Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.

Presentasjon om: "Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø

2 Etikk og Kommunikasjonstrappe
Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Etterpå Pasient og pårørende – ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død

3 Løgstrup. Den etiske fordring.
Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, en opplagthet man får til å visne, eller som man vekker, en lidelse som man fordyper eller lindrer. Men det kan også være mye, slik at det simpelthen står til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke.

4 Hvor dør vi 2011?

5 1911 2011 Levealder 49 år 30 % døde før alder av 20 år
Levealder 49 år 30 % døde før alder av 20 år Alle familier erfaring med dødsfall hjemme Liket var hjemme til begravelsen Levealder over 80 år Vi tok livet av døden Den flyttet inn på institusjon Barn og voksne har sjelden eller aldri opplevd at farmor døde hjemme Få har sett et lik

6 Informert samtykke Pasienter med samtykkekompetanse
Forklar utrednings- og behandlingsalternativ Innhent informert samtykke Pasienten avgjør hvilket alternativ han ønsker Vi avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig

7 Alvorlig syke og døende Spørsmål
Hvilken informasjon har du fått om sykdommen/ situasjonen? Er du engstelig for hvordan det vil gå med dine barn? ......Si mer om det..... Jeg vil gjerne snakke åpent med deg om tiden du har fremfor deg......?

8 Formidle dårlige nyheter
Tid/ tillit/ rom/ basal vennlighet Aldri samtaler om pasienten uten pasienten Unntak: bevisstløs, dement, døende Optimalt: Lege og en pleier Senest i 3. setningen hovedbudskapet Pause/ avvent reaksjoner, følelser, spørsmål Stopp når det er nok og avtal neste samtale

9 Formodet samtykke Pasienter uten samtykkekompetanse
Pårørende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten Utfordringen er formodet samtykke Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? De pårørende er sentrale informasjons- kilder til formodet samtykke Også: personale, lege, vennner Mitt Livstestamente, Formynder

10 Palliativ Care = Omsorg ved livets slutt
Smerte og symptomlindring Kommunikasjon Etikk Kropp, psyke, sosialt, sjel Døden som en del av livet Ritualer og sorg Pasient og pårørende Hjemme Sykehjem Sykehus Uavhengig av alder og diagnose Tverrfaglig teamarbeid Husebö, Klaschik. Palliativmedisin Eide Forlag 1998

11 Symptomlindring – de siste dager og timer Alle medikamenter kan administreres subcutant,
Indikasjon Dosering Døgndose i parentes! Morfin Smerte, dyspnoe 5-10-? mg hver 4. Time (30 – 60 - ? mg) Scopolamin Dødsralling, sekret, ileus mg inntil x 4 (0.6 – 2.5 mg) Haldol Kvalme, forvirring, delir 0.5 – 2.5 mg x 2 ( 1 – 5 mg) Midazolam Dormicum Panikk, angst, uro 2.5 – 5 mg inntil x 4-6 (5 – 10 - ? mg) Novalgin Smerte/ feber 0,5 – 1g

12 Gro 89 år, helt dement, hjertesvikt Pasient på sykehjemmet siste 3 år
Tiltagende appetittløs og sengeliggende To måneder siden: akutt hjertesvikt Sykehus 9 dager: hjertesvikt bedre Tilbake til BRKS: Slapp, sengeliggende Sønn på hjemstedet, datter i Tromsø

13 NILS – død 46 år siden GRO 89 OLA – DØD 8 ÅR ELISABETH - 52 LARS 66
Døde 59 år siden LARS 66 PETRA - 26 NILS 41 OLA - 24 Vibeke 39

14 Gro får pånytt hjertesvikt
Sønnen Lars kontaktes Vi forklarer at Gro er døende Han mener hun må få være på sykehjemmet Vi også Datteren Elisabeth ringer og forlanger at Gro sendes til sykehus Hva gjør vi?

15 Tre gode spørsmål Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? (Formodet samtykke) Hva er ”et godt liv” for mor? (Induksjon) Du er veldig glad i mor, ikke sant?

16 Plan for Omsorg ved livets slutt
Gro Nilsen lider av langt fremskritt demens og alvorlig hjertesvikt Ved alvorlige, livstruende komplikasjoner skal hun ikke innlegges på sykehus, se journalnotat Målsettingen er da god palliasjon og ikke livsforlengende tiltak Ring datter Elisabeth Ved akutt dyspnø eller smerte: 10 mg morfin sc Ved panikk eller uro: 5 mg Dormicum sc Ved dødsralling: 0.3 – 0.6 mg Scopolamin sc Ved kvalme eller delir: 1mg Haldol sc. Ved spørsmål er legens mobil:

17 Livsforlengende behandling
Pasient med samtykkekompetanse: Pasienten velger aktuell behandling Pasient uten samtykkekompetanse: Formodet samtykke avgjør aktuell behandling Døende pasienter: Fagpersonalet beskytter pasienten mot meningsløse tiltak og sikrer god palliativ care

18 TOTAL PAIN TOTAL CARE SJELEN KROPPEN PSYKET SOSIALT

19 Det finnes ingen håpløse situasjoner.
Håpløshet er forutsetningen for håp.

20 Håp – er ikke optimisme Det er ikke overbevisningen om at alt vil ende godt Men bevisstheten om at Noe gir mening Uavhengig av hvordan det ender Vaclav Havel

21 Mening – Victor Frankl Livet har mening/ Kjempende livstro
Skapende Det vi gir til verden gjennom vår skapende evne Opplevende Det vi tar i mot fra verden i form av møter og erfaringer Holdningsmessige Den stilling vi tar til en skjebne vi ikke kan påvirke

22 Kierkegaard Det ultimate paradoks med tanker er at:
Jeg ønsker å oppdage noe som tanker ikke kan tenke

23 Det kommer en tid Når tiden kommer - og den kommer
Skifter vi fra lavere verdimål: Mat, hus, tennis, lek, arbeid, penger Til høyere verdimål: Relasjoner, familie, tro, tvil, holdning

24 Vanskelige samtaler om liv og død:
Etterpå Evaluer dødsfallet! Hva var bra, hva kan vi lære av? Ettersamtaler (uventet/ traumatisk dødsfall, uavklarte spørsmål, mulige konflikter, problemer, spesielle sorgproblemer i familien før, under, etter dødsfallet) Maks 1-2 ettersamtaler hos oss Deretter profesjonell hjelp om nødvendig