Etikk i veiledning Lars Gunnar Lingås, fil dr

Del I Yrkesetikk Verdigrunnlag Etisk refleksjon

Hvorfor yrkesetikk? Informere Skape indre avklaring Legitimere

Den skal informere: – utpeke fagområdet: hva kan brukere og samfunn vente seg av faggruppen? – beskrive etiske problem-områder: på hvilke områder har faggruppen bruk for etikk?

Den skal skape oppslutning – om verdier: faggruppens verdigrunnlag – om yrkesutøvelsen: faggruppens yrkesidentitet – om normene for yrket: faggruppens selvpålagte og pålagte påbud, forbud og forskrifter

Den skal legitimere gjennom kvalitet og kvalitetssikring: faglig oppdatering gjennom profesjonalitet: kunne det en gjør og gjøre det en kan gjennom sikring mot misbruk av makt og autoritet

Etiske utfordringer - ulike typer Å fremme verdier Å prioritere Å velge det minste av to onder (dilemma)

Lojalitetskonflikter Etiske problemer som følge av interessemotsetninger

Rollekonflikter Etiske problemer som følge av motstridende roller, dobbeltroller og uklare forventninger

Mål-middel-konflikter Etiske problemer som følge av motsigelser mellom målsetninger og virkemidler som er tilgjengelige eller ønskelige

Hva er verdigrunnlag? Mål (teleologiske verdier) Rettigheter (deontologiske verdier) Viktige måter å arbeide på (instrumentelle verdier)

Til dialog……… (og oppfølging ) Finn ut hva som er de offisielle målsetningene med rådgivning i skolen? Hvilke av disse målene har karakter av verdier? Hvilke rettigheter har de som mottar rådgivning? Regner du paroler om brukermedvirkning, samarbeid og effektivitet som verdier?

Etisk refleksjon GODT Grunnlagsverdier Omstendigheter/påvirkninger Deontologiske perspektiver Teleologiske perspektiver

Grunnlag Hvilke verdier angår (den konkrete) avgjørelsen? Er noen av disse verdiene i konflikt med hverandre?

Omstendigheter Hvordan er avgjørelsen påvirket av ytre forhold? Hvordan er avgjørelsen påvirket av dine tilvante måter å løse problemer på?

Deontologiske perspektiver Hva er dine motiver? (sinnelagsetisk perspektiv) Er virkemidlene i seg selv holdbare relatert til verdier? (pliktetisk perspektiv)

Teleologiske perspektiver Hvilke mål vil du oppnå? (formålsetisk perspektiv) Hva er konsekvensene på kort og lang sikt for de involverte? (konsekvensetisk perspektiv)

Del II Menneskesyn og samfunnsyn i relasjon til testing (og diagnostisering)

Markedsverdi eller menneskeverd? Økonomisk lønnsomhet Samfunnsmessig nytte Retten til samfunnsdeltakelse Meningen i å klare seg

Menneskesyn Subjektrelasjoner Fri vilje og ansvar Likeverd Objektrelasjoner Determinisme – biologismen i vinden Gradering av menneskeverd

Kategoriseringstendenser Den diagnostiske kulturs svøpe Klassifikasjonssystemer som kategorisering ”Den som har en hammer ser spiker overalt” Markedsdannelser i arbeid med mennesker Skolen som sorteringsmaskin

Testingens formål Som profesjonsbekreftelse? Som metodologisk perfeksjonisme? Som sorteringsmekanisme for et arbeidsdelt samfunn? Som hjelp til selvhjelp og egne valg? Som paternalisme?

Det instrumentalistiske mistaket Hans Skjervheims kritikk: poeisis eller praxis? Klassifikasjonssystemenes objektgjørende effekt Brukermedvirkning eller reell subjektgjøring?

Forklaringsparadigmer Demonisering/stempling Avvik Reduksjonistisk forklaring Dynamisk diagnostisering Mekanisk mestringsmodell Dynamisk mestringsmodell (Lie)

Diskrimineringsaspektet Utstøtning Filantropi Særbehandling Kompensatorisk politikk Integrering Tilrettelegging/universalisering