Framtidas kompetanse Problemstillinger

1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser for opplæringen? Hvilken kompetanse må barna utvikle i barnehage og skole for å møte og bygge framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hva kreves av framtidas barnehage og skole for å utvikle den brede kompetansen som er nødvendig?

2 Arbeidsformer i barnehage og skole Hvordan utfordrer ansatte og ledere etablerte modeller og arbeidsmåter i barnehage og skole og tester ut nye? Hvordan kan kommunens kunnskap om innovasjon få relevans for profesjons- og skoleutvikling?

3 Et digitalisert samfunn Hvordan kan skolen bruke teknologien til å styrke elevenes kompetanse? I hvilken grad brukes IKT som pedagogisk verktøy for å variere og tilpasse undervisningen? Hvilke strategier for bruk av IKT i undervisningen har kommunen, og hva omfatter en slik strategi?

4 Samarbeid om framtidas kompetanse Ansatte, foreldre, barn og unge, ledere, kommune og fylkeskommune, frivillig sektor, arbeidsliv er alle aktører som er med å utvikle framtidas barnehage og skole. Hvordan samspiller kommuner og fylkeskommuner med medarbeidere og andre aktører i sin styring og ivaretakelse av ansvar for barnehage og skole?

5 Barnehage og skole – et helhetlig utdanningsløp? Dersom barnehage, skole og arbeidsliv etterspør kreativitet og problemløsning, sosial og emosjonell kompetanse og evne til samarbeid: Hvordan kan kommuner og fylkeskommune legge til rette for et livslangt lærings- og utviklingsløp med gode overganger? På hvilke områder er det viktigst å se barnehage og skole i sammenheng?

6 Lek og læring i barnehagen Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal være ferdig i løpet av Hvordan bør rammeplanen formes for å bli et godt styringsverktøy for kommunene? Hvordan kan rammeplanen bli tydeligere på hva barna skal lære og samtidig ta barndommens egenverdi på alvor?

7 Lokalt ansvar for den helhetlige kompetansen Norge har nasjonale læreplaner og et kvalitetsvurderingssystem som forutsetter lokal konkretisering og tilpasning. Hvordan kan skoler og kommuner arbeide for å sikre at tverrfaglig og fagovergripende kompetanser får oppmerksomhet i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning?

8 Komplekse utfordringer krever mobilisering av helhetlig kompetanse Mange tiltak har vært satt inn de senere årene for å fremme balansen mellom praksis og teori i opplæringen. Hvordan kan opplæringen bidra til at elevene utvikler hele sin kompetanse og unngå en ensidig vektlegging av teori og det kognitive? Hvordan kan opplæringen bidra til økt status for yrkesfaglige utdanningsprogram?

9 Karriereveiledning for framtidas kompetanse Hvordan utvikle karriereveiledning som har som mål å gjøre den enkelte til sin egen karriereplanlegger? Hvilke grep må tas for at selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til egne muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger skal bli del av barn og unges kompetanse?