Kunnskapsløftet og elevvurdering

Presentasjon om: "Kunnskapsløftet og elevvurdering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet og elevvurdering
”Konferansen Kunnskapsløftet –et felles løft” Høgskolen i Vestfold Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid med Rådgiver Ida Large, Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Jorunn Jensen, Høgskolen i Oslo

2 Rettleiingsheftet elevvurdering L 97
Forskningstema: Elevvurdering uten karakter Hvordan blir de retningsgivende forskriftene fulgt opp i skolen? Målgruppe: 7.klasse- lærere i i Vestfold Hvilke begrunnelser ligger til grunn for praksis? På hvilke områder kan HVE bidra med kompetanseheving?

3 Arbeidet med Rettleiingsheftet elevvurdering L 97
Planleggingsdager, team, skolebasert utviklingsarbeid

4 Oppfølging av rettledningen
Ingen forskrift, ikke juridisk bindende, ingen oppfølging, bør være et fellesanliggende, skole-hjem samarbeid, elevdeltakelse

5 Elevproduserte prøver
Elevgrupper lager prøver for hverandre. Morsomt og spennende. Konkurranse. Vanskelige spørsmål. Veiledning. Kriterier. Frigjøre tid.

6 Etterutdanning elevvurdering
Mappevurdering Dokumentasjon både av prosess og resultat Forholdet mellom arbeidsmappe og presentasjonsmappe? Plasskrevende? Tilbakemeldinger? Veiledning? Lystbetont, motiverende, tilpasset opplæring Mappevurdering Etterutdanning elevvurdering Ja Nei Bruker mappevurdering 8 26 3 32 Total 11 58

7 IKT og mappevurdering Praktiske og ressursmessige og muligheter og begrensninger Digital kompetanse og Kunnskapsløftet

8 Elevsamtaler Trygghet, skole-hjem, tilpasset opplæring
Fanger opp bredden i elevenes kompetanse Letter læringsmiljøet Bør bli pålagt den enkelte skole For lite forpliktende og tilfeldig

9 KUNNSKAP Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning Kunnskap er dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen Kunnskap er evnen til å tilegne seg ny kunnskap og å kunne møte og mestre nye utfordringer (Djupedal)

10 Mange kilder til kunnskap om norsk skole
TIMSS 1995 og 2003 (realfag) PISA 2000 og 2003 (15-åringer, OECD) Global Monitoring Report (Unesco) EAG (OECD) Evalueringen av R97 Differensieringsprosjektet i vgo CIVIC-undersøkelsen PIRLS (lesing 4. trinn) Norsk Matematikkråd Nasjonal og internasjonal skoleforskning PISA: Programme for International Student Assesment (Internasjonal komparativ undersøkelse OECD) PIRLS PISA 2003 Norske 15-åringer gjør det dårligere i naturfag, matematikk og lesing enn i Mest bråk, uro og sløsing av tid enn samtlige OECD-land TIMMS 1995 og 2003TIMMS (Trends in International Mathematics and Science Study) Kartlegger kunnskaper og læringsprosesser i realfagene. Fokus på læreplaner og læringsmetodikk. Lang trend i norsk læringsideologi som kan bidra til for liten vektlegging av de resultatene som måles i TIMMS og PISA, Skarheim PIRLS: leseundersøkelse på 4. trinn PISA/TIMSS 2003 Stor tilbakegang i matte og naturfag for 4. og 8.klasse fra 1995 – 2003 Tilbakegang i matte, naturfag og lesing for 15-åringer fra 2000 – 2003 Norske lærere har generelt høyt utdanningsnivå og deltar mye i EVU Norske lærere har lite fordypning i sine undervisningsfag og har lite relevant EVU Elevene arbeider mer på egen hånd enn i andre land Leksene følges mindre opp enn i andre land God tilgang på IKT – men brukes lite Elever, lærere og rektorer rapporterer om mye bråk, uro og sløsing med tid (mer enn i alle andre land) Norske elever synes de har mindre utbytte av skolegangen enn elever i andre land

11 Mye er bra! Store ressurser God tilgang til utdanning
Høyt utdanningsnivå Som regel godt læringsmiljø: Høyere trivsel og mindre mobbing enn i mange andre land Godt læringsutbytte for mange Små forskjeller mellom skoler Gode demokratikunnskaper Flinke i engelsk Høy kvalitet/god rekruttering innen kunst/kultur og praktisk-estetiske fag Mye utviklingsarbeid pågår nå!

12 Mange elever med svake faglige resultater
Men mye kan bli bedre! Mange elever med svake faglige resultater Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn Svak progresjon i vgo Bråk og uro Svake læringsstrategier For lite tilpasset opplæring Stadig svakere faglige resultater (PISA/TIMSS 2003)

13 Grunnlagsdokumentene
NOU 2002:20 Førsteklasses fra første klasse NOU 2003:16 I første rekke St.meld. 30 ( ) Kultur for læring Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet. Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanse-utvikling i grunnopplæringen NOU 2002:20Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Kunnskapsløftet er regjeringen store satsing for kompetanseheving i grunnopplæringen. Det er i stortingsmeldingen lagt stor vekt på å utvikle skoler til lærende organisasjoner.

14 Rammer for grunnopplæringen
Generell del beholdes fra L97 "Broen” i L97 erstattes med ”Prinsipper og rammer for opplæringen” En fjerde del om elevvurdering? Timetallet på barnetrinnet utvides: Tre timer, fem timer og fire timer Større fleksibilitet: 25 % Bedre sammenheng mellom barnehage, skole og videregående Læreplanverk for et 13. årig opplæringsløp " - ny del II på høring til Kunnskap, mangfold, arbeidsglede, mestring og fellesskap Kunnskapsløftet er regjeringen store satsing for kompetanseheving i grunnopplæringen. Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre – slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målet er å gjøre grunnopplæringen bedre i stand til å møte utfordringene i kunnskapssamfunnet. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. For å gi elevene og lærlingene bedre tilpasset opplæring vil det blant annet bli satt i verk omfattende kompetanseutviklingstiltak for skoleledere, lærere og instruktører. Det er i stortingsmeldingen lagt stor vekt på å utvikle skoler til lærende organisasjoner. Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil satse på stryking av fellesskolen ved å satse på kvalitet og mangfold i en skole for alle. Han legger et bredt kunnskapssyn til grunn for sitt arbeid framover: Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:  Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet. Grunnlagsdokumentene er: St.meld. 30 ( ) Kultur for læring og Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet. Kultur for læring Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen St.meld. nr. 30 (2003 – 2004) Kultur for læring ble behandlet i Stortinget 17. juni 2004, jf. Innst. S. nr. 268 ( ). Stortingsmeldingen omfatter hele grunnopplæringen, og departementet fremmet i meldingen forslag til endringer i grunnopplæringens innhold. I all hovedsak fikk forslagene tilslutning i Stortinget. Endringene skal nå realiseres gjennom en ny, omfattende reform av hele grunnopplæringen; Kunnskapsløftet. Gjennomføringen av reformen krever en målrettet innsats på alle nivåer i opplæringssystemet over flere år. Tilpasset opplæring for hver enkelt elev og lærling Nye læreplaner med klart definerte kompetansemål Større vekt på grunnleggende ferdigheter Større vekt på lokal frihet Å nå disse målene forutsetter kompetanseutvikling for skoleeiere, lærere og instruktører i lærebedrifter. Skoleeiere og skolene må selv ta ansvar, skal selv legge planer og prioritere. Overordnete prinsipper: likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Likeverd: Fortsatt rett til spesialundervisning Nasjonal satsing på tilpasset opplæring Plan for å styrke minoritetsspråklige elevers ferdigheter Programfag på ungdomstrinnet: Fordypning og praktiske aktiviteter Praktisk og teoretisk matematikk i vgo Praktisk 2.fremmedspråk

15 Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Generell del (Del I) Prinsipper og rammer for opplæringen (Del II) (med Læringsplakaten) Læreplaner for fag (Del III) Del IV? Generell del fra 1993 Prinsipper og rammer ( fra Kunnskapsdepartementet) NB! Læringsplakaten er ikke på høring: Læreplaner for fag (Del III) Både grunnskole og videre- gående opplæring. Fag- og timefordeling Opplæringens mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Danningsperspektivet Nytteperspektivet kommer til uttrykk i kompetansemålene. Ordbruk – Hernes språk – gammelmodig språkbruk Vi skal ruste barn og unge – overføring av kunnskaper?+ Læreplanens generelle del: utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen. Inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. Det meningssøkende Det skapende Det arbeidende Det allmenndannende Det samarbeidende Det miljøbevisste Det integrerte menneske Læringsplakaten - Clemet språk? – Er gitt signaler om at skal endres fra den rødgrønne regjeringen Kunnskapsminister Øystein Djupedal skal sette sitt preg på læringsplakaten Prinsipper og retninger i L97 – Sosial kompetanse og læringsstrategier som grunnleggende ferdigheter Det meningssøkende, Det skapende, Det arbeidende, Det allmenndannende, Det samarbeidende Det miljøbevisste, Det integrerte menneske Fag- og timefordeling er angitt for hovedtrinn i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring. Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som angir de sentrale innholdskomponentene i faget.

16 Læreplaner for fag Formål Hovedområder Timetall Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål (2., 4., 7. og 10. årstrinn, Vg1, Vg2, Vg3) Vurdering i faget.

17 Vurdering Vurdering i det enkelte fag -sluttvurdering og underveisvurdering Formell vurdering uten karakter? Nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk Avgangsprøver, lokalt og sentralt gitte Elevundersøkelsen/Elevinspektørene

18 Læringsstrategier Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier

19 Elevmedvirkning (også elevvurdering)
Skolen og elevbedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltagelse i demokratiske prosesser - (også elevvurdering)

20 Soria Moria erklæringen:
Regjeringen vil gjennomgå dagens system for elevvurdering, herunder eksamen og prøveformer. Vi vil videreføre eksamen og karakterer i ungdomsskolen og i den videregående skolen, men i tråd med utviklingen av nye undervisningsformer vil det også være nødvendig å vurdere nye evalueringsformer.

21 Vi vil derfor forberede og videreutvikle evalueringsformer i grunnskolen, slik at elevene får gode, relevante og individuelt tilpassede tilbakemeldinger Vurderingen må i større grad bli en integrert del av læringsarbeidet til elever og lærlinger.

22 Vurdering, tilbakemelding, veiledning og læring er nært knyttet sammen.
Vi står overfor klare utfordringer, enten det gjelder vurdering uten karakter av elever i grunnskolen eller fastsetting av standpunktkarakter i den videregående opplæringen

23 Det eksisterer ulike standarder ved ulike skoler
Evalueringen av Reform 97 viser at vi har hatt en usikker praksis for vurdering og tilbakemelding til elevene i grunnskolen Det eksisterer ulike standarder ved ulike skoler Vurdering blir for lite brukt til videre læring ”Prestasjoner avgjør ikke karakterene”

24 Karakterskalene for grunnskole og videregående opplæring samordnes.
Elevene skal vurderes i henhold til de kompetansemålene som framgår av de nye læreplanene for Kunnskapsløftet. Karakterskalene for grunnskole og videregående opplæring samordnes. Karakterskalaen: 1 -6

25 Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing fra 2. trinn
Nasjonale prøver: Høsten 2007 Regning, norsk engelsk 5. og 8.trinn Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing fra 2. trinn skoleåret Formål: Kartlegge elevens grunnleggende ferdigheter slik de er beskrevet i læreplanen Grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere, på regionalt og nasjonalt nivå

26 •Forskrift til Opplæringslova –høringsfristen var 15.01
Aktuelt nå •Forskrift til Opplæringslova –høringsfristen var 15.01 •Omtale av vurdering •Vurderingskriterier (nasjonale/lokale)

27 •Kriteriebasert vurdering
–konkretisering av kompetansemål for å sikre felles nasjonal forståelse av måloppnåelse •Sammenheng i vurdering –ulike vurderingsformer har ulike formål

28 Vurderingskriterier •Beskriver hva en elev mestrer når han/hun for eksempel har høy eller lav kompetanse i faget som helhet På et bestemt trinn. •Hva kjennetegner en elev med høy eller lav kompetanse i matematikk på 7. trinn? Hva mestrer disse to elevene ulikt?

29 •Hensikten med nasjonalt gitte vurderingskriterier er at
•Utdanningsdirektoratet utvikler vurderingskriterier i fire fag for å prøve ut om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier. •Hensikten med nasjonalt gitte vurderingskriterier er at

30 –bidra til likeverdig og rettferdig vurdering av elevene
læreren skal kunne –bidra til likeverdig og rettferdig vurdering av elevene –støtte arbeid med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering –styrke vurdering av den enkelte elev underveis –Sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet –fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte

31 Et sammenhengende prøve-og vurderingssystem
Tiltak Formål Diagnostisk materiell •Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ-og skolenivå Karakter-og lærings-støttende prøver •Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre.

32 Veiledningsmateriell
•Synliggjøre hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan utnytte systemet pedagogisk Nasjonale prøver •Kartlegge elevenes kompetanse i grunnleggende ferdigheter •Grunnlag for kvalitetsutvikling på lokalt og nasjonalt nivå Avgangsprøve og eksamen/fag-og svenneprøve •Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner(avtakere) om den kompetansen den enkelte elev/lærling har oppnådd.

33 Internasjonale studier
•Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land •Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming

34 Prøveformer og eksamen
•St.meld.30: …behov for en gjennomgang av eksisterende prøveformer og eksamensordninger på ulike trinn og i ulike fag, både nasjonalt, regionalt og lokalt