KULTURELT MANGFOLDIGE RUSMIDDELVANER, EN RESSURS FOR FOLKEHELSA? - BASERT PÅ EN STUDIE OM ALKOHOLBRUK OG SOSIALE FELLESSKAP I DET ETNISK MANGFOLDIGE ARBEIDSLIVET IDA KAHLBOM

“Du blir nok satt mer pris på hvis du drikker alkohol, også på denne arbeidsplassen. For de setter pris på at du integrerer deg på en måte. Så selv om den muslimske personen som drikker, får dårlig samvittighet etterpå, fordi du har dine religiøse påbud … du bryter jo med det religiøse konseptet ditt, liksom. Men til gjengjeld får du bedre kontakt med nordmenn, også slipper du å bli oppfattet som ekstrem, liksom, fordi du sier nei til alkohol” (Norsk-pakistansk mann, 45)

Hvordan påvirkes ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn som praktiserer et restriktivt eller avholdende drikkemønster av alkoholbruken på arbeidsplassen? Hvordan påvirkes alkoholkulturen på arbeidsplassen når det kommer til ansatte med et restriktivt eller avholdende drikkemønster basert på religiøse eller kulturelle verdier? Kulturelt mangfoldige alkoholvaner – et uutnyttet potensiale i rusmiddelforebygging på norske arbeidsplasser, og i samfunnet?

ETNISK, RELIGIØS OG KULTURELL BAKGRUNN PÅVIRKER ALKOHOLVANENE Landbakgrunn Opprinnelseskultur og kulturen i tilflyttingslandet Familiens alkoholvaner Vennekretsens alkoholvaner Den enkeltes tilpasningsstrategier Men: Hovedtrekket er at ungdommer og voksne med muslimsk bakgrunn har et mer restriktivt drikkemønster - eller oftere er helt avholdene. Det beste er å ikke drikke, eller å drikke så lite som mulig

DATAGRUNNLAG OG METODEVALG Diskursanalytiske perspektiver Språk er et fortolkningsverktøy En alkoholliberal diskursforankring vil gi legitimitet til en spesifikk type argumenter, som kan stå motsetning til en religiøs forankring, og en forankring som betoner folkehelseperspektivet Folkehelse- og ‘arbeidsplassen som forebyggingsarena’ er viktige perspektiver å forstå studien innenfor

23 dybdeintervjuer 11 kvinner og 12 menn, fra 21 – 53 år “Synlige minoriteter” Ulike utdanningsløp Forskjellige arbeidsplasser og bransjer Høy utdanning, gjennomført i Norge

INTEGRERINGSBEGREPET Informantene bruker begrepet for å forklare hvorfor de drikker alkohol. Dette peker mot det minoritetsspesifikke i temaet. “Jeg tror ikke du kan bli ordentlig norsk hvis du ikke drikker. Det blir på en måte et mål på hvor integrert andre oppfatter deg å være” (norsk- somalisk kvinne, 25)

Majoritetens blikk avgjørende – så ‘norsk som mulig’ Gevinster knyttet til å fremstå ‘integrert’

“Før jeg går, pleier jeg å spørre meg selv: Bør jeg skåle med kundene slik at salget går i boks, fremfor å drikke Farris og bli stående og diskutere hijabspørsmål? Folk spør om så mye rart når de skjønner at jeg er muslim, så da kan det være lurt å drikke litt. Da unngår jeg for mye fokus på min muslimske bakgrunn, noe som kan bli helt feil i forhold til jobben” Norsk- iransk mann, 28

PRESS ELLER TILPASNING? “Det står at man ikke skal drikke (i Koranen), men jeg tilpasser meg litt, jeg tar en dram med gode kolleger, jeg gjør det. For å holde dem med selskap, ikke for å drikke-drikke” Norsk-pakistansk mann, 52

“Jeg har ikke det store nettverket som veldig mange andre. Og det skyldes at jeg ikke er med på de sosiale tingene som blir arrangert. Mange har et klart større nettverk, og kjenner flere innenfor bransjen enn det jeg gjør. Og når det gjelder sånne arrangementer hvor arbeidsgivere presenterer seg, og man kan stille spørsmål og vise interesse og sånt, så assosierer jeg det veldig med fest…og fyll “Jeg tenker litt på at jeg går glipp av et norsk nettverk, og i min bransje er det et norsk nettverk som er av betydning. Alkohol bygger på en måte bånd

Majoritetskulturen definerer skikk og bruk i situasjonen. Festforventningene i situasjonen er forankret i majoritetens tradisjoner og kultur (til julebord drikker vi øl og akevitt) Det tillegges positiv betydning fra de norske omgivelsene å “fremstå integrert” Negative myter om muslimer (og avholdsfolk) påvirker Arbeidslivet er en arena for sosialisering, med tildels sterk rolleforventning fra kollegaer og ledere. (Skåle med kundene?)

STRUKTURELLE FORHOLD: EGENSKAPER VED ARBEIDSPLASSEN Bransje Bedriftskultur Antall gråsoner/ alkoholkulturen på arbeidsplassen Organiseringen av arbeidet Arbeidsstokkens sammensetning INDIVIDUELLE OG MINORITETSSPESIFIKKE FORHOLD Alder Kjønn Posisjon i bedriften / grad av integrering i arbeidsmiljøet Utdanningsnivå Personlighet Individuelle alkoholvaner Grad av religiøsitet / religiøs bakgrunn Etnisk bakgrunn Akkulturasjonsnivå

KULTURELT MANGFOLDIGE ALKOHOLVANER OG FOLKEHELSE I et folkehelseperspektiv er det positivt at flest mulig ivaretar et restriktivt drikkemønster Forebygging er summen av ”alt som ikke går galt” Totalkonsumpsjonsteorien viser for eksempel at en reduksjon i totalforbruket gir en tilsvarende reduksjon i andelen alkoholrelaterte skader og sykdommer Innvandreres lave alkoholkonsum er i dette perspektivet et helsegode for norsk samfunn

LITTERATUR Amundsen, E. (2012). “Low level of alcohol drinking among two generations of non- Western immigrants in Oslo: a multi-ethnic comparison.” BMC Public Health 2012 Ezzati, R. (2011). “Alle ser på oss som utlendinger uansett. Selvbilder og andre bilder av unge menn med muslimsk bakgrunn etter 11. september” I: Eriksen, T.H og H.E Næss (red.): Kulturell kompleksitet i det nye Norge. Unipub Porsfeldt, D. (2007). “After work – himmel eller helvete? Spiritus 9/ Shultz, J.H. (2007). Ungdom og rus – innvandrerungdom møter norske rusvaner. Oslo. Universitetsforlaget Vedøy, T og A. Amundsen (2008). Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. Oversikter fra befolkningsundersøkelser. SIRUS rapport. Oslo