Dramapedagogikk Fra estetisk pedagogikk til handling Modell Fortellingen som startpunkt Andre startpunkt Arbeidsform – dramapedagogiske metoder

Kommentarer til definisjonen Fiksjon ”Dramapedagogikk er en kollektiv undersøkelsesprosess, som må inneholde en improvisert fiksjon, som oppstår når to eller flere deltagere- i et felles rom fremstiller ”som-om”handlinger, i det de bruker kropp og stemme” Kommentarer til definisjonen Fiksjon Improvisasjon som metode og arbeidsform Kollektiv Kropp og stemme 3. Hva er dramaforløp – en arbeidsform ”Begrepet er dansk. Dramaforløp innebærer arbeid rundt et gitt materiale. På engelsk omtales dramaforløp som prosess drama eller drama session. Betegnelsen dramaforløp brukes om et fast opplegg som er bygd rundt et spesielt emne eller tema som en jobber med i flere faser”

Hva vil vi gjøre som dramapedagoger? Estetisk teori-estetisk praksis-dramapedagogikk-handling Skape levende læring – et utvidet kunnskapesbegrep Både kunst og pedagogikk Eks fra mapper Både prosess og produkt Både drama og teater Både fag og metode

Hva er en helhetlig praksis Presisere det teater- og kunstbegrepet vi arbeider ut fra En teori om kunstproduksjon og prosesser knyttet til estetisk pedagogikk Teori om didaktikken

To fiksjonstyper Noen spiller og noen ser på Alle deltar; spiller, ser på og responderer

Dramatiske grunnelementer Figur Fabel Rom Tid FORTOLKNING

FRA HVA TIL HVORDAN Avhengig av hvordan vi konkret framstiller vårt fiktive univers altså det operasjonelle nivået

Register av muligheter for å bygge opp fiksjon + startpunkt * spillestil * Metodebruk Struktureringsform Drivkrefter Regler for fiksjon Rom for forhandling Strukturere på en måte som tilfredstiller deltagerne

Den dramatiske fiksjonens komposisjon(dramaturgi) Deltagerstyring Startpunkt Progresjon

Deltagerstyring noen valg Når og hvor mye innflytelse deltagerne har i forløpet Avstand mellom virkelighet og fiksjon(mot en symposk/poetisk form) Handlingsmuligheter underveis Synsvinkel

Det åpne univers Figur, fabel, rom oppstår i løpet av improvisasjonen Avhengig av samarbeid- akseptere tilbud Må ha dramafaglig erfaring Assosiativt bygd opp Forhandling og samhandling om betydning og komposisjon skjer i selve improvisasjonen.

Forts. åpne univers Krav til deltageren Deltagernes funksjoner

Det antydede univers Enkelte rammer er kjente Medbestemmelse, deltagerstyring Valg i forhold til figur, fabel, rom funksjoner

Det strukturerte univers Fastlagt konkret rom, fig, fabel Detaljert plan Medbestemmelse i forhold til figurarbeid Sikkerhet Avhengig av spenningskurve

Det tekst-styrte utgangspunkt Utgangspunkt i dramatisk tekst Veksling improvisasjon – arbeid med tekst Skape bakgrunn Ide om stykkets mulighet/ide

Vi lærer….. Etter endt improvisasjon vet vi alltid mer om det fiktive univers, figurene, fabelen vi har gestaltert/iscenasatt.

Muligheter innenfor komposisjon Veksler mellom dramatisk og teatral fiksjon Blir en forhandling om innhold i form Variere avstand mellom stoff og deltager ved hjelp av metoder, startpunkt og komp.

Ulike progresjonsmodeller Jonothan Neelands Augusto Boal Bolton/Heathcote Vise Jonothan Neelands modell