasse 2 preparater med lav helserisiko og middels miljørisiko, eller middels helserisiko og lav miljørisiko Avgiftsklasse 3 preparater med middels helse- og miljørisiko, eller lav helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og lav miljørisiko Avgiftsklasse 4 preparater med middels helserisiko og høy miljørisiko, eller høy helserisiko og middels miljørisiko Avgiftsklasse 5 preparater med høy helse- og miljørisiko Avgiftsklasse 6 hobbypreparater som er konsentrerte Avgiftsklasse 7 hobbypreparater som foreligger i bruksferdig stand Fra Forskrift om Plantevernmidler: Kap. XIII. Avgifter § 30. Miljøavgiften for det enkelte preparat skal beregnes ut fra den til enhver tid fastsatte basisavgift pr. dekar, samt den avgiftsklasse preparatet er plassert i. Basisavgiften fastsettes av Landbruksdepartementet. Klebemidler og andre tankblandingsmidler, samt makrobiologiske preparater er unntatt fra miljøavgift. Mattilsynet beregner miljøavgiften for det enkelte preparat basert på normert arealdose.        Avgiftsklassene inneholder følgende preparatgrupper: Avgiftsklasse 1 (0,5 x basisavgiften): Preparater med lav helse- og miljørisiko. Avgiftsklasse 2 (3 x basisavgiften): Preparater med lav helserisiko og middels miljørisiko eller middels helserisiko og lav miljørisiko. Avgiftsklasse 3 (5 x basisavgiften): Preparater med lav helserisiko og høy miljørisiko eller middels helserisiko og middels miljørisiko eller høy helserisiko og lav miljørisiko. Avgiftsklasse 4 (7 x basisavgiften): Preparater med høy helserisiko og middels miljørisiko eller middels helserisiko og høy miljørisiko. Avgiftsklasse 5 (9 x basisavgiften): Preparater med høy helse- og miljørisiko. Avgiftsklasse 6 (50 x basisavgiften): Konsentrerte hobbypreparater. Avgiftsklasse 7 (150 x basisavgiften): Bruksferdige hobbypreparater.        Mattilsynet fastsetter avgiftsklassen for hvert godkjent preparat i henhold til interne retningslinjer.        Mattilsynet fastsetter nærmere bestemmelser om oppkreving, innbetaling mv. Endret ved forskrift 22 des 2004 nr. 1754 (i kraft 1 jan 2005).        For lister, se http://www.mattilsynet.no/planter/plantevernmidler/avgiftssystemet Tidligere var det følgende avgiftsklasser: Avgiftsklasse 0  - klebemidler Avgiftsklasse 1  - beisemidler og mikrobiologiske og makrobiologiske preparater Avgiftsklasse 2 – preparater med lav helse – og miljørisiko Avgiftsklasse 3 – preparater med lav miljørisiko og høy helserisiko, eller høy miljørisiko og lav helse risiko Avgiftsklasse 5 – preparater med høy helse- og miljørisiko Avgiftsklasse 5 – hobbypreparater som er konsentrerte Avgiftsklasse 6 – hobbypreparater som foreligger i bruksferdig løsning

Funksjonstesting I Funksjonstesting av åker- og traktor- monterte tåkesprøyter er obligatorisk Alle skulle være testet innen 1.1.2006 Annet spredeutstyr kommer etter hvert Utstyret må testes hvert 5. år Testen utføres av testere godkjent av Mattilsynet Ca 70 testeenheter og 120 testere

Funksjonstesting II Testet utstyr tilfredsstiller gjeldende krav som er spesifisert i forskriften Testen er en viktig del i opplæring av brukerne i riktig innstilling og bruk av utstyret Funksjonsteste utstyr påføres et registreringsmerke og en funksjonstestelogo Oversikt over testere på www.mattilsynet.no

Hva får du ut av funksjonstesten? Opplæring i innstilling og bruk av egen sprøyte Opplæring i egenkontroll – utføres minst én gang per sesong Klarhet i feil og mangler ved sprøyta Hjelp til oppretting av feil og mangler Ei sprøyte i god stand og riktig bruk gir bedre virkning Bedre sprøytekvalitet betyr spart preparatkostnad Dokumentasjon på at sprøyteutstyret oppfyller gjeldende krav.

Oppbevaring innelåst i skap eller rom (unntak for hobbypreparater merket ”Klar-til-bruk”) merket med giftmerket (dødninghodet) + ordet GIFT effektivt og kontinuerlig ventilert til friluft rengjort frostfritt for enkelte preparater ikke samlagring (med unntak av andre kjemikalier) ikke varer under skapet ikke i boligrom, rom med næringsmidler/nytelsesmidler ikke risiko for omgivelsene Kilde Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Sprøytejournal For all yrkesmessig bruk av plantevernmidler Dette er mistekravet til sprøytenotater i henhold til Matloven og forskrift om plantevernmidler KSL har andre krav som også omfatter andre offentlige forskrifter. KSL-notater som inneholder informasjonen det er vist til over, oppfyller samtidig kravene til sprøytejournal.

Sprøytejournal, eksempel I tillegg krever KSL og matmerk: Preparat brukt ved beising Hvem som har utført behandlingen Dato for start på høstingen ved bruk av kjemiske midler Dette er et eksempel som oppfyller mistekravet til sprøytenotater i henhold til Matloven og forskrift om plantevernmidler KSL krever i tillegg notater for: Peparat brukt ved beising Hvem som har utført behandlingen Dato for start på høstingen ved bruk av kjemiske midler KSL har andre krav som også omfatter andre offentlige forskrifter. KSL-notater som inneholder informasjonen det er vist til over, oppfyller samtidig kravene til sprøytejournal.

Spredning av plantevernmidler Må ikke medføre ulempe for naboer etc Må utføres slik at drikkevannskilder og spiselige vekster på naboeiendommer ikke forurenses Kantsoner og åkerholmer skal ikke behandles med mindre det er et ledd i skjøtsel av kulturlandskapet Yrkespreparater er ikke tillatt brukt i hobbyhager

Sprøyting på offentlige områder Ved sprøyting på områder åpent for alminnelig ferdsel, skal behandlet areal merkes med plakat godkjent av Mattilsynet Gjelder ikke ved sprøyting langs veier Preparat klassifisert meget giftig/giftig er ikke tillatt på områder åpent for alminnelig ferdsel Fortolkning av bestemmelser i forskrift om plantevernmidler.    Det er reist spørsmål om hvor grensene for fritaket fra merkeplikten ved sprøyting langs vei går, særlig i forhold til rasteplasser. I forskriftens § 18 tiende ledd heter det: ”Ved sprøyting av områder som er åpen for alminnelig ferdsel, skal behandlet areal merkes med plakat som er godkjent av Mattilsynet.” Videre i samme ledds tredje punktum: ”Kravet til merking gjelder ikke ved sprøyting langs veier.” I § 2 bokstav n defineres områder som er åpne for alminnelig ferdsel som ”offentlige veier, telefon- og kraftledningsgater, parker og lignende steder som vanligvis betraktes som tilgjengelige for allmennheten.” Bakgrunnen for kravet om merking, er at folk som ferdes der skal vite at området er sprøytet slik at de kan velge om de vil oppholde seg der eller ikke, eventuelt plukke bær etc. Å merke langs veier medfører en del praktiske problemer og ble derfor funnet å kunne unntas fordi veikanter ikke er steder folk vanligvis oppholder seg. Rasteplasser må kunne sies å være åpne for alminnelig ferdsel. Samtidig ligger de langs veier. Forskjellen mellom rasteplasser og andre områder langs veier, er at på rasteplasser oppholder folk seg vanligvis en stund og gjerne spiser. Det virker derfor rimelig at kravet om merking gjelder rasteplasser. Øvrige områder langs veier som sprøytes må kunne fritas fra merkeplikten da det ikke er steder folk oppholder seg over noen tid.

Avfallshåndtering Rester av plantevernmidler og ikke rengjort tomemballasje må innleveres til mottak forfarlig avfall Plikt til å lever inn dersom mengden farlig avfall er over 1 kg (Avfallsforskriften) Kommunene pliktige til å ha et mottakssystem Deklarasjonsskjema må fylles ut Pris fra kr 30-50 per kg uten kvikksølv

Avviklingsregler 3 ulike former for avvikling preparater som har mistet sin godkjenning preparater med vesentlige etikettendringer preparater med mindre/ingen etikettendringer

Preparater som har mistet sin godkjenning I Preparater trukket av Mattilsynet eller importør Maksimalt 3 års avvikling Liste finnes på Mattilsynets internettside Forhandlere kan returnere uåpnet emballasje til importør inntil 2 år etter utløpet av godkjenningsperioden annet må leveres til mottak for farlig avfall Brukere levere gamle preparater til mottak for farlig avfall (over 1 kg)

Preparater som har mistet sin godkjenning II

Preparater med vesentlige etikettendringer I Vesentlige endringer på etiketten skjerpet merking på helse og/eller miljø redusert bruksområde og/eller dose forlenget behandlingsfrist Maksimalt 2 års avvikling av gammel etikett (se Reg.nr) Liste finnes på Mattilsynets internettside

Preparater med vesentlige etikettendringer II Forhandlere må ometikettere for salg av gamle preparatpakninger Brukere ikke plikt til å ometikettere men må forholde seg til ny brukerveiledning ved bruk av preparatet nyeste etikett skal finnes på Internett

Preparater med vesentlige etikettendringer III

Preparater med vesentlige etikettendringer IV Eksempel Et preparat som ble godkjent i 2000 fikk Reg.nr. 2000.78 I 2004 ble bruksområdet redusert på etiketten, og preparatet ble godkjent med ny etikett med Reg.nr. 2000.78.04 Preparat med gammel etikett med Reg.nr. 2000.78 vil da etter avviklingsreglene være tillatt solgt og brukt ut 2005

Preparater med mindre/ingen etikettendringer I Salg iht gammel etikett inntil 10 år etter registreringsnummer er tildelt Preparater med Reg.nr eldre enn 10 år kan ometiketteres for salg forutsatt at importør støtter dette. Avhenger av holdbarheten til de ulike preparatene Preparater med med Reg.nr eldre enn 10 år som ikke ometiketteres kan ikke selges og må leveres til mottak for farlig avfall Preparater med med Reg.nr eldre enn 10 år kan brukes, men kun dersom midlet fortsatt har god holdbarhet. Hvis ikke leveres det til mottak for farlig avfall

Preparater med mindre/ingen etikettendringer II Et annet preparat som ble godkjent i 2000 fikk Reg.nr. 2000.12. I denne godkjenningsperioden har det ikke vært noen vesentlige endringer på etiketten. Preparat med etikett med Reg.nr. 2000.12 vil da etter avviklingsreglene være tillatt solgt ut 2010. For preparater med registreringsnummer som ikke finnes på noen annen liste - gjelder regel om 10 år

Tilsyn og kontroll – rester i vegetabilske matvarer I EU-regelverket implementert i Norge Grenseverdier for plantevernmidler i næringsmidler er fastsatt for å sikre at restnivået i mat er helsemessig trygt, og at plantevernmidlene brukes på lovlig måte Grenseverdi den største mengden av et plantevernmiddel (og eventuelle nedbrytningsprodukter), uttrykt i mg/kg, som tillates i eller på produktet Behandlingsfristen er satt fordi en skal unngå skadelige rester av plantevernmidler i produkter til mat eller fôr Behandlingsfrist angir minste antall dager det må gå mellom siste behandling/sprøyting og høsting

Tilsyn og kontroll – rester i vegetabilske matvarer II Mattilsynet er ansvarlig for gjennomføring av overvåkingsprogrammet Det tas ca 2000 prøver av importerte og norskproduserte frukt og grønnsaker Det analyseres for ca 200 ulike stoffer Samarbeider med Bioforsk Lab (Ås) som utfører analysene Ved funn av ulovlige midler i norskproduserte produkter eller ved funn over grenseverdi er brudd på regelverket og det gjøres tiltak ovenfor produsenten

Tilsyn og kontroll - prydplanter Kontroll med bruk av plantevernmidler på ikke spiselige vekster tas stikkprøver av plantemateriale analyseres av Bioforsk Lab Mattilsynet reagerer overfor dyrker dersom ulovlig bruk Kontroll av sprøytejournal og oppbevaring

Tilsyn og kontroll - forhandlere Fra 1. mai 1999 innført internkontroll (IK) som tilsynsform fokus på kvalitetsarbeid gjennom kvalitetssikring og egenkontroll Mattilsynet utfører kontroll og revisjoner Internkontroll systematiske tiltak som virksomheten iverksetter, utøver og vedlikeholder for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes

Krav til forhandlere av plantevernmidler Godkjent av Mattilsynet Unntak for hobbypreparater merket med ”Klar til bruk” Hvert utsalgssted må ha en ansvarshavende med autorisasjonsbevis Kan ikke være ansvarlig på flere enn ett utsalgssted Melde fra om endringer som eierskifte, ansvarshavende eller firmanavn til Mattilsynet Kjenne forskrifter som gjelder Kun selge godkjente plantevernmidler / rett etikett Ometikettere (dersom behov kontakt importør) Destruksjon av gamle midler Rett oppbevaring Internkontroll

Tilsyn og kontroll - gårdsnivå Pilotprosjekt 2003 (Buskerud, Vestfold, Telemark) Hensikten var å bedre kontroll med bøndenes bruk av plantevernmidler for å sikre at helse og miljøhensyn blir ivaretatt. Hovedsakelig bønder som produserer grønnsaker, frukt og bær, men også andre dyrkere kan bli kontrollert. Kontrollerte hvilke sprøytemidler brukes, sprøyteutstyret, miljøhensyn, lagerforhold, autorisasjonsbevis, sprøytejournal Nytt EU-regelverk – hygieneforordningen skal sikre egenkontrollsystemer hos primærprodusentene

Regelverksbrudd og reaksjonsformer Virksomheten selv ansvarlig for at regelverk følges internkontroll / egenkontroll Sanksjonsformer inndra autorisasjonsbevis beslaglegge midler politianmeldelse stenge virksomheter tvangsmulkt

Hvordan holde seg oppdatert ? Mattilsynets internettsider, lister over plantevernmidler og nytteorganismer Plantevernguiden.no Godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater Godkjente nytteorganismer Preparater som kan tillates brukt i økologisk landbruk Tillatte planter o.a. som kan brukes til hjemmelagde preparater Preparater som har mistet sin godkjenning Generelle dispensasjoner Preparater med gammel etikett som er tillatt solgt og brukt i en avviklingsperiode Godkjente hobbypreparater

Hvordan holde seg oppdatert ? Mattilsynets internettsider forts. etiketter 5-års plan vedtak fra Mattilsynet pressemeldinger omsetningsstatistikk Produktkataloger Fagblader Informasjon fra rådgivningstjenesten Plantevernguiden.no