Norsk arbeidsliv – ti år etter østutvidelsen De Facto – Roar Eilertsen Faglig konferanse Nei til EU,
Et tredelt arbeidsliv Rapportens hoveddeler: 1.Utviklingen i arbeidsinnvandring siste 10 år 2.Utfordringer i fire utvalgte bransjer – Pleie- og omsorg, transportbransjen, anlegg og fiskeri 3.Bemanningsbransjens rolle – tredelingen 4.EØS-avtalens betydning og rolle
Situasjonen Fritt arbeidsmarked med enorme lønnsforskjeller
Situasjonen Fritt arbeidsmarked med enorme forskjeller i arbeidsløshet
Situasjonen Sterk vekst i innvandrerandelen i norsk arbeidsliv
Situasjonen Særlig sterk vekst fra Øst-Europa
Ikke bosatte 2008K42009K42010K42011K42012K42013K4 Sysselsatte Norden ellers Vest-Europa ellers EU-land i Øst-Europa Øst-Europa ellers Nord-Amerika, Oseania Asia Afrika Sør- og Mellom-Amerika Statsløse og uoppgitt
Polakker ikke fast ansatte Bygg og anleggRenholdAnnet Fast ansatt Midlertidig Illegal Sum100
Høy andel innvandrere i mange bransjer BransjeAlleInnv.% Rengjøringsvirksomhet Serveringsvirksomhet Overnattingsvirksomhet Utleie av arbeidskraft Annen landtransport med passasjerer Arbeidskrafttjenester Produksjon av nærings- og nytelsesmidler Tjenester tilknyttet eiendomsdrift Oppføring av bygninger
Vekst i helse- og sosialsektoren
Eksempel 2: Godstransport
Fiskeindustrien * Opus Balticum er et firma som leier ut arbeidskraft. I fjor leide de ut 400 utenlandske arbeidere til norske bedrifter. Bedriften tjener i gjennomsnitt kr i året for hver utenlandske arbeider de leier ut. Av dette blir bare kr utbetalt til arbeiderne. * I tillegg får arbeiderne dekket kost, losji og hjemreise. Men hvem er det som innkasserer husleien? Jo, det er Opus Nor, som er morselskap til Opus Balticum og som har samme leder. I et toetasjes hus i Herøy er 16 arbeidere innkvartert. Hver av dem trekkes kr. i måneden i husleie. Samlet inntekt på dette huset er altså vel kr i måneden.
Eksempel: anlegg
Bakgårdsfirmaer?
Bemanningsbransjen vokser
Bemanningsbransjen struktur
Bemanningsbransjen Vikarbyrådirektivet førte ikke til mindre utleie – I 4. kv 2013 var ca arbeidstakere leid ut fra bemanningsforetakene. Ca var på korttidsopphold fra andre land. – På årsbasis var det ca på korttidsopphold i Norge, ca var tilknyttet bemanningsbransjen; 50 % økning fra 2010 – Antallet bemanningsselskaper økte fra ca 200 i 1999 til i 2014 – tilknyttet NUF-er og småselskaper
Bemanningsbransjen Likebehandlingen undergraves: – Prisene økte ca 5 % i 1. kv – Innenfor allmenngjorte områder: Minstesatsene brukes før og etter – Ett lønnsnivå for østeuropeere, ett for T/D/S og ett for norske = likebehandling?? – «Ansettelse uten garantilønn» – Østeuropeere trekkes kr for bolig
Bemanningsbransjen Fra innleie til underentreprise hos «de store» Enda mer innleie hos underentreprenørene – Hvor det ikke er tariffavtaler – Hvor likebehandling er ukjent, i beste fall allmenngjorte minstesatser Innleien bryter med kravene om tariffavtale og avtale med tillitsvalgte – Arbeidstilsynet gjør ingen ting
Bemanningsbransjen Innleie og bruk av underentreprenører undergraver lærlingeordningen – Hvert år avlegges det bare halvparten så mange fagprøver som nødvendig for å møte fremtidas etterspørsel – Peab Bygg Oslo har drøyt 100 egne bygningsarbeidere. Har ikke tatt inn en eneste lærling verken i 2013 eller 2014
EØS Negative virkninger av EØS-avtalen store, seriøse bedrifter og offentlige virksomheter bruker utenlandsk arbeidskraft til å presse ned lønns- og arbeidsbetingelsene; bl.a. gjennom undergraving av likebehandlingsprinsippet og fiktiv bruk av underentreprenører der hvor tariffavtaler ikke er allmenngjort arbeides det ofte på hjemlandets, eller markedets, vilkår (= sosial dumping) arbeidslivskriminaliteten har fått et omfang som truer hele det seriøse arbeidsmarkedet, og både sysselsettingsgrad og organisasjonsgrad er på vei nedover i Norge.
EØS og bemanningsbransjen Inn- og utleie kan bare innskrenkes i lover og forskrifter hvis det begrunnes i «allmenne hensyn, mv» Tariffbestemmelser som begrenser inn-/utleie må også begrunnes i «allmenne hensyn, mv» Dommen i Finland: «Kompetent myndighet» skal kontrollere om restriksjonene er innenfor ESAs brev til norske myndigheter Efta-domstolen avgjør
EØS Norske lover og regler må være innenfor EØS- retten: Allmenngjøringen under press – Utstasjoneringsdirektivet som maksimum: Bare minstesatser kan allmenngjøres – EØS driver frem et todelt lønnsregime og press mot norske tariffsatser – EFTA-domstolen provosert av verftsdommen, men HR presiserer at den «er innenfor EU-retten» – ESA kan angripe tariffavtalebestemmelser
EØS begrensninger Pensjon: – Ikke en del av utstasjoneringsdir. «harde kjerne» – Pensjon kan ikke allmenngjøres – Partene kan avtale pensjon – myndighetene kan ikke sette det som vilkår
EØS – offentlige innkjøp Norge presset til å bryte ILO 94 – ESA mente lovendringen i 2008 var i strid med EØS-retten – krevde endringer – Den rødgrønne regjeringen bøyde unna: Fra tarifflønn / «normal lønn for sted og yrke» til kun tariffavtalenes minstesatser for lønn – Ikke lov å kreve tilsvarende pensjonsavtaler – Regjeringen godtok at EØS-retten skal overordnes ILO-forpliktelsene
Tiltak: Ut av EØS Arbeidstillatelser basert på tilbud om jobb på norske lønns- og arbeidsvilkår Det offentlige må bare kjøpe fra firmaer hvor det er tariffavtale – ILO 94 Opprettholde begrensningene på midlertidige Grenser for innleie og reell likebehandling ved innleie