TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter 27.04.06 Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Advertisements

Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
N Y G IV – OKTOBER 2012 Erfaringer med Ny Giv-prosjektet fra Tæruddalen skole.
Alternative opplegg og mappevurdering Mappevurdering Stimulering av avansert tenking.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Skrivestien.
Leselos Metakognisjon - målretting
Veiledet lesing Mørkved skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
STASJONSUNDERVISNING
VURDERING.
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Ungdomstrinn i utvikling
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Kompetanseutvikling i regi av Høgskolen i Hedmark Prosjekt: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis.
Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark, foredrag Midtveiskonferanse Felles læreplan i norsk og aksjonsforskning Lise Iversen Kulbrandstad.
Lage en skriveplan for skolen
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Mappemetodikk.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Framtida nå – les og forstå!
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Gruppe nummer 3; Tormod, Rune, Silje, Elin og Cecilie.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Mappevurdering som metode – med utgangspunkt i norskfaget og med Classfronter som verktøy
Velkommen til Varden skole Program i kveld
Inger Langseth Rita Riksaasen Martin Meland Program for Lærerutdanning PP-tjenesten Fosen.
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Læreplanen for Kunnskapsløftet Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid med Rådgiver Ida Large, Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Jorunn Jensen,
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kunnskapsløftet og elevvurdering
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Læring og vurdering. Problemstilling ● Hva sier kunnskapsløftet om vurdering? ● Hvordan praktiseres vurdering I matematikk ved 5blå på Charlottenlund.
Grunnskole for voksne. Opplæringsloven Alle som har behov for opplæring i grunnskolefag, kan få slik opplæring gratis i sin kommune Det er mulig å få.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Systematisk Observasjon av Lesing.  Et satsingsområde for Rauma kommune og Åndalsnes barneskole fra og med høste  Vi skal skoleres og lære oss.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Kartlegging av skolens praksis. I hvor stor grad mener du at lese- og skriveopplæringen ved din skole kjennetegnes av at lærerne: 1. … motiverer og engasjerer.
MK VG2 Struktur: Stor grad av tverrfaglighet da vi jobber i prosjekter
Delmål: Å utvikle en lærende organisasjon
Foto: RiKT Innføring av læringsbrett for alle grunnskoleelever i Overhalla kommune.
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Foreldremøte 10. trinn Velkommen Roar Bjarne Kvamme.
Systematisk Observasjon av Lesing.
Tverrfaglig uke for LUT
Vurdering og undervisning
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Utskrift av presentasjonen:

TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan

Bakgrunn Andebu kommune kontaktet høgskolen i forbindelse med kompetanseløftet Bestilling: å gi grunnskolene i Andebu kommune økt kompetanse på tilpasset opplæring og mappemetodikk Pedagogikk og norsk gikk sammen FOU midler og midler fra kommunen brukt Startet samarbeidet vår 2005 Prosjektet startet høst 2006

Kilde: M.Øhra PowerPoint ”sosio- kulturelt lærings- perspektiv” Lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker

Kunnskapsløftet for alle fra høsten 2006 Nye læreplaner Kompetanseutviklings- tiltak for lærere og skoleledere Økt fokus på tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter Metodefrihet Formativ-/underveis- vurdering Økt fokus på samarbeid skole-hjem

Grunnlagsdokumentene kilde:Jorunn Jensen HiO, NOU 2002:20 F ø rsteklasses fra f ø rste klasse NOU 2003:16 I f ø rste rekke St.meld. 30 ( ) Kultur for l æ ring Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsl ø ftet. Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanse-utvikling i grunnoppl æ ringen

Utfordringer for skolene Tar tid å endre praksis Innhold i læreplaner oppfattes ulikt Stor forskjell mellom skoler når det gjelder evne til endring Skolene ikke vant til å reflektere over implementeringsprosesser i skolen Lite stabilitet politisk: ”kenguruskolen?”

Organisering Oppstart med 2 forelesningsøkter á 3 timer for alle lærerne i Andebu kommune (barnetrinnet 1-7 )  Fokus på digitale mapper  Fokus på mappemetodikk og grunnleggende norskfaglige ferdigheter Tilstedeværelse på 3 barneskoler, til sammen 30 økter à 3 timer Informasjon på foreldremøte

Forts. organisering Innhold i tilstedeværelsen  Begrepsavklaring knytta til tilpasset opplæring og mappemetodikk  Mappemetodikk eller ikke?  Å arbeide med leseopplæring i alle fag på alle trinn. Metodikk og arbeidsoppgaver  Bestillinger

Aksjonsforskning En viktig forutsetning for å forstå og endre praksis er at forskeren deltar i forskningen/praksisen. Bjørnsrud(2004) kaller dette et forskende partnerskap Likeverdige partnere som skal delta inn i fellesskapet Mål: videreutvikle og forandre praksis Innsamling av refleksjonslogger fra lærere og elever, observasjoner, praksisfortellingene Rom for refleksjon over handling

Mappemetodikk Arbeidsmappe, presentasjonsmappe Arbeider mot egne mål sammen med sine egne produkter. Prosess Egenvurdering og underveisvurdering Å jobbe med mapper krever at lærerne får en annerledes tilnærming til lærerstoffet enn det tradisjonelle Elevene får mer kontroll over egen læring, noe som ofte skaper større motivasjon

Mappemetodikk ” Mappene illustrer hva elevene har lært, hvordan de lærer og hvilken holdning den enkelte har til læring. Formålet med mappemetodikken er å engasjere elevene i egen læring, slik at de kan øve seg opp til økt selvstendighet gjennom å formulere mål og vurdere egen måloppnåelse” (Roger Ellmin, 2004:18)

1. refleksjonslogg fra lærere i Andebu ”Prosessorientert tenking. Bygge et stilas rundt eleven og gi utfordringer som ”strekker” eleven litt. Gi respons. Bli enige om ”HVA et” i undervisningen. Samle arbeider på vei til endelig produkt i en mappe med elevens egne refleksjoner og logger rundt læringsprosessen” (16 år som lærer) ”Undervisning som dokumenteres ved at elever ( og lærer velger ut arbeider elevene har gjennomført, prosjekter, tester og lignende. Innholdet i mappen blir også grunnlag for planlegging av den enkelte elevs videre ”læringsløp” (les. Tilpasset opplæring) (1 år som lærer)

Norskfaglige grunnleggende ferdigheter, med vekt på lesing Progresjon  1. Introduksjon og redegjørelse for fagbegreper på storsamling: Hva betyr det å kunne lese? Hva er viderekommen leseopplæring? Hvordan kan vi på best mulig måte arbeide med utvikling av lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag?

forsettelse: progresjon  2. Introduksjon av modellert lesing på storsamling Trinn 1Trinn 1  3. Introduksjon og gjennomgang av maler for skjemaer knyttet til kontrollert leseopplæring (strategier) på storsamling Trinn 2Trinn 2  4. Introduksjon av ”fra leseprosess til skriveprosess” på storsamling Trinn 3 Trinn 3

fortsettelse: progresjon  5. Gjennomgang på den enkelte skole av tilpasset bruk av skjemaer/strategier knyttet til modellering av lesing og knyttet til elevenes eget arbeid med leseprosessen  Skjemaer/maler knyttet til kontrollert leseopplæring i alle fagSkjemaer  6. Lærernes arbeid med leseopplæring. Evaluering hver tredje uke  Prosjektet avsluttes mai -06  Og følges opp av et nytt prosjekt -06/-07

Utfordringer ved et slikt prosjekt/til drøfting Skoleledelsens rolle Frivillighet kontra tvang Høgskole kontra praksisfeltet Organisering Veilede vs. Vurdere Nærhet vs. Distanse