LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud. 2014.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Lungekreft og prognose
Advertisements

Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Palliativ behandling i vår region Samarbeid mellom sykehus, kreftsykepleiere, hjemmesykepleiere, sykehjem og leger Anette Fosse Allmennlege og sykehjemslege.
Bakgrunn for stillingen
Rettigheter og muligheter for pasienter og pårørende
Eli Kjøren, kreftsykepleier, Palliativt team NLSH
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
Mot til å møte Det gode møtet.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Frednes Lindrende Enhet
FRANSISKUSHJELPEN ‘Hjelpe, lindre og være tilstede
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Trygghet og tillit ved livets slutt
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKTSTILLING KOMPETANSEKOORDINATOR Mars 2010
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
Historikk og organisering
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Scandinavian Sarcoma Group
DE SISTE DAGER OG TIMER.
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Registrering av aktivitet for å sikre utførelse og dokumentasjon av tiltak.
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering 12-Kommunesamarbeidet i Vestfold.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Stange kommune Ottestad helse- og omsorgssenter
Hva skjer? Utviklingssenter for sykehjem i Østfold
Kartlegging av symptomer ESAS
Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune
informasjon fra Haugesund kommune1 Bjørgene omsorg- og utviklingssenter.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
De siste timer og dager Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
MYELOMATOSE OG PALLIASJON Palliasjon er en tverrfaglig, helhetlig og aktiv behandling av pasienter med alvorlig sykdom. Palliasjon er en tverrfaglig, helhetlig.
Ingen ting om meg - uten meg! 1 ​ Nasjonal informasjonskampanje -for og med helsearbeidere.
En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Sebastian von Hofacker / Grethe S. Iversen Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion.
Forberedende samtaler
Palliativ behandling -Fastlegens rolle og tanker om god samhandling
Arbeid, skole og studier – viktige arenaer i kreftrehabilitering
”I pasientens fotspor”
Lindrende behandling ved livets slutt
Lege i liv og død Til refleksjon
Likeverdig tjeneste i palliasjon
Etiske utfordringer i livets sluttfase
økt grunnbemanning og ansvarliggjorte medarbeidere for økt nærvær
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Voksne for Barn Voksne for Barn 2013 Hvem er Voksne for Barn? voksne som bryr oss om barn ideell medlemsorganisasjon etablert i 1960 fremmer.
TID Hva er TID? Kort introduksjon av modellen
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Sammen for lindring Prosjektgruppe / Arbeidsgruppe A
Utskrift av presentasjonen:

LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud. 2014

Prosjekt plan med kriterier for prosjekt Medikamentskrin Refleksjon Pårørendekonvolutt Samarbeid med andre

Hva er Lcp?  En tiltaksplan og verktøy til benyttelse i palliativ fase (de siste levedager)  Standardisert skjema og en systematisk tilnærming til døden  Internasjonalt anerkjent kvalitetssikring av omsorg til døende og deres pårørende  Hensikten er å bedre symptombehandling av palliative pasienter  Er fleksibel i bruk – anvendes i sykehus og i kommunehelsetjeneste  Kan benyttes ved alle forventede dødsfall  Diagnoseuavhengig  Fleksibel - uavhengig av oppholdssted  Sikrer dokumentasjonsrutiner og bevissthet hos alle personalgrupper  Omdiskutert – ikke «norsk» navn og faglig omdiskutert

 Verktøy som støtter opp om god pleie og omsorg til døende og deres pårørende  Et hjelpemiddel og ikke en erstatning for noe annet  Ved kunnskapsøkning via LCP kan optimal behandling gis  Dette fordrer kunnskap, kompetanse, empati og engasjement hos alle involverte parter  Kan bedre kvalitetssikring, men kan ikke være bedre en de som bruker den!  Tas i bruk når pasienter er diagnostisert som døende, og det forventes at døden kan inntreffe i løpet av dager eller timer  Erstatter all annen dokumentasjon og er den eneste skiftelige rapport som benyttes

Palliativ kultur kjennetegnes ved: Helhetlig tilnærming til den alvorlig syke og døende pasiente og hans/henns pårørende Respekt for pasient, pårørende og medarbeidere, med fokus på pasientens beste Aktiv og målretta holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer

Se til Vestfold  Nettverksarbeid og kompetanseheving innen lindrende har vært et satsingsområde siden oppstart av Undervisningssykehjem i  Undervisningssykehjemmet i Vestfold fikk i 2010 tilskuddsmidler til å gjennomføre et kompetanseprogram i lindrende behandling og omsorg. Dette avdekket mangelfull dokumentasjon på områder som dekker pasientens behov og tilstand i livets sluttfase.