Sosial dumping Hvordan bruke det fagligpolitiske samarbeidet for å iverksette tiltaksplaner mot sosial dumping.

Presentasjon om: "Sosial dumping Hvordan bruke det fagligpolitiske samarbeidet for å iverksette tiltaksplaner mot sosial dumping."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosial dumping Hvordan bruke det fagligpolitiske samarbeidet for å iverksette tiltaksplaner mot sosial dumping.

2 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven)
25 års jubileum Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) § 1.Lovens formål Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.

3 «Såkalt sosial dumping»
Høyres John G. Bernander definerte for eksempel sarkastisk «såkalt sosial dumping» som «faren for at arbeidstagere fra europeiske lavkostland skulle kunne ta arbeid her til gunstigere betingelser enn norsk arbeidskraft kan tilby. Pål Atle Skjervengen fra Fremskrittspartiet sa det slik: – «Sosial dumping» er en oppkonstruert og svært søkt problemstilling innenfor EØS. (…)  Dersom arbeidstagere fra andre EØS-land likevel kan bidra til å presse kostnadsnivået i Norge ned ved å jobbe til litt lavere lønn, ser jeg på det utelukkende som en fordel.[1]

4 Sosial jumping

5 HVA ER SOSIAL DUMPING? Opprinnelig: Utenlandske arbeidstakere blir gitt lavere lønn enn norske kolleger for å utføre den samme jobben. I våre områder er områdene helse og omsorg og renhold spesielt utsatt for sosial dumping. Social dumping er den praksis som markedsaktører anvender for at underminere eksisterende arbejdsmarkeds- og sociale reguleringer med henblik på at opnå komparative fordele, og hvori de kan blive støttet af regeringer og andre aktører. VALGKAMP

6 Mange former for sosial dumping
· Utenlandske arbeidstakere jobber betydelig mer enn det som er tillatt. · I strid med utlendingsforskriften avlønnes ikke ”tredjelandsinnvandrere” i samsvar med tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. · Utbetalt lønn samsvarer ikke med det som er avtalt lønn. · Utenlandsk arbeidskraft som kommer til landet som ”spesialister” har ikke slik kompetanse. Omgåelsene har bl.a. ført til at svært dårlig arbeid er blitt utført samtidig som ansattes helse og liv er blitt satt i fare. · Arbeidsinnvandrerne tilbys boforhold som er langt under regelfestet standard. · Innvandrere tør ikke fagorganisere seg, eller motsette seg overtidsjobbing av frykt for å miste jobben. · Utlendinger etablerer seg som ”selvstendig næringsdrivende” men arbeider i et ansettelsesliknende forhold, i den hensikt å forhindre at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde.

7 De rødgrønnes politikk mot sosial dumping
Tre tiltakspakker, delvis vellykket Endringer i lov og avtaleverk Styrket tilsyn og håndheving Informasjon, veiledning og samarbeid Erfaring – ikke nødvendigvis mangel på reguleringer, men mangel på etterlevelse

8 Nye utfordringer rundt organisering av arbeidslivet
Bedre organiserte kriminelle miljøer innen trafficking og hvitvasking Mangler rekruttering nasjonalt til bransjer og yrker Dehumanisering – arbeidskraften blir en vare

9 «Min virksomhet må ofte konkurrere mot bedrifter som har et lavere kostnadsnivå, fordi de driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter.»

10

11 Oslo- modellen (Foto: ByggCamp)

12 Øke etterspørselen etter faglært arbeidskraft/gjøre det mer attraktivt å ta en yrkesutdanning
minst 50 % faglærte ved utførelse av oppdrag for Oslo kommune innen bygg, anlegg og andre risikoutsatte områder. Og det stilles krav om minimum 10 % av utførte arbeidstimer på fagområder med klart definert behov for læreplasser skal være utført av lærlinger. Leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning. .

13 Fremme sikkerhetskultur og et seriøst arbeidsliv
Krav om at de som utfører kontraktsarbeid for Oslo kommune i all hovedsak skal være fast ansatt hos leverandørene. Krav om at bruk av innleid arbeidskraft, herunder bemanningsbyråer, skriftlig skal godkjennes av oppdragsgiver på forhånd. Krav om arbeidskontrakter som sikrer tarifflønn mellom oppdrag i kontraktsperioden Krav om at leverandør og underleverandører (herunder bemanningsselskap) plikter å ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølovgivning, allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.

14 For å sikre kontroll Krav om at nøkkelpersoner i prosjektet forstår og kan gjøre seg godt forstått på norsk Krav om HMS-kort fra første dag Krav om at lønn, oppgjør og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører, innleide og selvstendige oppdragstakere skal utbetales til den enkeltes konto i bank. Rett til innsyn i alle leverandørens forhold som har betydning for oppfyllelse av kontrakten Begrense til kun ett ledd med underleverandører under hovedleverandør som klar hovedregel Kreve kontinuerlig overføring av leverandøropplysninger til et elektronisk kjernesystem for oppfølging av leverandører og underleverandører.

15 Oppfølging | Analyse | Rapporter
HMSREG samler passeringsdata fra mannskap og informasjon om leverandørene Adgangskontroll/ rondell på byggeplass Registreringsboks App for mobil HMS-kort / HMS-kort Leverandørinformasjon fra Enhetsregisteret Registreringer inn og ut på oppdrag med HMS-kort Leverandørregister bygg og anlegg Kobling mot andre offentlige registre Oppfølging | Analyse | Rapporter

16 Når styringsinformasjonen er tilgjengelig for alle parter gir det resultater
%

17 6 prosent kommer fra Oslo vest
Vi overtok et yrkesfagsproblem 1 av 5 søker yrkesfag 6 prosent kommer fra Oslo vest 56 prosent gjennomfører

18 Oslomodellen 2.0 Oslomodellen krever:
10 prosent av alle arbeidstimer utføres av lærlinger 50 prosent av alle ansatte fagarbeidere Fast ansettelse Dette vil gi et sug etter fagarbeider i Osloområdet Arbeidsledige unge Drop outs fra skolesystemet

19

20

21 Hva bør må et anskaffelsesreglement inneholde
Ansettelsesform/innleie Antall leverandørledd Krav om fagbrev Bruk av underentreprise, innleie og enkeltpersonforetak Krav om språk Krav om lærlinger Rapporteringskrav/ fullmaktskrav Særskilt om lønn Utbetaling av lønn Yrkesskadeforsikring HMS-kort og elektronisk mannskapsoppfølging Medlemskap i StartBANK Bestemmelser om dagmulkt/reaksjoner/ heving av kontrakt. Særlig om tilbyders plikter vedrørende lønns- og arbeidsforhold ILO-konvensjon nr. 94 Brudd på bestemmelsene i modellen Revisjon

22 Interkommunalt samarbeid

23 Styrking av kontrollarbeidet
Avtale mellom Sykehusbygg HF og LO – en avtale om såkalt LO-koordinator ved større byggeprosjekter.

24 Kampen mot bemanningsbyråene

25 Ressurser Forbundsregion og kompetansesentra
Samfunn, omstilling, seksjonene LO (Samak)

26 Samaks oppsummering Fagbevegelsen har hatt suksess med:
o Å sette sosial dumping på mediedagsorden o Å få forhandlet tiltak mot sosial dumping inn i overenskomstene o Å få politiske vedtak om mer regulering og økt kontroll o Å ha tospråklige tillitsvalgte/ansatte og utgi materiell på flere språk Fagbevegelsen har hatt utfordringer med: o Å samarbejde med fagforeninger i Øst-Europa o Å organisere de utstasjonerte arbeiderne

27 Samaks visjon for framtida
Når det nordiske arbeidslivet utfordres på grunnleggende vis, vil vi ta tre grep: 1. Et historisk kompetanseløft på arbeidsmarkedet. Bedriftene må møte endringer ved å styrke de ansattes kompetanse, ikke ved å skifte dem ut. Bare slik kan vi møte ny teknologi uten å drive inn i et løsarbeidersamfunn. Kompetanseløftet må utvikles i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, og være en del av omstillingen til et grønt næringsliv. 2. Handlingsplaner mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i alle nordiske land. Vi kan ikke tillate at sosial dumping sprer seg utover Norden. Det taper arbeidstakerne på, men også de seriøse, gode arbeidsgiverne. Kampen mot sosial dumping krever mange tiltak og systematisk innsats. 3. Et krafttak for det organiserte arbeidslivet. I deler av arbeidslivet svekkes organisasjonsgraden. Både bedrifter og arbeidstakere må være organisert. Ellers svikter ikke bare arbeidslivet, men hele den nordiske modellen. Derfor er denne innsatsen en samfunnsoppgave, hvor også myndighetene må ta ansvar.