Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse. Se også på www.ressurssidene.no

To hovedsjangre Sakprosa Skjønnlitteratur

Sakprosa Innenfor hovedgruppen sakprosa finner vi sjangrer som: Kåseri Essay Biografi og selvbiografi Reiseskildring Annonse Leserinnlegg Utgreiing / argumenterende tekst / resonnerende stil / artikkel Foredrag Tale Møteinnkalling Referat Rapport Søknad Brev Intervju Anmeldelse Reportasje PS! Du finner kort informasjon om disse sjangrene på sidene 240-242 i ”Fra Saga til CD, 10B”.

Skjønnlitteratur Vi har tre hovedtyper innenfor den skjønnlitterære sjangeren: Episk diktning Eventyr Sagn Fabel Novelle Roman Lyrikk Dikt Folkeviser Stev Dramatisk litteratur Drama Hørespill Komedie Tragedie Tegneserie

Sakprosa Argumenterende tekst / resonneremde stil / artikkel En argumenterende tekst skal prøve å overbevise leseren om at bestemte meninger og synspunkter er riktige. Disposisjon: Skriv ned alle tanker om emnet som du kommer på. Senere ordner du momentene dine i riktig/passende rekkefølge.

Sakprosa Argumenterende tekst / resonneremde stil / artikkel Innledning: Presenter emnet som skal diskuteres. Definer/forklar viktige ord og begreper. Orienter kort om hvordan du vil organisere stoffet i teksten. NB! Ikke start med drøftingen allerede i innledningen. Vent med dette til hoveddelen.

Sakprosa Argumenterende tekst / resonneremde stil / artikkel Hoveddel: Drøfting av påstander og begrunnelse for disse. Få gjerne fram synspunkt fra flere sider av saken, og ikke bare dine egne. Dette skaper troverdighet hos leseren. Et avsnitt for hver påstand som drøftes. Begrunn synspunktet ditt. Dette skaper også troverdighet. Det er viktig at du tar deg tid til å utdype hvert eneste argument. Vær forsiktig med å trekke generelle slutninger.

Sakprosa Argumenterende tekst / resonneremde stil / artikkel Avslutning: Oppsummering og konklusjon. Bør ikke være mer enn et avsnitt.

Skjønnlitteratur Fortelling Fortelling er den sjangeren de fleste elever er mest vant til å skrive. Fortellingen er mer fri i formen i forhold til novellen og eventyret. Her står forfatteren mer eller mindre fritt til å fortelle. Man har flere ulike måter å fortelle sitt budskap på ( replikker, skildringer, tankereferater og handlingsreferater ). Se s. 134 i A-boka

Skjønnlitteratur Fortelling Fortellingens inndeling: Velg fortellertype Jeg-person Nærhet. Trenger ikke å være forfatteren. Fortelleren er med. Se s. 128. Tredje person Han, hun, navn. Se s. 127 i A-boka. Fortelleren er ”utenfor”. Velg synsvinkel Indre synsvinkel Vi går mer inn i personen. Handlingen ses gjennom øynene til en eller flere personer i fortellingen. Tanker og følelser. Eks. ”Sult” og ”Jævla postkasse”. Ytre synsvinkel Handlingen ses utenfra. Vi får ikke vite noe om tanker og følelser.

Skjønnlitteratur Fortelling Begynnelse/innledning Tittelen er det første leseren møter. Den vekker interesse og sier noe om handlingen. Viktig å fange leserens interesse. Hvem? Når? Hvor? Ulike typer innledning: Pangstart. Tekst 6 og 7. Vanlig fortellende innledning. Tekst 3. Personskildring. Tekst 9. Miljøskildring. Tekst 1 og 10. Begynn med slutten (=retrospektiv teknikk). Tekst 4 og 5. Spørsmål til leseren. Tekst 11.

Skjønnlitteratur Fortelling Hoveddel: Hva skjer så? Leseren må få lyst til å lese videre. En spenning må lages. Noe kan for eksempel holdes skjult for leseren til helt mot slutten. Ulike typer spenning: Ytre spenning ( F.eks.: Hvem er den skyldige ). Indre spenning ( F.eks. Indre problemer ). Vendepunkt. Handlingen tilspisser seg. Spenningen er til å ”ta og føle på”. Man kan gjerne se for seg en løsning…

Skjønnlitteratur Fortelling Avslutning Etter det siste vendepunktet, så utløses endelig spenningen ved at vi får en løsning på problemet/konflikten i historien. Handlingen roes ned. ”Happy ending” eller …