Seksuell helse og trakassering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Elevenes rettigheter og plikter
Alle elever har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing.
Barnefokusert arbeid med foreldre i konflikt
Trygge organisasjoner
Klasseregler.
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Elevenes arbeidsmiljø – sett i lys av «mobbe-dommen» Arild Rekve Oppvekstdirektør.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Salhus Skole Et trygt sted for læring hvor alle opplever mestring og utvikling i et inkluderende fellesskap.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Ansvar og prosesser i skolen
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Nulltoleranse for mobbing
Mangfold og fellesskap
Generelle tiltak og forebygging
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Ungdomsrollen i dagens samfunn Elisabeth Backe-Hansen NOVA.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
"God bagasje på livets reise."
Senter for atferdsforskning
Handlingsplan mot mobbing
Velkommen til et nytt skoleår!
FAU-møte 7. januar 205 Samarbeid skole-hjem.
Utfordringer i samfunnet  Av gruppen uføretrygdet under 40 år har nærmere 60 % diagnosen psykiske lidelser  2009: Ca 20 % av befolkningen over 18 år.
Seksuelle SMiso Rogaland.
Aggresjon.
Lørdag 6. desember :00 – 11:45Forelesning (i) 11:45 – 12:00Evaluering 12:00 – 12:30pause 12:30 – 13:30Forelesning (ii) 13:30 – 14:00Bråk og uro.
Mobbing og atferdsproblemer
For å skape et positivt skolemiljø og motarbeide mobbing vektlegger vi: - overgangen barnehage/skole, bl.a. med jevnlige besøk siste år før skolestart.
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
Samling for skolenes leder(e) for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø-høringsseminar 11. mai 2014 Orientering om nytt ressurshefte om arbeid mot krenkende.
Forebygging og rutiner ved Mobbing
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Mobbing. Mobbing defineres som systematisk vold, fysisk eller psykisk, rettet mot et offer og utført av personer eller grupper Se film: Kan man bli kvitt.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Avd. for helseopplysning - SiA
Hvordan forebygge mobbing?
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Håndball mot homohets ”Ytringer kan skade”
Velg selv er en film  med tilhørende  samtaleopplegg for tweens, aldersgruppen 9-13 år. Vi ønsker at samtaleopplegget skal skape refleksjon rundt rus-
Hvordan samtale om barnas seksuelle utvikling -erfaring fra helsestasjonen og hvordan forebygge at grensene krenkes. Barns seksualitet 0-6 år Sissel Irene.
Med rett til et trygt og godt skolemiljø
ELEVENES ARBEIDSMILJØ
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Trygt og godt skolemiljø
Ledersamling Olweus- programmet
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Trygt og godt skolemiljø
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Trakassering i norsk arbeidsliv
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Opplæringslova kapittel 9A Lovendring fra 1. august 2017
Elevenes rettigheter og plikter
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Arbeidsgiver: Dette kan du gjøre for å forebygge seksuell trakassering
Voldsforebyggende opplæring
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Velkommen til foreldremøte om
Handlingsplan mot krenkende adferd
mobbeatferd Former for mobbeatferd
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Seksuell helse og trakassering Om det psykososiale miljøet, psykisk og seksuell helse blant barn og unge i skolen Prosjektleder: Frode Fredriksen – frode@llh.no – 913 55 998 – seksuelltrakassering.no

Prosjektet Seksuell helse og trakassering Handlingsplan mot seksuell trakassering - fylkestinget 2006 Bendixen og Kennair – Seksuell trakassering i vgs – resultatrapport 2008 Pilot - Trondheim kommune og LLH Trøndelag 2007 – 2010. Samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag 2011 – 2014. Kompetanseheving i skolen, skolehelse- og førstelinjetjenesten. Bistand til kommuner og skoler mht. utvikling av gode handlingsplaner prosedyrer mht. dokumentasjon av virksomhet iht. lover og forskrifter. Skolebesøk og elevforedrag. Dialog med elevråd og skolemiljøutvalg. Helsefremmende læringsmiljø i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Helselovgivning og Kap 9A Utfordringer mht at skolen og skolehelsetjenesten sorterer under forskjellig lovverk? Samordning og samhandling Forebyggende og helsefremmende arbeid (Folkehelseloven/Kap 9A) Inn mot større/mindre elevgrupper Se tiltak mot mobbing, seksuell trakassering og overgrep i folkehelseperspektiv Ledelsesnivået - katalysator for helsefremmende virksomhet Signaliserer hvilke verdier som forvaltes Signaliserer hvilke verdier som gjelder Avdekking og handtering av enkeltsaker Samarbeid på tvers av sektorene Sårbarhetsanalyse – risikofaktorer, kartlegging og kunnskap om elevmiljøet Arenaer for kommunikasjon og samhandling sektorene i mellom Trygg overføring av informasjon Taushetsplikt, undersøkelsesplikt, opplysningsplikt, handlingsplikt… Solidaritet, likeverd, demokratiske verdier, rettssikkerhet…

Seksuell mobbing - seksuell trakassering… …mobbing – rasisme – omvendt rasisme – undertrykking – kjønnsrelatert mobbing - overgrep – vold Gjør skade på den som utsettes for det, både kroppslig og mentalt Uttrykk for mange av de samme mekanismene Mange av de strategiene vi bruker er ubevisste – vi registrerer at det skjer -vi merker hvordan det påvirker oss på godt og vondt Magne Hoset har fortalt om tida han ble utsatt for mobbing og trakassering Var liten av vekst, ble kalt Magne Mus Har markante ansiktstrekk med vakre tegninger rundt øynene og ble beskyldt av de andre guttene for å bruke mascara Hva er slik trakassering et uttrykk for? Biologisk forklaring: sammenligning med en mus og gi en gutt feminine trekk gir de andre guttene en fordel i maktkampen

Roller og forventninger mht roller Mange ser mobbing og seksuell trakassering Få griper inn når det skjer Hvorfor er vi ikke mer i stand til å forebygge og løse problemet? Biologiske og kulturelle mønstre og kjønnsroller Makt, posisjon og popularitet Forventninger til hvilke roller gutter og jenter skal ta Aktive og mer aggressive gutter som tar initiativ Passive og mer ettergivende jenter som venter på initiativ Må likevel finne en balanse mellom ettergivenhet og egne grenser Balansegang mellom ”hore”, det å bli oppfattet som ”prektig” eller det ”å ta for mye plass” – jenter som tar ”gutteroller” blir sett på som ”slitsomme” De som ikke passer inn i mønstrene plasseres utenfor ved bruk av ulike strategier

Risikofaktorer Manglende kommunikasjon om seksualitet mellom partene Marginalisering, andregjøring og utenforskap Strategier for å overleve på utsiden Andre risikofaktorer: familieforhold, sosiale forskjeller, rus Objektivisering og manglende empati med den det går utover Dominante gutters respektløse behandling av jenter og minoriteter Definisjonsmakt over hvilke verdier som er viktige Voksne lite til stede på denne arenaen i skolen Den utsatte blir fratatt sine menneskelige egenskaper Bryter ned vedkommendes integritet, tanker og følelser Man blir et objekt som kan utsettes for overgrep Utsortering av de som har mindre ”verdi” Stigmatiseringen gjør overgangen fra trakassering til faktiske overgrep ”lettere” Manglende kommunikasjon om seksualitet mellom partene Manglende respekt for andres grenser

Definisjon av seksuell trakassering Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som ”hore” og ”homse”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester. Ikke- verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet stirring, samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon. Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt. Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan betegnes som trakassering: • Hvor grov handlingen har vært. • Tid og sted for handlingen. • Om handlingen har pågått over tid. • Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert.

Tall fra 2008 videregående skole i Sør-Trøndelag Jenter Gutter Nedsettende kommentarer. 47,6 % 47 % Seksuelle kommentarer med henblikk på kropp, utseende og privatliv. 54,4 % 40,7 % Klemt og holdt fast på en seksuell måte 26,2 % 12,8 % Tvang til samleie og munnsex mot sin vilje. 9,9* 3,6 % 1,5 % Homofile gutter og gutter med innvandrerbakgrunn er mer sårbare enn gutter ellers. *Rapporterer om tvang til samleie og munnsex så langt i livet. Sammenfall mellom denne studien og liknende studier gjort i Sverige. (Bendixen & Kennair, 2008)

Utfordring til elevrådene i fylket Dialog og samarbeid mellom tjenestene og elevene. Oppfølgning av saker som har med regel- og normbrytende arbeid å gjøre: Rus, alkohol, doping og røyking Rasisme og mobbing Seksuell trakassering og overgrep Jobb i elevmiljøet med inkludering av elever som står utenfor Kampanjer/aksjoner for å markere hvilke verdier som egentlig gjelder Be om gode inspeksjonsrutiner og trygge voksne som deltar i elevmiljøet Delta aktivt i utarbeidelse av planer og rutiner som fremmer helse og trivsel. Still krav hvordan elev- og læringsmiljøet skal være! Meld saker til skolemiljøutvalg og rektor. Bruk gjerne eksterne prosjekter/sentre som: Antidoping Seksuell helse og trakassering SMISO – senter mot incest og seksuell overgrep Be om at lærere og helsesøstre får kompetanseheving

Mål og strategier for prosjektet Støtte kommuner og skoler i arbeidet med implementering av Handlingsplanen mot seksuell trakassering gjennom: Kompetanseheving Faglig oppdatering mht. forhold som påvirker psykisk/seksuell helse og folkehelsa. seksuell trakassering og mobbing. oppdager- og oppfølgningskompetanse – den «vanskelige» samtalen. evt. overføring av informasjon og trygg overlevering av saken til ansvarlige instanser. Systematisk tilnærming til forebygging, tiltak og oppfølgning iht. Kap 9A. Koble begrepene mobbing og seksuell trakassering med tanke på: internkontroll - handlings-, beredskaps- og virksomhetsplaner. prosedyrer mht. mottak av henstilling, handlings- og vedtaksplikt. rutiner mht. taushetsplikt/opplysningsplikt og klage på enkeltvedtak. dokumentasjon av virksomheten iht. lov-kapitlet. arenaer for utveksling av informasjon – samtykke Det overordnede målet er å gjøre ledere, lærere og helsesøstre i stand til å arbeide etter målsetningene i handlingsplanen i løpet av prosjektperioden.

Kompetanseheving på flere felt… Prosjektet tilbyr ungdoms- og videregående skoler foredrag for både ansatte og elever. Her vil prosjektleder ta opp temaer som: Kjærlighet, forelskelse og seksualitet. - vennskap, nærhet og intimitet. - kommunikasjon, åpenhet og respekt. - selvråderett og integritet. Seksualitetens gråsoner, tvang og overgrep. - frivillighet som utgangspunkt for sex. - seksuelle rettigheter. Psykososiale forhold, mobbing og seksuell trakassering i og utenfor skolen. - den som mobber/trakasserer og den som står utsatt til for slik atferd. - effekten og konsekvensene for den enkelte – selvbilde, integritet og identitet. - offentlig ansattes ansvar og plikt til å gripe inn. - de elevdemokratiske utfordringene.

Kompetanseheving på flere felt… Prosjektet tilbyr også ungdoms- og videregående skoler foredrag for både ansatte og elever. Her vil prosjektleder ta opp temaer som: Perspektiver omkring LHBT og heteronormativitet. Psykisk og seksuell helse. Seksuelt overførbare infeksjoner og prevensjon. Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. Diskusjon og dialog om ulike etiske dilemmaer knyttet til seksualitet, respekt, selvbestemmelse og seksuell trakassering. Eventuelt andre tema som ungdommer og ansatte føler for å snakke om…

Sammenheng mellom utdanning og helse Yrke Levestandard Arbeidsforhold Livsstil Psykososiale forhold Skole Utdanning Helse Utdanning påvirker levekår- levekår påvirker helse Læring og utdanning bidrar i utvikling av psykologiske ressurser

Psykiske vansker i ungdomsårene 20-25 % av alle ungdommer har psykososiale vansker 10-15 % har lettere vansker 5 % har moderate vansker 5-8 % har alvorlige vansker Marginalisering, ensomhet og mistrivsel store subjektive plager

Definisjon av mobbing og noen tall Mobbing er definert som: negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene; den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. 48 % av de homofile guttene i en undersøkelse rapporterer om at de blir mobbet. (Roland, 2009) 17 % av elevene i grunnskolen er innblandet i mobbing med en viss regelmessighet – enten utsatt for mobbing, mobber eller begge deler. 12 % er utsatt for mobbing. 7 % mobber andre elever. 2 % er både utsatt for mobbing og mobber selv. 5 % av elevmassen er innblandet i mer alvorlig mobbing som skjer minst en gang i uken. (Olweus & Solberg, 2006)

Utøver av mobbing og seksuell trakassering Viktig å stoppe den som trakasserer og mobber i tide, står i fare for å utvikle: positive holdninger til vold norm- og regelbrytende atferd et negativt menneskesyn Likevel: populær blant elever og lærere høyere sosial status enn offeret Men: senker etiske og moralske terskler sosial smitte en negativ miljøfaktor utrygghet og frykt Har senere i livet økt risiko for : frafall i skole og arbeidsliv kriminalitet rus overgrep og vold Har en profil som avviker fra normen i forhold til: aggresjon empatiske evner impulskontroll

Ofre for mobbing og seksuell trakassering Vil alt etter grad av sårbarhet få problemer mht.: relasjoner selvforsvar skoleprestasjoner mestring frafallsproblematikk integritet selvbilde selvbestemmelse selvtillit psykiske helse fysisk helse utvikling Vil i framtiden kanskje trenge hjelp, støtte og tilpasningstiltak mht: psykologisk/psykiatrisk behandling utdanning, arbeids- og familieliv behandling av somatiske plager Ofre for mobbing og trakassering har en normal profil, men: litt mer følsomme enn andre avmaktige i forhold til aggresjon

Effekt og konsekvenser – det store bildet 5 % av arbeidsstokken mobbes, det tilsvarer 100 000 arbeidstakere i Norge. 75 % av de voksne som har vært utsatt for mobbing utvikler symptomer på posttraumatisk stress (PTSD) som kjennetegnes ved hyperaktivering, påtrengende tanker/følelser og unngåelsesatferd. 55 % av arbeidstakerne som mobbes tar ut 3 eller flere sykmeldinger i løpet av 12 mnd. 50 % av klientene innenfor psykologiske tjenester og psykiatri oppgir at de har vært mobbet som barn og ungdom. 27 % av norske fagforeningsmedlemmer mener at mobbing reduserer effektiviteten i bedriften. Ofte resultat av høyt konfliktnivå i arbeidsmiljøet. manglende kunnskap og bevissthet i ledelsen av bedriften. terskler og toleranse - senkes og flyttes om de negative miljøfaktorene ikke håndteres. sosial smitte.

Utfordringer til ungdoms- og elevråd Elevdemokratisk utfordring etter som barn og unge mobber og trakasserer hverandre. Mobbing og seksuell trakassering er usolidariske og udemokratiske handlinger som utsetter medelever for stor risiko for dårlig psykisk og fysisk helse og dårlige skoleresultater – dårligere forutsetninger for å klare seg videre… På linje med rasisme? Aksepterer vi det? Hvordan kan ungdomspolitikere, ungdoms- og elevråd styrke arbeidet med å bedre det psykososiale miljøet på sine skoler? Hva kan skoleledelsen, lærere og helsesøstre gjøre for å støtte dette arbeidet? Mer solidaritet mellom elevene… Inkludere de som står utenfor… Støtte medelever med få eller ingen strategier for å bygge relasjoner (noen trenger lang tid på dette etter som de ikke har noen erfaring)… Skole er ikke bare bygg, skolegård og undervisning – god læring krever trygge læringsmiljøer.

Hvordan bearbeide holdninger Gode planer, rutiner og prosedyrer, men… Kan elevrådene og skolemiljøutvalgene stille krav til skoleledelsen om dette? Kan man be rektor redegjøre for hva som gjøres av forebyggende arbeid i forhold til Kap 9A? Kan man be rektor dokumentere at det ikke foregår mobbing og seksuell trakassering på skolen? sette inn tiltak ved mistanke/bekymring? Vi trenger gode holdninger til oss selv og andre, men hvordan skal vi gjøre det i praksis? respekt for hverandres integritet respekt for hverandres fysiske og psykiske helse ta vare på hverandre gjøre hverandre gode ta noen sjanser på å bli kjent med en som står utenfor? I PISA-undersøkelsen scorer norske elever høyere enn sine medelever i andre land på demokratiforståelse hvordan skal vi klare å omsette denne forståelsen i forhold til respekten for den enkelte og vår demokratiske rett til ikke å bli mobbet, trakassert og utsatt for overgrep?

Hvor står vi i dag? Lite forskning på fenomenet seksuell trakassering og seksuell helse: kjønnsforskningen kan gi oss noen modeller til forståelse. heteronormativitet andregjøring utenforskap atferdsforskning kan gi noen svar: miljø- og risikofaktorer lært atferd og korrigering av atferd prosjektleder tar utg. pkt. i en del funn fra forskningen om mobbing: regner med en del overlapp mellom mobbing og seksuell trakassering. store funn av seksuell trakassering i forskning om mobbing. likevel ikke definert inn i satsningen mot mobbing fra 2002 og framover. mye kunnskap om de negative effektene av mobbing/trakassering og de individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvensene lite kunnskap og kanskje enighet om hvordan vi kan gjøre læringsmiljøet tryggere. Bergen kommune hadde inntil nylig 20 forskjellige programmer og tiltak mot mobbing.

Hvor står vi i dag? (2) Jenter har dårligere psykisk helse enn guttene – relatert til seksuell trakassering/overgrep: 13,6 % av jentene rapporterte om forsøk på selvmord I NOVAs Ung i Norge (2002). 6 % av guttene rapporterte om selvmordsforsøk

Usynlige normer, språk og kommunikasjon Mer seksualisert fokus på kropp, nakenhet og seksuell atferd? kommersialisering, nye idealer for væremåte og kropp. drittsekk-TV skille mellom dagens ungdomskultur og voksenkultur? skolen som motvekt eller i likevekt med en mer erotisert mediekultur? opprettholder skolen de sosioøkonomiske forskjellene mellom elevene? heteronormativiteten, andregjøringen og utenforskapet. mye tyder på at skolen opprettholder slike strukturer (Røthing, 2009) lite bevissthet rundt holdninger og språk i klasserommet man tar utg. pkt. i at ”her er alle som oss” de med diagnose, de pakistanske jentene, de homofile guttene, de funksjonshemmede… derved får man ikke korrigert opp holdningen om at ”alle i dette klasserommet har tilhørighet her…”, ”vi er alle en del av helheten i dette miljøet…

Oppgjør med gamle strukturer Satsningen mot seksuell trakassering vil kreve: økt kunnskap og bevissthet rundt språk og atferd tydelige signaler fra voksenverden trakassering på bakgrunn av kjønn og seksuell orientering som uakseptabel atferd på linje med rasisme aktivt arbeid inn mot de som står utenfor ofte elever som har fått lite bekreftelse og som er omgitt av flere risikofaktorer har få og kanskje uhensiktsmessige strategier mht. det sosiale spillet lavt selvbilde og lav selvtillit manglende strategier mht. å møte aggresjon og forsvare seg selv aktivt arbeid inn mot risikofaktorene – kartlegging og analyse kontaktlærerne og helsesøstrene den ”vanskelige” samtalen, tolke signaler, avdekke forhold i elevmiljøet, tiltak…

Intern- og kvalitetskontroll iht. lover og forskrifter Internkontrollsystem iht. Opplæringslova, Kap 9A Forvaltningsloven Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven Kommunehelsetjenesteloven Annet lovverk handlingsplikt, opplysningsplikt, taushetsplikt, bekymringsmelding, henstilling, enkeltvedtak, klage, dokumentasjon av virksomhet, tilsyn…

Handlingsplaner, retnings-linjer og prosedyrer Mobbing og seksuell trakassering som begreper samordnes og nevnes på lik linje i dokumentene: rammes av samme lovverk bortsett fra det som faller inn under Straffelovens § 192 Elevsamtalen struktureres – utgangspunkt for en sårbarhetsanalyse i noen saker med utg. pkt. i informasjon/kommunikasjon i fra overgangen ungdomsskole/videregående skole kontaktlærere og helsesøstre tilføres kompetanse samtale om de ”vanskelige” temaene stille direkte spørsmål økt kunnskap om hvilke signaler man bør se etter

Veien videre? Skoleeier Arenaer for utveksling av informasjon Skoleledelse Kontaktlærer/helsesøster Skolemiljøutvalg Elevråd FAU Arenaer for utveksling av informasjon tverrfaglig arbeid samtykke overgangen fra ungdoms- til videregående skole analyser av risikofaktorer og sårbarhet konsekvenser knyttet til seksuell trakassering oppdatering av læremidler innpass i læreplaner skolering av lærere og større kunnskap om sosial påvirkning